Årsregnskapene fra Norges ti største internasjonale hjelpeorganisasjoner viser at deres samlede inntekter gjorde et byks i fjor. Til sammen hadde Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, SOS-barnebyer, Plan Norge, Leger Uten Grenser, Care Norge og Strømmestiftelsen inntekter på litt under 11,3 milliarder kroner i 2019.
Det er mer enn noen gang tidligere, og betyr at enda flere mennesker i utviklingsland kan motta humanitær eller langsiktig bistand. Fjorårets inntektsøkning betyr at trenden med stadig økende inntekter for de store norske hjelpeorganisasjonene fortsetter, etter en liten tilbakegang i 2018.
Et blikk tilbake til 2009 gir et inntrykk av utviklingen over tid: Den gang hadde de ti største organisasjonene inntekter på 4,9 milliarder til sammen. Ti år senere – i 2019 – var de nominelle inntektene altså over dobbelt så store. (Inflasjonen i perioden var til sammenligning på omlag 23 prosent.)
Flyktninghjelpen klart størst
Flyktninghjelpen er utvilsomt lokomotivet i norsk bistandsbransje. Organisasjonen har vokst kraftig i mange år og hadde i fjor inntekter på litt over 4,6 milliarder kroner. Det er like mye som de fire neste på listen tilsammen, og det er en økning på om lag 440 millioner kroner fra 2018.
Organisasjonen, med hovedkontor i Prinsens gate i Oslo, har i løpet av drøyt ti år gått fra å være en stor norsk organisasjon til å bli en stor humanitær organisasjon også i internasjonal sammenheng. Flykninghjelpen har nå rundt 7000 ansatte fordelt på 33 land. I fjor etablerte de nye landkontorer i Bangladesh, Libya og Venezuela.
En titt på Flyktninghjelpens utvikling siden 2007 gir et inntrykk av hvor kraftig organisasjonen har vokst. Den gang hadde hjelpeorganisasjonen rundt 1500 ansatte og inntekter på 715 millioner kroner. Allerede to år senere hadde staben vokst til over 3000 og inntektene var på 982 millioner kroner. Daværende generalsekretær Elisabeth Rasmusson ble intervjuet i Bistandsaktuelt fordi organisasjonen i 2009, for første gang, hadde størst inntekter av de norske organisasjonene.
– Vi er selvfølgelig først og fremst opptatt av å øke kvaliteten på det arbeidet vi gjør. Men jeg er også glad for at vi vokser kvantitativt, det betyr at vi har mer ressurser til å drive det viktige arbeidet vi gjør, sa Rasmusson.
Ti år senere leder Jan Egeland, Rasmussons etterfølger, en organisasjon med mer enn fire ganger så store inntekter og over dobbelt så mange ansatte.
Midtøsten og Afrika
Uroen i Midtøsten, som blant annet har medført et stort antall flyktninger og internt fordrevne fra Irak og Syria, har vært en viktig årsak til Flyktninghjelpens vekst de siste årene.
Av årsrapporten for 2019 fremgår det imidlertid at organisasjonens aktivitet i Midtøsten i fjor ble trappet noe ned, mens arbeidet i deler av Afrika ble trappet opp.
Dette skyldes blant annet «de eskalerende krisene i Lake Chad og den sentrale Sahel-regionen» fremgår det av årsrapporten. I årsregnskapet understrekes det at mye av inntektsveksten fra 2018 til 2019 skyldes lav kronekurs. Rundt 80 av organisasjonens inntekter utbetales i andre valutaer.
– Gode strategiske valg
Men det er ikke kun situasjonen i Midtøsten og en generell «høykonjuktur» i nødhjelpsbransjen som er grunnen til Flyktninghjelpens kraftige vekst det siste tiåret. Assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle understreket i et intervju med Bistandsaktuelt i 2017 betydningen av flere strategiske valg ledelsen i organisasjon hadde gjort. Lisle framhevet blant annet at Flyktninghjelpen har etablert en rekke regionale kontorer som har en viss selvstendighet i forhold til hovedkontoret i Oslo.
– Vi etablerte for eksempel allerede i 2005 et kontor i Brussel. På den måten kom vi tettere på EU som giver. Vi har i dag kontorer i Brussel, Genève, Washington, Addis Abeba, Amman, Berlin og London. Disse kontorene har ulike oppgaver, men det er klart at nærhet til sentrale givermiljøer er viktig, sa Lisle.
Og denne strategien har utvilsomt virket. Flyktninghjelpen mottok i 2019 støtte fra rundt 20 internasjonale givere. Støtte fra norske myndigheter utgjorde kun rundt 23 prosent av organisasjonens inntekter. Det er en betydelig mindre andel enn i 2009. Dengang kom godt over halvparten av inntektene fra norske myndigheter.
