Milliarder har blitt gitt til fattige land i tiår uten at de har klart å komme seg ut av fattigdom, ifølge Listhaug.
– Det betyr at det er ganske mye bistand som overhodet ikke har hjulpet. Snarere har vi mange eksempler på hvordan bistanden i stedet har bidratt til korrupsjon og feilslåtte prosjekter som har gjort mer skade enn gagn, uttalte hun.
I intervjuet beskriver Listhaug samtidig norsk bistand de siste årene som «en pengefest» der det er pøst ut penger uten tilstrekkelige resultater.
– Hundretusenvis, hver uke!
Utviklingsministeren mener uttalelsene må bunne i svake kunnskaper om bistand og internasjonal fattigdomsbekjempelse og viser til det internasjonale arbeidet for å nå FNs tusenårsmål – som senere er erstattet av de nye bærekraftsmålene.
– Hundretusenvis er løftet ut av fattigdom hver eneste uke, fordi det er jobbet veldig systematisk innenfor ulike sektorer. Det er store målbare resultater, for eksempel innenfor helse-innsatsen der Norge har hatt en veldig sterk rolle, sier Ulstein.
Han peker blant annet på resultater innenfor mødre- og barnehelse.
– Utrolig strenge kriterier
– Billige poenger, sier KrF-statsråden om Frp-politikerens omtale av bistandens bidrag til korrupsjon.
Han mener at norsk bistand ikke går via myndighetsorganer som er å anse som korrupte, og vektlegger at det ikke lenger gis såkalt budsjettstøtte - en bistandsform som var populær for et tiår tilbake og som baserte seg på at mottakerlandene fikk penger i statskassen som de selv kunne prioritere, i kombinasjon med partnerdialog.
– Vi gir ikke bistand til korrupte myndigheter. Det er heller ikke slik at Norge gir budsjettstøtte til myndigheter, som på en måte kunne forsvinne ut. I stedet bruker vi sivilsamfunnsorganisasjoner og andre kanaler, som har utrolig strenge rapporterings- og evalueringskriterier knyttet til seg, sier han.
Norge har løpende analyser knyttet til risiko for korrupsjon og annet misbruk, ifølge statsråden. Han understreker en sterk prinsipiell motstand mot å akseptere økonomiske misligheter.
Nulltoleranse for misbruk
– Det er nulltoleranse for all type misbruk, og pengene blir krevd tilbake igjen. Det avgis gode kvartalsvise gjennomganger av dette. Alt er tilgjengelig for offentligheten, sier Ulstein.
Han viser til at korrupsjon er et tverrgående hensyn og en risiko som skal vurderes i alle typer bistandstiltak som Norge støtter.
– Få om noen områder i offentlig forvaltning er så gjennomevaluert og kontrollert som bistandsfeltet. Samtidig er det få områder som skaper like store og viktige resultater, for eksempel bedre helse og bedre utdanning for millioner av mennesker.
– Strengere enn andre land
– Du viser til nulltoleranse og at penger blir krevd tilbake. Men dette utgjør jo kun en liten promille-andel av den bistanden Norge gir. Er det ikke grunn til å tro at korrupsjonen er en god del større enn dette?
– Når man møter organisasjoner som jobber på bakken er de helt åpne på den risikoen som er der, men det er også et veldig strengt regime for risikovurdering og rapportering. Selv ganske små summer blir innrapportert og tilbakebetalt. Krav om tilbakebetaling betyr ikke en gang at det har vært korrupsjon, men at det er midler som det ikke er gjort godt nok rede for. Norge har også strengere krav enn en del andre land, får vi høre når vi snakker med en del internasjonale organisasjoner. Selv om vi har gode analyser, systemer og rutiner, betyr det selvsagt ikke at korrupsjon ikke kan skje. Men hvis man skal ytre kritikk rundt dette, må det samtidig bygges på fakta.
Granavolden-plattformen
– Fra regjeringen er det tidligere signalisert at man primært vil søke å komme til enighet om budsjettet med Fremskrittspartiet. Sett i lys av kritikken fra Listhaug (som også er Frps finanspolitiske talskvinne og sjef-forhandler, red.anm.), som mener at det «pøses ut bistand», hvordan er utsiktene for å oppnå en slik enighet på dette området?
– Nå er det opp til andre enn meg å ta de forhandlingene og stå i det. Men vi har lagt opp til et budsjett som er vårt budsjett med de prioriteringer som ligger der. Her er det altså veldig klart hva som er regjeringens utgangspunkt. Og dette må samtidig ses i lys av de enorme utfordringene som finnes internasjonalt og den forverra situasjonen som følge av pandemien. En rapport fra Verdensbanken som vi fikk i forrige uke viste at fattigdomsbekjempelsen i verden var satt tilbake med 6 til 7 år.
Utviklingsministeren viser ellers til at enighet om bistandsnivået - 1 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt - er en tydelig del av Granavolden-plattformen.
– Akkurat på det området mener jeg vi står på trygg grunn, sier han.
