Bistandsbudsjettet for 2020 på 39,4 milliarder kroner, vedtatt i desember, opprettholdes, uten kutt. Det går fram av forslaget til Revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag.
I 2019 var bistandsbudsjettet på 37,8 milliarder kroner.
Forslaget om å opprettholde kronenivået fra Stortingets vedtak skjer til tross for at brutto nasjonalinntekt trolig vil gå ned i år. Dermed kan det skje at bistandsforbruket i år vil overstige det politiske målet om et bistandsnivå på 1 prosent av BNI.
Fremskrittspartiet har nylig tatt til orde for at bistanden burde kuttes betydelig til fordel for krisestøtte i Norge.
Positive reaksjoner fra bransjen
Redd Barna er svært fornøyd med at regjeringen har klart å beskytte bistanden i en tid hvor landet står i en utfordrende økonomisk situasjon.
- Vi står midt i en global krise og solidariteten kan ikke stoppe ved Norges grenser. Vi håper andre giverland ser til Norge og prioriterer innsatsen på bistand, sier Gunvor Knag Fylkesnes, leder i avdelingen for Politikk og Samfunn i Redd Barna.
Kirkens Nødhjelp er glade for at regjeringen opprettholder bistandsnivået.
- Dette er livsviktig i en tid der verdens fattige er rammet av flere kriser på en gang. Nå er det viktig å bruke pengene der de trengs mest, og der det er mulig å bruke de, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.
Redusert gjennomføringsevne
Forsinkelser og redusert evne til å gjennomføre prosjekter gjør at penger overføres fra noen bistandsområder til covid-19-bekjempelse, heter det i begrunnelsen i revidert nasjonalbudsjett.
Under omtalen av Utenriksdepartementets avsvarsområde i revidert nasjonalbudsjett heter det:
"Covid-19 vil føre til endrede rammebetingelser for norsk og internasjonal bistand. Regjeringen foreslår justeringer i bevilgningene som respons på dette. Det foreslås også økt fleksibilitet innenfor den enkelte posts gjeldende bevilgning. Omprioriteringer mellom langsiktige mål på den ene siden og prioriteringer og håndtering av Covid-19 på kort og mellomlang sikt på den andre, kan bli nødvendig."
Dette er noen av kuttene:
- Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) får 59,5 millioner kroner mindre grunnet færre reiser og mindre utveksling.
- Kutt i støtten til utdanning, primært støtten til Det globale partnerskap for utdanning og Norhed – 165 millioner kroner. Grunnen er lavere framdrift i prosjekter grunnet pandemien.
- Forskningsstøtten kuttes med 27 millioner kroner. Det forventes at pandemien vil føre til noe lavere aktivitet knyttet til samarbeid med forskningsinstitusjoner i Afrika i år.
- Kunnskapsbankens budsjettet reduseres med 200 millioner kroner. Dette rammer programmer som regjeringen tidligere har profilert: Fisk for utvikling, Skatt for utvikling, Olje for utvikling og Likestilling for utvikling.
- Næringsutvikling reduseres med 45 millioner kroner
- Fornybar energi reduseres med 165 millioner kroner
- Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) får 30 millioner kroner mindre.
- Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling reduseres med 135 millioner
- Gjeldsslette. I Saldert budsjett 2020 ble det bevilget 326,5 mill. kroner til gjeldslette, mens det oppdaterte behovet i 2020 er 280,5 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 46 mill. kroner
- Flyktningtiltak i Norges reduseres med 143,2 mill. kroner.
Her blir det mer penger:
- Helsebistanden økes med 541 millioner kroner, som da blir på totalt 4,15 milliarder kroner i år.
- I tillegg kommer 200 millioner til Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI). Allerede i slutten av mars vedtok Stortinget denne økningen, men varslet at det skulle dekkes inn i forbindelse med RNB. Norge har lovet Cepi to milliarder kroner i støtte fram til 2030.
- Verdensbankens utviklingsfond for de 76 fattigste landene i verden styrkes med 102 millioner kroner.
- IMFs katastrofefond for gjeldsslette til fattige land, økes med 180 millioner.
