– Vi er ekstremt bekymret for alle de som nå ikke får skolemat. For veldig mange er dét dagens eneste måltid, sier Verdens matvareprograms (WFP) Carmen Burbano.
Bistandsaktuelt snakker med direktøren for FN-organisasjonens skolematprogram på videolink til Roma. Burbano sier hun føler på en angst der hun sitter på hjemmekontoret i Italia – et av Europas hardest rammede land.
– Men det er veldig mange som vil rammes mye hardere av dette viruset enn oss. WFPs oppdrag må fortsette selv om resten av verden nå har stoppet opp.
Millioner mister ernæringsrik mat
Ifølge Verdens matvareprogram står 365 millioner barn nå uten et daglig skolemåltid. Tallet inkluderer land som Sverige, Finland og Storbritannia – men også en rekke utviklingsland:
Ifølge WFPs oversikt (se det interaktive kartet nederst i denne saken) står nær tre millioner barn uten skolemat i Bangladesh, 1,8 millioner i Afghanistan og vel fire millioner i Venezuela.
Bortsett fra Vest-Sahara, Den sentralafrikanske republikk og Eritrea – land det ikke finnes slik statistikk for – er nær alle afrikanske land oppført i WFPs liste:
I Egypt står 11 millioner barn nå uten et daglig skolemåltid, og i Nigeria er tallet 9 millioner, men Verdens matvareprogram sørger for et daglig skolemåltid til vel 11 millioner barn, i femti land verden rundt.
Norges utviklingsminister viste også til skolemat-utfordringen da han sist uke ble intervjuet av Bistandsaktult om koronakrisen og de minst utviklede landene.
– Når millioner nå holdes hjemme, mister de dette ernæringsrike måltidet. Mitt spørsmål blir da: hvordan kan vi bidra til å holde dette i gang? sa Dag-Inge Ulstein.
Strenge smitteverntiltak
Allerede i januar meldte WFP at 45 millioner mennesker i det sørlige Afrika var truet av hungersnød. Den gang var tørke den store bekymringen, men det var før noen for alvor hadde begynt å snakke om at et virus også kan få en enorme konsekvenser for mat-tilgjengeligheten på det afrikanske kontinent.
Ingen vet eksakt hvordan koronaviruset vil ramme noen av klodens mest sårbare mennesker, men det mangler ikke på advarsler: En lang rekke utviklingsland har iverksatt strenge smitteverntiltak, og nå varsler WFP at millioner av barn ikke får skolemat fordi skoler er helt eller delvis stengt.
Det er bekymringsverdig, ifølge FN-organisasjonen som fremholder at nær 11 millioner barn – som vanligvis mottar skolemat gjennom WFP – nå ikke får tilgang til dagens viktigste og ofte mest næringsrike måltid.
– Skolematen er en livline for veldig mange barn. Når skolene nå er stengt, rammes både barna og familiene deres hardt, sier Burbano.
Hun forklarer at et barns skolemåltid for mange er svært viktig for familieøkonomien. FN-organisasjonen mener det kan handle om så mye som ti prosent av en families inntekt – per barn.
– Om en familie har flere barn på skolen, kan man gange dette med antall barn i familien som nå ikke får skolemat. Det sier seg selv at dette blir krevende for veldig mange familier. Om koronakrisen også har påført foreldrene et inntektstap, kan effekten bli katastrofal, sier Burbano.
- Les også: «Mange barn vil miste et helt skoleår»
Ingen fly-dropp av skolemat
Hun sier det jobbes med løsninger som kan minimere effekten av krisen:
– Når skolen ikke lenger er et samlingspunkt, må vi finne nye steder å drive distribusjon. Det kan bety hjemlevering, matkuponger, kontantbistand eller ved å sette ut mat på pick-up-points.
– Betyr situasjonen at dere også vurderer løsninger som fly-dropp av skolemat?
– Vi har foreløpig ikke vurdert det. Men det er helt klart at dette vil bli et krevende arbeid i mange av de vanskeligst tilgengelige områdene. Vi jobber nå for å finne løsninger som kan sikre at barna fortsatt skal motta støtten de så desperat trenger mens skolene er stengt.
– Mange av de mest sårbare bor på landsbygda. Konkret, hvordan skal dere hindre at WFP-ansatte ikke bidrar til smitte?
– Det er en bekymring, men vi har gjennomgått alle våre rutiner og iverksatt strenge hygiene- og smitteverntiltak. I tillegg har vi redusert antall medarbeidere ved distribusjonssteder for å minimere menneskelig kontakt, og de av våre ansatte som må ut i felt har fått klare instruksjoner om å holde avstand.
Burbano trekker fram noen av tiltakene WFP alleerede har iverksatt:
- I flere land, inkludert Angola – og i flyktningleirene rundt Cox´s Bazar i Bangladesh – har FN-organisasjonen begynt å distribuere doble matrasjoner for å minske menneskelig kontakt.