Redd Barna vokste kraftig i 2019, blant annet på grunn av mer støtte fra ECHO, EUs humanitære fond. På bildet losser Rahab (til høyre) og Koki fra Redd Barna av utstyr som skal brukes til å stanser spredningen av kolera etter at syklonen Kenneth herjet i Pemba, nord i Mosambik. Foto: Sacha Myers / Redd Barna
De andre vokser også
Men det var ikke kun Flyktninghjelpen som økte sine inntekter i 2019. Ni av ti organisasjoner på lista vår hadde større inntekter i 2019 enn året før.
Både Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna bikket for første gang over en milliard kroner i inntekter. Størst vekst av disse hadde Redd Barna som endte opp med i underkant av 1,15 milliarder kroner i inntekter i fjor. Det er en inntektsøkning på over 29 prosent fra 2018.
Som med Flyktninghjelpen blir Redd Barnas utvikling tydeligere hvis vi kikker litt i bakspeilet: i 2009 hadde Redd Barna inntekter på 629 millioner kroner.
Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna, peker på flere grunner til veksten i fjor.
– Redd Barna Norge har hovedansvaret for utdanning i Save the Children International. Og vi har bevisst jobbet inn mot store internasjonale givere. Hensikten er blant annet å øke støtten til arbeidet vårt for at barn skal lære og være trygge, spesielt i krig og konfliktområder. Det har resultert i betydelig økning i støtten fra blant annet EUs humanitære fond (ECHO) og fra Education Cannot Wait, sier Ingdal.
Den økte støtten fra store offentlige internasjonale givere har medført at støtten fra norske myndigheter nå utgjør en mindre del av Redd Barnas inntekter.
– Norske myndigheters andel er blitt mindre fordi støtten fra internasjonale givere har økt. Det er viktig for oss å ha en balansert base av givere, slik at vi kan opprettholde vår uavhengighet. Det betyr også det er viktig å opprettholde støtten fra private givere, sier Ingdal
– Redd Barna har en langsiktig strategi fram mot 2030. Er planen å fortsette å vokse?
– Inntektsvekst i seg selv er ikke noe mål for oss. Det vi er mest opptatt av er å opprettholde kvaliteten i det arbeidet vi gjør for å møte de økte humanitære behovene. Det følger stort ansvar med å motta støtte fra Norge, EU og andre givere.
Inntektsveksten har, kanskje noe overraskende, ikke medført en økning i antall ansatte som jobber med internasjonale programmer hos Redd Barna i Norge.
– Det er fortsatt i underkant av 100 ansatte som jobber med dette i Oslo. Men vi har jobbet mye med å bli mer effektive, sier Ingdal.
Mindre avhengige av statskassa
Norske organisasjoner har i dag langt flere ulike inntektskilder enn for 10 år siden. Mange av de store organisasjonene har titalls store givere i tillegg til norske myndigheter. Blant de viktigste er EU, FN, Sverige, Danmark, USA og Storbritannia.
At mange organisasjoner har fått flere internasjonale givere har medført at de over tid er blitt mindre avhengige av penger fra den norske statskassa. I fjor fikk de ti største organisasjonene rundt 32 prosent av inntektene sine – om lag 3,6 milliarder kroner – fra norske myndigheter. I 2009 kom til sammenligning over halvparten av inntektene fra staten.
Men selv om organisasjonene samlet blir mindre avhengige av norske myndigheter er det fortsatt store variasjoner dem imellom. Norges Røde Kors, som i all hovedsak jobber med humanitær bistand, fikk i 2019 rundt 80 prosent av sine inntekter til internasjonal virksomhet fra norske myndigheter. Kirkens Nødhjelp, som i større grad jobber med langsiktig bistand, fikk rundt halvparten av sine inntekter fra norske myndigheter i fjor. Om lag en tredejedel av Redd Barnas inntekter kom fra norske myndigheter i 2019.
Leger uten grenser skiller seg ut: organisasjonen mottok ikke ett øre fra norske myndigheter i 2019. Organisasjonen har i mange år hatt en policy der de velger å si nei til de aller fleste statlige givere. Siden 2016 har de sagt nei takk til all pengestøtte fra EU, Norge og flere andre land som støtter den omstridte flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia. Den humanitære organisjonen har likevel en sterk posisjon i Norge og klarer å samle inn så å si alle inntektene sine fra private givere.
Det samme gjelder i stor grad SOS-barnebyer. Organisasjonen hadde samlede inntekter på 623 millioner kroner i fjor. De fikk 13 millioner kroner i støtte fra Norad. Det utgjorde kun rundt to prosent av organisasjonens inntekter.
