*** Artikkelen er per 3. april supplert med intervjuer også fra landsbygda. ***
Kl. 12.30. 26. mars, Kampala: Grønne glasskår fra knuste ølflasker bader i sort motorolje. Noen unge gutter sitter og sover langs en husvegg. Markedsplassen er folketom, butikkene er stengt.
Utenfor den lokale barberen i området Kisugu sitter et titall boda-boda sjåfører. På samme tid i går var de på jobb rundt om i byen. I dag sitter de med rødsprengte øyner, drikker den lokale spriten Waragi og diskuterer presidentens tale til folket.
Det er bare noen timer siden president Yoweri Museveni gjorde det klart for folket at han tar korona-pandemien på fulleste alvor. Umiddelbar stans av kollektivtrafikken var tiltaket som fikk folk til å miste pusten for et øyeblikk: «Hvordan skal landet gå rundt uten busser, taxier og boda-bodas (motorsykkel-taxi, red. anm.)?!»
Over natten ble hundretusener ugandere arbeidsledige.
Slått av soldater
Vare-transport er nå eneste mulige inntekt for Kampalas titusener av boda-boda-sjåfører.
– Jeg har kone og barn å forsørge. Jeg har lån, husleie og ingen sparepenger. Jeg tør ikke å tenke på hvordan dette skal slutte, sier Joseph Ngirumpatse som har kjørt boda-boda i flere år.
Selina Namuli sitter med naboen og deres barn utenfor hjemmet i området Kisugu. Namuli som er alenemor forsørger familien ved å selge te og chapati inne i byen. Nå som kundene er få og kollektivtrafikken er stoppet har hun ingen inntekt. I slumområder der hun bor har majoriteten mistet jobben siden koronakrisen startet.
Like ved huset hans bor Selina Namuli. I dag tidlig dro alenemoren på jobb for å selge te og chapati inne i byen, men måtte returnere igjen - etter å ha blitt slått av soldater.
– Jeg fikk bank fordi jeg brukte en boda-boda. Jeg vet at offentlig transport er forbudt, men hva skal jeg gjøre? Kommer jeg meg ikke på jobb får barna mine ingen mat, sier Namuli.
Det er rundt to uker siden ugandiske myndigheter registrerte den første personen smittet med covid-19-viruset. I dag er det offisielt 33 smittede i landet og myndighetene har innført en rekke tiltak for å stoppe spredningen.
Skyhøye priser
I dag er alle landegrenser stengte. Skoler, universiteter, kirker, utesteder, sportsarenaer og kultursenter holder stengt. Markedsplassene er kun åpne for de som selger mat, og for den som bryter «karantenebestemmelsene» venter to måneders fengsel.
– Det er riktig å innføre strenge tiltak for å stoppe spredningen av viruset, men for de fattige blir disse reglene umulige å følge, sier Innocent Mugisha som er lokal leder i området Kisugu.
En mann står midt i gaten i Kampala sentrum og selger ansiktsmasker og informerer folk om farene med korona med hjelp av en megafon.
På markedet i Nakassero midt i Kampala sentrum er det vanligvis så folksomt at det er er nesten umulig å ta seg frem. Nå sitter selgerne på hver sin plass og må vente lenge på kunder.
Aisha Namuddu har fast plass på et gatehjørne der hun selger frukt. Før korona-krisa kjøpte hun en sekk pasjonsfrukt for 300 000 shilling (rundt 800 kr) Nå må hun betale 450 000 (rundt 1200 kr) for den samme.
– Prisene øker dag for dag og kundene uteblir. Det er en umulig situasjon, men jeg har ikke noe annet valg enn å fortsette jobben, sier Namuddu.
President Museveni har innført forbud mot å øke prisene og truer med konsekvenser for de som ikke følger reglene.
En sikkerhetsvakt fra myndighetene sjekker temperaturen på folk ved inngangen til bussterminalen Namayiba i Kampala sentrum.
Tross restriksjonene fortsetter prisene på enkelte dagligvarer å skyte i været. 500 gram salt har steget fra rundt 800 shilling til 3000. Et kilo sukker, som tidligere kostet rundt 3000 shilling, er nå oppe i 5000. Kiloprisen på bønner er doblet.