- I Elfenbenskysten har WFP delt ut hjemme-rasjonering til elevene.
- I Afghanistan har WFP begrenset antall mennesker på distribusjonssteder, utplassert håndvask-stasjoner og gitt folk informasjon om hygienetiltak.
- I Zimbabwe har FN-organisasjonene økt antallet distribusjonssteder for å hindre at store folkemengder samles for å få utdelt mat.
- I Somalia, der WFP samarbeider med 1600 forhandlere og bruker biometri i matutdelingen, vurderer FN-organisasjonen nå alternative metoder for matutdeling. Biometri kan f.eks være person-identifisering ved fingeravtrykk – en potensiell smittekilde.
I landsbyen Muona, sør i Malawi, sliter folk fortsatt med å få nok mat på bordet etter at syklonen Ida ødela avlinger. Nå får folk her kontant-bistand gjennom Verdens matvareprogram. Som et forebyggende tiltak mot koronaviruset får folk komme til utdelingssteder i små grupper, og blir bedt om å holde avstand. De lokalt ansatte som har ansvaret for distribusjonen bruker beskyttelsesmasker og hansker. Foto: Badre Bahaji / WFP
Ingen garantier, nå
Burbano forteller at WFP nøye overvåker hvordan ulike covid-19-tiltak kan skape forstyrrelser i mat-forsyningskjeder, om folk har tilgang til markeder.
– Vi utvider nå bruken av ulike verktøy for overvåkning av matsikkerhet, som det telefonbaserte mVAM-systemet som samler og deler data fra ulike regioner.
– Kan WFP garantere at de nær elleve millioner barna som nå ikke får dagens viktigste måltid vil motta næringsrik kost gjennom koronakrisen?
– Vi jobber veldig hardt for at vi skal klare det, men det skjer naturligvis ikke automatisk. Det er ikke mulig å gi slike garantier slik verdenssituasjonen er nå.
– Men hva skjer om barna som er helt avhengige av skolematen, ikke får mat?
– Vårt mål nå, er at disse barna skal få næring – slik at vi ikke havner i en situasjon der vi ser sult. Vi håper vi skal nå disse barna ved å ta i bruk andre av våre distribusjonskanaler, sier Burbano.
Langsiktige konsekvenser?
Hun er mer bekymret for de langsiktige konsekvensene av koronakrisen:
– Før denne krisen inntraff lå vi bak skjema på en rekke områder for å nå FNs bærekraftsmål. Denne situasjonen vil helt klart påvirke det langsiktige utviklingsarbeidet. Den økonomiske nedgangen mange land vil oppleve kommer til å påvirke ulike myndigheters vilje og muligheter til å satse på for eksempel helse og utdanning, sier Burbano.
– I mange land der WFP har prosjekter, levde veldig mange mennesker allerede under stort press. Koronakrisen legger selvfølgelig et ytterligere press på allerede sårbare befolkninger, så jeg tror også denne krisen vil tvinge oss til å tenke nytt om hvordan vi må jobbe smartere for å nå bærekraftsmålene.
– Nå skal dere nå sårbare barn som er i en enda vanskeligere situasjon enn de allerede var. Betyr det at det blir dyrere å få frem næringsrik mat til det enkelte barn, for eksempel i Tsjad eller i nordøstre Nigeria?
– Foreløpig nok mat
– Våre analyser viser at det foreløpig finnes mat i markedene. Utfordringen for verdens fattigste er hvordan de skal få tilgang til maten – og hvordan de skal kunne betale for den, sier Burbano.
Skolematdirektøren kan altså ikke svare på om situasjonen vil gjøre WFPs operasjoner dyrere, men i et epostsvar fra WFPs kommunikasjonsavdeling heter det at det nå jobbes intenst for å sikre at 87 millioner mennesker WFP hadde planlagt å hjelpe i år, får støtte gjennom koronakrisen:
«WFP ber nå til alle partnerland om å fremskynde lovede bidrag på 1,9 milliarder amerikanske dollar, slik at det kan ytes hjelp til sårbare samfunn de tre neste månedene», heter det fra Verdens matvareprogram, som også ber sine finansielle partnere om å gjøre midlene fleksible – fordi dét gjør hjelpeorganisasjonen i stand til å «å reagere raskt og dynamisk på Covid-19-pandemien».
Carmen Burbano sier innsatsen nå innrettes mot et scenarie der veldig mange mennesker vil ha mindre mat på bordet i tiden fremover.
– Vår største bekymring er at de nær 90 millioner menneskene vi hadde planlagt å yte hjelp til i år, skal få mat-støtte. Vår frykt er at enda flere skal trenge hjelp med denne krisen. Det er derfor ekstremt viktig at vi som kan, hjelper de som vil rammes hardest i denne krevende situasjonen.
- Her kan du klikke på WFPs interaktive kart for å se hvordan koronakrisen påvirker FN-organisasjonens skolematprogram i ulike land.
