Sentralt i Afrika finnes noen av klodens minst utviklede land. Her lever store deler av befolkningen i dyp fattigdom, og tilgang til helsehjelp er svært begrenset. For veldig mange finnes det rett og slett ikke et tilbud. Og nå har koronaviruset ankommet.
Tsjad og Den sentralafrikanske republikk er blant landene som scorer lavt på FNs levekårsindeks. Begge har åtte korona-smittede, men ifølge FN-rapporten Global Humanitarian Response Plan: Covid-1 kan viruset ramme de to nabolandene hardt.
«Covid-19 truer menneskeheten», heter det i rapporten der FNs generalsekretær Antonio Guterres påpeker at internasjonal solidaritet er essensielt for å bekjempe viruset: «Verden er ikke sterkere enn det svakeste helsesystemet».
Ikke bemanning, ikke utstyr
– Om pandemien treffer oss hardt, har vi ingen sjanse. Vi mangler utstyr og vi mangler helsepersonell om dette eskalerer, sier Oumaima Mahamat Djarma når Bistandsaktuelt snakker med henne på WhatsApp til N'Djamena. Hun er overlege på Farcha-sykehuset i Tsjads hovedstad, spesialist på smittsomme sykdommer og har akkurat fullført sin doktorgradsavhandling.
Nå er hun i tillegg hyret inn av myndighetene for å bidra i den nasjonale ekspertgruppen som er nedsatt for å takle viruset.
Djarma forteller at åtte personer er bekreftet smittet i N´Djamena.
– Vi tester kun de med klare symptomer, ford vi har så få test-kits. Vi frykter derfor at de reelle smittetallene er høyere.
Ekstrem fattigdom gjør at befolkningen i Tsjad er spesielt utsatt, ifølge FNs humanitære responsplan. Epidemier som kolera og meslinger, samt underernæring gjør situasjonen bekymringsfull. Djarma forteller at Tsjad har en relativt ung befolkning.
– Men mange har sykdommer som gjør at de er i risikogruppen for å bli alvorlig syke av korona. I Tsjad har disse svært liten sjanse for å overleve om de skulle smittes.
Et dårlig rustet helsevesen og mangel på tilgang til gode vann- og sanitærfasiliteter, gjør det ekstra krevende å stoppe koronautbruddet i Tsjad, heter det i rapporten. Djarma forteller at Farcha-sykehuset foreløpig har nok smittevernutstyr – men kun syv pustemaskiner:
– Og personalet er ikke opplært i håndtering av pasienter som må isoleres. I tillegg har de mange dødsfallene blant helsearbeidere i andre land gjort noe med stemningen. Mange ansatte er redde for selv å bli smittet, sier Djarma.
I hele Tsjad – med minst 16 millioner innbyggere – finnes kun 19 pustemaskiner. I tillegg til de syv på det offentlige Farcha-sykehuset, har privatsykehuset Hôpital de la Renaissance tolv respiratorer.
– Om antallet alvorlig syke øker har vi et problem, sier Djarma.
Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak, inkludert portforbud. Tsjad har allerede stengt grensene og lagt ned forbud mot kommersielle flyvninger. Ifølge FN-rapporten kan de ulike tiltakene bli svært utfordrende, med økt arbeidsledighet som resultat.
Djarma sier befolkningen i det sentralafrikanske landet er delt i spørsmål om koronaviruset.
– De fleste ser ikke alvoret, og overser hygienerådene fra myndighetene. Mange har nok med å få endene til å møtes. Det er enorm fattigdom her, mange lever for under én dollar dagen.
– Andre har fått med seg hvordan situasjonen nå er i Italia og Spania – og frykter for hva som kan skje.
Tsjads myndigheter har iverksatt strenge smitteverntiltak. På markedet i N´Djamena er det nå langt færre mennesker enn vanlig. Foto: Voudmaissou Zonwarna
Djarma mener pandemien allerede har en enorm påvirkning på Tsjads økonomi, og sier det kan få katastrofale følger dersom viruset rammer bredt i Tsjads befolkning.