- Nødhjelp og humanitær bistand økes med 38,3 millioner. Det forventes økt behov for humanitær bistand i land med stor spredning av viruset. FN og Røde Kors-bevegelsen vil bli brukt for å få ut hjelpen.
- Stabilisering av land i krise og konflikt økes med 7 millioner. Dette går primært til Sudan.
- Regionalbevilgningen til Afrika økes med 30 millioner.
Blandede reaksjoner
Redd Barna påpeker at norske myndigheter var tidlig ute med tydelige signaler om at de deltar i den internasjonale dugnaden for å bekjempe pandemien.
- Vi er glade for at dette også gjenspeiler seg i det reviderte budsjettet med en betydelig økning til global helse. Tydelig støtte til WHO er viktig for å sikre en så god og koordinert global respons som mulig. Samtidig er den økte støtten til helsesystemene i våre partnerland helt sentralt for å støtte dem, ikke bare i koronaresponsen, men også for å opprettholde livsviktige helsetjenester som barnevaksinasjonsprogrammer og svangerskapsoppfølging, sier Knag Fylkesnes.
Også Kirkens Nødhjelp mener det er viktige å ikke miste det langsiktige arbeidet av syne.
- Vi har alle opplevd hvor viktig det er at staten kan steppe inn når krisen melder seg. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med skatt og få fart på investeringer i fornybar energi. Vi vil ikke nå våre globale klimamål uten en skikkelig satsning på fornybar energi. Regjeringen bør så snart det er mulig skalere opp dette arbeidet igjen, sier KN-sjef Høybråten.
Fornøyd med humanitær-vekst
Røde Kors er glade for at regjeringen øker bevilgningen den humanitære bistanden i det reviderte nasjonalbudsjettet.
– Koronakrisen er global og må også løses globalt, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors
Røde Kors er bekymret over at flere andre land vrir internasjonal bistand til nasjonal respons mot korona.
– Jeg er glad regjeringen klarer å ha to tanker i hodet på samme tid. Selv om vi i Norge står midt i store utfordringer, vil pandemien ha enda større konsekvenser i mer sårbare områder i verden, sier Apeland
Miljøorganisasjonen Zero er skuffet over at Regjeringen foreslår et ytterligere kutt i bistanden til fornybar energi. Etter et kutt på 275 millioner i statsbudsjettet, kuttes bevilgningen nå med 165 millioner, og ender dermed hele 38 prosent lavere enn i 2019, mener organisasjonen.
- Vi har forståelse for at det er akutte behov på flere områder nå som følge av koronakrisen. Tilgang på energi er imidlertid helt sentralt for helsevesenet og vannforsyning i helsekrisen, og ikke minst avgjørende for næringslivet som må kickstartes etter krisen, sier Marius Holm, leder i Zero.
Zero forventer at kuttene rettes opp og at regjeringen leverer på den lovede satsning på å gi fattige land fornybare alternativer til kull i statsbudsjettet for 2021.
Sosialistisk Venstreparti er glade for at bistandsnivået forblir det samme. Men mener det er likevel feil tidspunkt å ta pengene fra fornybar energi og viktige prosjekter under Kunnskapsbanken som Skatt for utvikling.
- Vi må ikke miste synet av de langsiktige utfordringene på grunn av den akutte krisa. Klima- og ulikhetskrisa forsvinner ikke med korona, og kan i verste fall forsterkes, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Les også:
- Revidert budsjett: Bistanden vris mot korona-tiltak
- Svak norsk krone betyr kutt for barn i Malawi
- 1-prosentmål kan senke bistanden – Frp vil ha betydelige kutt
- Civita-rådgiver: Bistandskutt kan være en velsignelse
Tar fra Oljefondet
I sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett bryter regjeringen den såkalte handlingsregelen, og vil ta hele 419,6 milliarder kroner fra Oljefondet – Statens Pensjonfond Utland. Beløpet tilsvarende 4,2 prosent av fondets verdi.
Regjeringen vil bruke 174,4 milliarder oljekroner mer enn i fjor, framgår det av forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Årsaken til den dramatisk økte pengebruken er de økonomiske skadevirkningene koronakrisen har påført norsk økonomi, begrunner regjeringen.