– I krisetider er det alltid folk som utnytter den sårbare situasjonen ved å øke prisene. Mens prisen på olje synker i resten av verden, er det mer sannsynlig at den øker i Uganda, sier Douglas Olum, som er journalist og masterstudent.
Stopp i kinahandel
I et hjørne av markedet sitter Ali Twaibu og sorterer sine produkter. Han har investert pengene sine i naturmedisiner som han importerer fra Tanzania. Nå er grensene stengt og han får ingen produkter levert.
– Jeg er aleneforsørger til mine fire barn. Blir denne krisen langvarig, så har jeg ikke produkter å selge. Jeg har verken sparepenger eller andre jobber jeg kan gjøre, sier han.
Ali Twaibu selger naturmedisiner på markedet i Nakasero. Produktene er importert fra Tanzania og nå som grensene er stengt er han redd at han må stenge butikken.
Et stykke fra markedet i Nakasero ligger en lang rekke med butikker. Her selges alt fra tekstiler, klær, til elektronikk og byggemateriell. Produktene kommer hovedsaklig fra Kina, som er Ugandas viktigste handelspartner. Små og mellomstore bedrifter, som utgjør rundt 13 prosent av Ugandas økonomi, handler hovedsakelig med Kina. I kjølvannet av koronakrisen har all handel opphørt.
Bintom Electronics er en av butikkene her. Den lille forretningen selger høyttalere, mikrofoner og annet relatert til musikkindustrien. Alt er importert fra «verdens største fabrikk».
– Jeg har mistet 95 prosent av kundene mine, og jeg får ikke lenger produktene levert siden grensene er stengt. Nå blir jeg nødt til å stenge butikken, sier butikkeieren til Bistandsaktuelt.
Turistnæringen sliter
Relativt sett har Afrika blitt nokså forskånet fra både stor spredning av koronaviruset og høye dødstall frem til nå. Den 28. mars var det totalt 605 314 registrerte smittede på global basis, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Bare rundt 3200 av dem er i Afrika.
Avisforsider på en gate i Kampala sentrum. Mediene har rapport utelukkende om koronautbruddet i ukesvis.
Ekspertene har ikke klart å finne et tydelig svar på hvorfor tallene er så lave på kontinentet. Noe de derimot vet med sikkerhet er at de økonomiske konsekvensene av pandemien kan bli enorme.
Turismen, landbruket, transportsektoren, olje-, og gruvedrift, er noen av mange sektorer som allerede er blitt preget av krisen.
I Uganda utgjør turismen 7,7 prosent av landets BNP og industrien engasjerer rundt 700 000 mennesker. Stengte grenser og retningslinjene om sosial distansering har rammet hoteller, reisebyråer og turistguider.
– Vi har bare rundt 25 prosent belegg på hotellet nå, og for perioden mars-april anslår vi et tap på rundt 700 000 dollar (rundt 7,3 millioner kroner) bare i antall avbestillinger, sier Jean-Philippe Bettencourt, daglig leder ved Hotel Sheraton i Kampala til den nasjonale avisen New Vision.
Det statlige Uganda Wildlife Authority sier at de har mistet 80 prosent av sine inntekter de siste månedene. Den største summen kommer fra salg av billetter for å se de unike fjellgorillaene. Bare det gir 80 000 dollar minus i kassaen per dag, ifølge nettstedet Gorilla Tracking Uganda.
Slutt på roser fra Øst-Afrika
En næring som har fått en ekstra hard smell er spill- og bookmakerbransjen. Da de internasjonale fotball-ligaene kansellerte sine kamper måtte utallige spillehaller på kontinentet stenge dørene.
Hardest rammet er Øst-Afrika, der nesten alle spillehaller er stengt.
– Salgsmessig har vi tapt omtrent 99 prosent, sier Ivan Kalanzi, som representerer nettstedet GAL Sport Betting, ifølge Africanews.
Listen over næringer og sektorer som sliter er uendelig. Blomsterindustrien er enda et eksempel. I Kenya går nær en million mennesker en usikker fremtid i møte. Landet er Afrikas største eksportør av roser. Fire av fem Valentin-roser i Norge kommer fra det østafrikanske landet.
– Vi har tapt 20 millioner shilling (rundt to millioner kroner) hver dag på grunn av koronavirusutbruddet. Det er et enormt stort beløp som gjør det veldig vanskelig for oss å operere, sier Clement Tulezi, administrerende direktør ved Kenya Flower Council.