– Om vi ikke tar viruset på alvor, kan dette bli en massakre. Det er derfor ekstremt viktig at vi får folk til å følge hygienerådene, at vi klarer å identifisere og isolere smittede – slik at vi kan bryte smittekjeden. Men vi må ha hjelp, sier Djarma.
En tredjedel av befolkningen i Tsjad trenger humanitærhjelp allerede før koronaviruset har rammet for alvor. Mennesker som lever med dårlige sanitærforhold og lite mat, er spesielt utsatt for å bli syke av koronaviruset, ifølge den ferske FN-rapporten. Alt dette er relevant i en rekke utviklingsland i Afrika, også i Tsjads naboland:
Tre pustemaskiner, fem millioner
Den sentralafrikanske republikk er landet der Air France så vidt slipper av og henter passasjerer før de flyr videre, der det kun er 16 bensinstasjoner – og ingen banker utenfor hovedstaden. Med åtte registrert smittetilfeller, hvorav en er en kjent popstjerne, begynner sentralafrikanere nå langsomt å ta inn over seg at koronaviruset kan ramme også dem.
Sentralafrikanske helsemyndigheter tar medisinsk sjekk av alle som krysser elva fra nabolandet DR Kongo. Til tross for at grensen egentlig er stengt, kommer det stadig reisende til Bangui. Foto: Florent Vergnes / AFP / Bistandsaktuelt
Etter at myndighetene iverksatte smitteverntiltak, er grensene stengt, drosjer og minibusser må redusere antall passasjerer – og ansamlinger på mer enn femten personer er forbudt. På det største markedet i hovedstaden, er det nå høyere priser og færre folk enn normalt – men foreløpig merkes viruset mest på lommeboka.
– Det har kommet færre hit etter at presidenten iverksatte restriksjonene. Vanligvis tjener jeg rundt hundre franc om dagen, men i dag solgte jeg bare et par sko. Det betyr et inntektsfall på 80 prosent, sier skoselger Ghislain.
Priscilla, som selger kokospalmeblader like bortenfor, bekrefter at handelen har bremset opp.
– Folk er redde for koronaviruset, den usynlige sykdommen, sier hun.
Da FNs Covid-19-rapport gikk i trykken sist uke, fantes det kun 100 test-kits og 14 sykehussenger for koronapasienter i hele landet. Og ifølge rapporten har Den sentralafrikanske republikk kun tre pustemaskiner til nær fem millioner mennesker.
Skohandleren på markedet i Bangui sier han merker effekten restriksjonene. Få kunder har ført til et inntektstap på 80 prosent. Foto: Florent Vergnes / AFP / Bistandsaktuelt
Til sammenligning vil Norge – med omtrent like mange innbyggere – om kort tid ha mer enn 1000 pustemaskiner og 1000 nød-respiratorer. Men det finnes uansett ingen leger utenfor hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk:
Myndighetene kontrollerer bare 30 prosent av landet der fjorten væpnede grupperinger kniver om makt, mens 13 000 FN-soldater forsøker å håndheve lov og orden med vekslende hell.
– Koronaviruset kan spre seg lynraskt i Den sentralafrikanske republikk. Og med tre respiratorer fordelt på fem millioner mennesker kan dette bli katastrofalt, sier David Manan.
Bistandsaktuelt snakker med Flyktninghjelpens landdirektør på telefon til hovedstaden Bangui. Ifølge FNs ferske Covid-19-rapport, må humanitære organisasjoner bli en del av løsningen for mange av de minst utviklede landene. En del hjelpearbeidere fikk plass på et fransk militærfly ut fra M´Poko flyplass i Bangui sist uke, men David Manan har tenkt til å bli.
– Vi er her som hjelpearbeidere. Om vi drar, hvem skal da støtte noen av verdens mest sårbare mennesker? spør Manan.
