Gunnar Bjune er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og har undervist og forsket i global helse i en årrekke – med Afrika som hovedinteresse.
Professoren sier korona-epidemien er bekymringsfull. Men vektlegger at det er grunn til å nyansere katastrofemeldingene som nå tordner ut fra deler av media og bistandsbransjen.
– Bildet vi får i media av Afrika males så dystert, at man gir opp før man har prøvd. Utviklingsministeren har dessverre bidratt til dette, sikkert i håp om at dette skal føre til mer penger til koronainnsats i fattige land, sier Bjune.
Mange observatører har undret seg over at smittetallene i Afrika ikke utvikler seg enda raskere enn hva som har vært tilfelle de siste ukene, og "mørketall" har vært en vanlig forklaring.
4073 mennesker i Afrika er registrert smittet - en økning på 287 fra dagen før, ifølge WHOs rapport per 1. april. 91 er døde så langt (14 mer enn dagen før). Norge har til sammenligning 4447 registrert smittede (+221) og 28 døde.
Botswana, Burundi og Sierra Leone meldte i går om sine første smittetilfeller, henholdsvis 3, 2 og 1.
Bjune viser til at mange afrikanske regjeringer, tross lave tall for registrert smitte, har vært raskt ute med å innføre smittebegrensende tiltak. Tiltak som stengte grenser, stans i internasjonale flyvninger, portforbud er nå vanlig i mange land.
Skjerm flyktningene
Bjune mener det er uheldig hvis bistandsaktører og beslutningstakere blir for pessimistisk i forhold til hva man kan utrette med bistandspengene.
– Afrika er antakelig ikke i en så desperat situasjon som media vil ha det til. Vi bør heller konsentrere innsatsen, sette den inn der den er viktigst, til sårbare grupper, sier Bjune til Bistandsaktuelt.
Som eksempel peker han på flyktninger i leirer. Afrikanske land har flere leirer der det oppholder seg mennesker fra konfliktherjede naboland.
– I flyktningleirer er det helt åpenbart hva man kan gjøre. Dette er en befolkning som er veldefinert og egentlig grei å beskytte mot smitte. Man kan gi dem bedre hygiene, bedre boforhold og samtidig beskytte dem ved å lage et gjerde omkring dem, mens pandemien pågår, mener Bjune.
Professoren presiserer at det må være svært streng kontroll på hvem som går ut og inn i leirene – samtidig som det må testes i stor skala.
Gunnar Bjunes forskning har vært knyttet til helseprogrammer, kontroll med infeksjoner og tuberkulose og opplæring av helsepersonell. I tillegg har han jobbet mye med utviklingsspørsmål og vaksinespørsmål, og har erfaring fra bistand og helsearbeid i blant annet Etiopia og Malawi.
Yngre befolkning
Han mener at Afrika har en fordel, i forhold til for eksempel Europa, på grunn av alders-sammensetningen av befolkningen.
– Det er ikke helt uvanlig i afrikanske land at opp mot halvparten av befolkningen er under 15 år. Siden koronaviruset ser ut til å ramme eldre og særlig de med underliggende sykdommer hardest, vil antallet som får alvorlig sykdom og dør av covid-19 være svært lavt, sier Bjune.
Han understreker likevel at de mange kroniske sykdommene i Afrika, som hiv, tuberkulose og malaria, kan øke risikoen.
– Men dette vet vi ikke nok om. Det vanskeligste er likevel hiv-infeksjon, men der vet vi samtidig at overlevelsen er blitt veldig mye bedre av behandling.
Han sier at det er samme problemstilling rundt tuberkulose og malaria. Men han peker på at malaria har gått mye tilbake de seneste årene.
– Et annet problem er feilernæring og underernæring. Vi vet for lite om hvordan det påvirker immunforsvaret i forbindelse med akkurat dette viruset, sier Bjune og legger til at ernæringsmangel i noen tilfeller har vist seg å gi økt motstandsdyktighet mot visse infeksjoner.
Mindre reising
– En annen fordel for Afrika er at folk reiser mye mindre. Reiseaktiviteten er uhyre lav i forhold til rike land, spesielt de lange reisene over landegrensene.