I nabolandet Uganda har blomstereksporten gått ned med 90 prosent og majoriteten av de rundt 10 000 ansatte risikerer å miste jobbene sine.
Behov for krisepakker
Før korona-viruset begynte å sette spor internasjonalt, anslo Det internasjonale pengefondet (IMF) at seks av verdens ti raskest voksende økonomier i 2020 ligger på det afrikanske kontinentet.
Nå peker vekstkurven for Afrikas økonomi i feil retning, og veksten har sunket fra 3,2 prosent i februar til 1,8 prosent i mars, ifølge tall fra FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA). De kommende månedene ventes lavere tall enn noensinne.
Markedet Nakasero i Kampala sentrum dagen før det ble forbud mot kollektivtrafikk. De fleste selgerne i dette område melder om store inntektstap som følger av krisen. Utallige har mistet jobbene.
Utenlandske investorer har trukket 83 milliarder dollar fra fremvoksende markeder siden krisen startet. Det er den største kapitalutstrømningen som noen gang er registrert.
Oljeeksporterende nasjoner i Afrika forventes å tape rundt 65 milliarder dollar (680 milliarder kroner) som følge av svikt i etterspørsel og lave priser. Bare oljelandet Nigeria vil miste mellom 14 og 19 milliarder dollar i oljeinntekter.
Inntektstap i utviklingsland forventes å overstige 220 milliarder dollar, og halvparten av Afrikas befolkning kan bli arbeidsledige, ifølge en pressemelding fra FNs utviklingsprogram denne uka.
«Denne pandemien er ikke bare en helsekrise. For store deler av verden vil pandemien etterlate dype, dype arr», sier Achim Steiner, sjef for FNs utviklingsprogram, ifølge samme pressemelding. FN-programmet har nå bedt om 500 millioner dollar (drøyt fem milliarder kroner) for å hjelpe verdens sårbare.
Afrikanske finansministre har også bedt om en massiv «redningspakke» for å hjelpe de allerede hardt rammede økonomiene på kontinentet. «Afrika trenger enorme og umiddelbare tilleggsressurser på 100 milliarder dollar for umiddelbar respons…» står det i søknaden som ble adressert til blant andre IMF, Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken.
Rom for innovasjon
Koronapandemien har lagt en mørk skygge over verden, men noen har funnet nye muligheter midt i krisen.
– Selv om vi nå sliter med å bekjempe pandemien, så er dette en fin tid til å reflektere over hvordan vi handler og driver business, sier Evans Okech, leder av Kino Capital Group Ltd. Firmaet spesialiserer seg på digitale betalingsløsninger, og krisen har gjort godt for bedriften.
Hjemmekarantene og sosial distansering har gjort en rekke mobilapper populærere. Videokonferanse-appen Zoom ble mellom februar og mars lastet ned 17 millioner ganger (en økning på 1270 prosent), ifølge avisen Telegraph.
I Kampala er det mange som ser lys i pandemiens mørke. Nå florerer mange nye produkter på hovedstadens gater. Yawe Diriisa selger vanligvis mobilprodukter på markedet Aweeno i byen. Siden krisen startet har han tidoblet sin inntekt.
– Mobilbusinessen går tregt om dagen, men desto flere kjøper ansiktsmasker, sier Dariisa. Ifølge selgeren gir de rundt 200 maskene han selger per dag en daglig inntekt på cirka en million shilling (2700 kroner).
– Vi vil dø av sult!
Kampalas gater har aldri vært så folketomme som nå. «Det er som en ferieby. Nyt det så lenge det varer», kommenterte en utlending bosatt i Uganda i et forum på Facebook.
Den påstanden er det mange med en trygg økonomi som er enig i. For Ugandas mange fattige kan korona-krisen likevel bety at familien går sulten til sengs. For hundretusener i Kampalas slumområder er oppfordringen om sosial distansering og god hygiene umulig å følge.
– Ingen aner hva fremtiden venter, sier Innocent Mugisha som er ute for å kjøpe seg ansiktsmaske i området Kibuli. En maske koster mellom 2-10 000 shilling (rundt 6-28 kroner) og på en dag selger butikken i gjennomsnitt 200 stykk.