«Corona! Corona!»
Tre respiratorer er ekstremt lite til en befolkning på nær fem millioner mennesker, men som i Tsjad, mangler Den sentralafrikanske republikk også både smittevernutstyr og utdannet helsepersonell.
– I Norge har dere sikkert et håp om at helsevesenet skal takle denne krisen. Her er det annerledes: De aller fleste har ikke tilgang til gode vann- og sanitærtjenester. Folk dør av diaré, av malaria eller tyfoidfeber – hver dag. Og 70 prosent av helsetjenestene utføres av hjelpeorganisasjoner. Helsevesenet her vil ikke takle et stort virusutbrudd, sier Manan.
Ifølge Bistandsaktuelts kilder ser mange i Bangui på viruset som noe utlendinger har brakt inn. Også FNs koronarapport peker på at økt fremmedfrykt bidra til en oppblomstring av vold i det konfliktherjede landet.
«Corona, Corona!» er tilrop flere er blitt møtt med på gata i Bangui den siste uka.
– Også våre ansatte har opplevd det. Foreløpig er det slik at syv av de åtte påviste koronatilfellene har kommet fra utlandet – og dét vet folk. Så hjelpearbeidere, spesielt hvite, har opplevd truende situasjoner. Det kan bli utfordrende om befolkningen snur seg mot oss, så dette er noe vi følger nøye med på, sier Manan.
Havna i Bangui, der det vanligvis yrer av liv, er tomt for mennesker og båtførerne er uten oppdrag. – Det er stille her nå, for grense til Kongo er stengt, sier Martial som lever av å frakte folk over elva. Foto: Florent Vergnes / AFP / Bistandsaktuelt
2,2 millioner mennesker har allerede behov for humanitær hjelp i det konfliktherjede landet.
Myndighetenes koronarestriksjoner gjør at sivile ikke får forlate Bangui nå, men Flyktninghjelpens landdirektør forteller at hjelpeorganisasjoner foreløpig får bevege seg ut på landsbygda.
– Det er ingen smitte utenfor Bangui, men hvor lenge vi får reise ut i felt vet vi ikke. Vi er fullt klar over at det er en risiko for å spre smitte til isolerte områder, så vi – og alle andre hjelpeorganisasjoner – har iverksatt strenge tiltak for å hindre det.
Han forteller at halvparten av de internasjonalt ansatte nå må jobbe hjemmefra, fordi de var ute av landet, hjemme på permisjon, da koronaviruset rammet internasjonal flytrafikk.
– Det er ikke mulig å reise til Bangui, så det blir mer jobb på de av våre ansatte som er i landet. Foreløpig påvirkers ikke vårt nødhjelpsarbeid – men det vil det, dersom dette blir langvarig eller vi ikke lenger får reise ut i felt, sier Manan.
- Les også: Slik når de fram til de mest sårbare eller Der ekstremvær rammer hardest
Han mener Den sentralafrikanske republikk nå står i en ekstremt krevende situasjon.
– Som humanitær aktør er vi forberedt på det meste – for vi jobber i noen av verdens mest sårbare og farlig områder – men heller ikke vi er forberedt på dette. Ingen av oss vet hvordan dette vil gå.
– Men det er helt sikkert at land som Den sentralafrikansk republikk nå trenger hjelp for å takle krisen.
For å hindre katastrofe, trengs det en humanitær luftbro med medisinsk utstyr og medisinsk personell, mener Manan.
– For om vi venter til landene med svake helsesystmer rammes hardt, vil det være for sent.
Restriksjoner som følge av koronaviruset kan ha en ødeleggnde effekt på den lokale økonomien, ifølge FNs ferske koronarapport. Kassaï-markedet i Bangui er vanligvis fullt av liv. Nå er det nesten helt tomt. Foto: Florent Vergnes / AFP / Bistandsaktuelt