Han tror utbredelsen av viruset vil gå mye langsommere, fordi folk i mye større grad holder seg nær sitt hjemsted. – Det gir alle de fordelene som norske myndigheter drømmer om for tida.
Professoren mener at treghet i smittespredning vil gjøre det lettere å unngå stopp i vitale samfunnsfunksjoner, overbelastning av helsesystemets kapasitet og smitteforebyggende tiltak som lammer matproduksjonen.
Bjune peker på at helsesystemer er noe helt annet i Afrika enn for eksempel i Norge. – Den avanserte medisinen eksisterer ikke for vanlige folk i Afrika. Den finnes bare for en liten gruppe av rike mennesker.
Selvberging
Global helse-eksperten mener samtidig at økonomien i fattige land er mye mindre sårbar enn rike land, både for selve epidemien og for mottiltakene.
– Vi, i den rike del av verden, er avhengige av å importere komponenter til alt fra mat, til bilindustrien, til mobiler eller til virkestoffer til farmasøytisk industri fra andre land. Når disse linjene brytes, går mye i stå i rike land.
Han påpeker at dette ser annerledes ut i fattige land, der det ofte er en stor uformell sektor bestående av små selvbergingsenheter, og der man har stor erfaring med å takle vanskelige tider og er mindre avhengig av importerte innsatsfaktorer.
– Når vi tenker på Afrika som et kontinent med sult, er det feil, sier Bjune engasjert. – Det er sjelden at du har en reell matmangel nå. Og store hungerskatastrofer har vi ikke sett siden midten av 80-tallet. Unntaket er der det er utløst av en lokal krig, som gjør at alt bryter sammen. Det betyr at det skal mer til for å forstyrre matsikkerheten i Afrika enn i Europa eller USA.
Lærte av ebola
Gunnar Bjune mener at Afrika har en annen fordel:
– De lærte av ebola-utbruddet. Ganske raskt etter at covid-19-sykdommen ble kjent og man skjønte at den kom med internasjonale flygninger, satte de i gang med feberkontroll på de fleste internasjonale flyplassene i Afrika. Det var lenge før de begynte å tenke på dette på Gardermoen. Selv der det ikke fantes mulighet til å teste dem som hadde feber, ble det på tidlige tidspunkter praktisert enkle tiltak som innreisenekt eller karantene.
Mange har hevdet at virus ikke trives så godt i varme, og at det kan være en fordel for land i varmere strøk. Dette mener Bjune er spekulasjoner og for tidlig å si noe sikkert om.
– Men det kanskje aller viktigste for Afrika er at store deler av befolkningen har generasjoners erfaring med å overleve i tider med fattigdom og uår.
Bjune besøkte Mosambiks hovedstad Maputo under borgerkrigen.
– Byen var omgitt av krig på alle kanter, men inne i storbyen klarte de seg ved å dyrke mellom husene. Det var et slags «verandakasse-jordbruk» som holdt liv i dem og fungerte bra.
Campingvogn-isolasjon
Selv lever Gunnar Bjune ganske enkelt og på et lite avgrenset område for tida. Han og kona har flyttet ut i en leid campingvogn utenfor huset deres i Maridalen i Oslo, for å skaffe plass til datteren med familie. Da de kom hjem fra Myanmar – der de var bosatt – var det enklest å putte dem i karantene der mormor og morfar bor.
Bistandsaktuelt treffer ham ved idylliske Maridalen kirke.
Den pensjonerte professoren mener det er bra at noe av den internasjonale bistanden vris mot smitteforebyggende tiltak. Men han håper at pandemi-fokuset ikke må utarte i "svart/hvitt-tenkning" om Afrikas utfordringer i møte med korona.
– Å tenke langsiktig utvikling er fortsatt like viktig, understreker han.
Frivillige informerer befolkningen i slummen Baba Dogo om koronaviruset. Det bor mer enn 2,5 millioner mennesker i slumområder i Nairobi, og mange lever med svært dårlige vann- og sanitærfasiliteter. Kenyanske myndigheter har iverksatt en rekke tiltak for å hindre virus-smitte. Foto: Billy Mutai / SOPA / Shutterstock / NTB scanpix