Politistyrkene på gatene er flerdoblet for å sørge for at ingen bryter bestemmelsene, men når folk ikke har mat blir regler uvesentlige.
– Tar de fra oss jobbene, kommer vi til å streike, sier Joseph Kibuuka som kjører lokal taxi (matatu).
– Gir myndighetene ingen støtte til de fattige, vil mødre bli tvunget til prostitusjon, sier firebarnsmoren Aisha.
– Å la folk gå sultne er livsfarlig. Vi vil snart se en drastisk oppgang i antall ran og drap, sier boda boda-sjåfør Clovice.
Det råder frykt, frustrasjon, rykter og mange myter rundt korona-krisen i Kampalas gater. Folk er redde for hva som vil skje om de blir syke, men mest av alt frykter de for familiens fremtid.
– Ingen aner hva fremtiden venter. Det eneste jeg vet er at vi ikke vil dø av viruset her til lands. Det er sulten som kommer til å ta livet av folk, sier Innocent Mugisha fra området Kisugu.
- Oppdatering: President Museveni med ny informasjon til folket mandag 30. mars: Det er innført forbud mot private biler, portforbud fra kl 19. over hele landet og forbud mot grupper større enn fem personer. I tillegg ga han beskjed om at han vil identifisere personer som trenger mat med sikte på hjelp. Derimot varsler han straff for opposisjonen og andre dersom de skulle finne på å gjøre det samme. Enhver som deler ut mat vil bli anklaget for drapsforsøk.
Bøndene påvirkes av transport-kutt
Koronautbruddet og myndighetenes forebyggende tiltak preger ikke bare folk i storbyen. Direktivene fra myndighetene gjelder for hele landet. I Uganda bor rundt 70 prosent av befolkningen på landsbygda.
– Bøndene driver nå med dyrking av jorda, og er ikke preget av situasjonen på samme måte som inne i storbyen. Det som påvirker bøndene mest er mangel på transport av jordbruksprodukter og syketransport, sier Wilfred Nyeko, som jobber ved myndighetenes distriktskontor i Kitgum, i nord-uganda.
Han er leder for en responsgruppe som er blitt etablert for å informere og veilede folk i forbindelse med koronakrisen.
– Vi har distribuert noen motorsykler til hvert distrikt som kan brukes i krisesituasjoner, sier han til Bistandsaktuelt.
– Myter skaper misforståelser
– Den største utfordringen er de mange mytene rundt pandemien som skaper misforståelser. Vi prøver å få folk til å følge reglene om sosial distansering. Mens mange er flinke, er det de som mener at koronautbruddet er altfor langt borte til at det kan ramme dem, sier Nyeko.
I landsbyen Mucwini i nord-Uganda går David Omara på jobb på sin jordeiendom, slik som han alltid har gjort. Han og familien driver med kommersielt jordbruk. Nå har koronakrisen endret hverdagen hans.
– Vi produserer melkeprodukter og dyrker grønnsaker som vi transporterer og selger inne i byen. Nå som myndighetene har innført restriksjoner på transport, har salget opphørt. Siden butikkene nå er stengt, har bønder heller ingen tilgang til produkter som de trenger for å opprettholde driften. Nå må vi bare være tålmodige og håpe at det blir bedre tider snart, sier Omara.
Jobber med løsninger
Myndighetene er i dialog med banker, finansinstitusjoner og en rekke selskaper for å komme frem til løsninger som kan virke lindrende for folk i en økonomisk krisetid.
«Du kan ikke ta folks eiendommer når de ikke jobber. Vi kommer til å engasjere banker med utstedelse av lån», sa president Museveni i en av sine taler til folket.
Myndighetene er også i kontakt med de nasjonale vann- og strømselskapene for å diskutere løsninger som kan redusere den økonomiske byrden for folket. For å oppfordre folk til å bruke digitale betalingsløsninger istedenfor kontanter har teleoperatører nå redusert transaksjonsgebyrene.
Flere bedrifter tar også grep for å hjelpe. SafeBoda er en av de. Firmaet, som er et samarbeid mellom næringslivsgründere og boda-boda-sjåfører, har innført gratis hjemkjøring av varer. Det er til hjelp både for undersysselsatte sjåfører og for kunder som trenger varer.
