Det finnes nå 170 forskjellige forskerteam verden over som deltar i kappløpet - med mål om å finne en vaksine mot korona i rekordfart. Deretter skal det settes verdensrekord: Det skal produseres et enormt antall vaksiner som skal ut til et enormt antall mennesker på veldig kort tid.
Den globale vaksineorganisasjonen Cepi (Coalition for Epidemic Preparedness) er største investor. Dette er organisasjonen den norske regjeringen har lovet milliarder fra bistandsbudsjettet de kommende årene.
Norskstøttede Cepi har så langt inngått partnerskap med ni av farmasiselskapene og støtter med 895 millioner dollar.
Om disse ni kandidatene lykkes eller ikke, vil kunne ha store konsekvenser for tilgangen på vaksiner i lav- og mellominntektsland, ettersom organisasjonen setter krav om at vaksinedosene fordeles rettferdig gjennom Covax-mekanismen (se faktaboks).
Norske milliard-bidrag
Norge har tidligere annonsert bidrag til Cepi på drøyt 1,6 milliarder kroner i perioden 2017-2025 og økte i mars i år bidraget med ytterligere 2,2 milliarder kroner. Sistnevnte var for perioden 2020-2030.
Cepi har som mål at det skal produseres to milliarder doser innen utgangen av 2021.
Her er de ni kandidatene som prøver å komme gjennom nåløyet:
AstraZeneca og Universitetet i Oxford – Fase 3
Det multinasjonale selskapet AstraZeneca har svensk-britisk eierskap og er en av verdens største legemiddelprodusenter, som særlig har slått seg opp på kreftmedisin.
I samarbeid med forskere ved universitetet i Oxford utvikler selskapet nå en genetisk vaksine, som inneholder forkjølelsesprotein fra sjimpanser. Den ligger i teten i vaksinekappløpet.
Så langt har over 18 000 mennesker i Storbritannia, Brasil, Sør-Afrika, India og USA fått vaksinen. Testingen har imidlertid blitt stoppet ved to anledninger, sist 9. september, da en britisk frivillig fikk påvist symptomer på en nevrologisk sykdom. Selskapet sa kort tid etter at det ikke kunne påvises sammenheng, og har gjenopptatt testingen i Storbritannia og Brasil.
AstraZeneca har sagt at selskapet vil kunne produsere to milliarder doser om vaksinen blir godkjent. Halvparten av dosene vil bli tilbudt til lav- om mellominntektsland, gjennom Covax. De samarbeider med Serum Institute i India, som er verdens største vaksineprodusent. Norge vil få tilgang til denne vaksinen gjennom en samarbeidsavtale med EU, som har sikret seg 400 millioner doser.
Støttes av Cepi med opptil 383 millioner dollar.
Novavax – Fase 1 / 2
I løpet av sin 33 år lange levetid, har bioteknologiselskapet Novavax aldri fått en vaksine på markedet. Likevel fremheves det amerikanske selskapets metoder som en av de mest lovende, noe som også hatt gitt utslag på aksjemarkedet: I sommer gjorde Novavax et hopp på 2500 prosent. Metoden deres er eksperimentell og går ut på å feste deler av proteinet fra viruset SARS-CoV-2 til mikroskopiske partikler. Vaksinen holder nå på å bli testet i Sør-Afrika av 2900 frivillige.
Selskapet har uttalt at det vil kunne produsere 100 millioner doser i første kvartal av 2021, som vil gå til den amerikanske befolkningen. I tillegg til støtte fra Cepi får Novavax 1,6 milliarder dollar fra amerikanske myndigheter. Selskapet har også inngått samarbeid med Serum Institute i India og Zendal i Spania, og anslår at de kan produsere to milliarder doser årlig, på sikt.
Støttes av Cepi med opptil 388 millioner dollar.
Moderna – fase 3
Moderna er også et selskap fra USA, som utvikler vaksiner basert på arvematerialet RNA, som skal få kroppen til å produsere vaksineproteiner på egenhånd. Selskapet ble startet i 2010 og har heller ikke fått en vaksine godkjent før. Vaksinen testes nå på 30 000 mennesker spredt utover det amerikanske kontinentet. Moderna samarbeider med det statlige forskningssenteret National Institutes of Health i USA.
Selskapet støttes av den amerikanske regjeringen med 1,6 milliarder dollar, og 100 millioner doser sikres den amerikanske befolkningen om vaksinen blir godkjent. Moderna anslår at de kan få vaksinen godkjent i slutten av 2020 eller begynnelsen av 2021.
Støttes av Cepi med opptil 1 million dollar.
CureVac – Fase 2
Det tyske selskapet CureVac utvikler også vaksine med utgangspunkt i arvematerialet RNA. CureVac samarbeider med Elon Musk og Tesla om å lage mobile molekylprintere som skal kunne brukes til å produsere vaksiner rundt om i verden. Musk mener selskapet er et av verdens mest innovative, og Donald Trump prøvde å få dem til å flytte produksjonen til USA allerede i mars – uten hell. Selskapet har fått 337 millioner dollar i støtte fra tyske myndigheter. Den testes nå ut på 691 mennesker i Tyskland og Belgia.
Støttes av Cepi med opptil 15,3 millioner dollar.
Inovio – fase 1
Inovio er et lite, amerikansk bioteknologiselskap som utvikler en genbasert vaksine som skal føres inn i kroppen ved hjelp av en slags håndholdt pistol, som gir små elektriske støt. Selskapet har tidligere uttalt at de har gjort store fremskritt i forskning på vaksiner mot malaria, zika og attpåtil kreft, men har så langt ikke fått noen vaksine godkjent for salg. Om Inovio klarer å ferdigstille en koronavaksine, anslår selskapet at det vil kunne produsere 100 millioner doser i løpet av 2021.
Støttes av Cepi med opptil 22,5 millioner dollar.
Clover Biopharmaceuticals – fase 1
Det kinesiske selskapet Clover Biopharmaceuticals har hovedkontor i Chengdu, men samarbeider med den britiske legemiddelgiganten GlaxoSmithKline og det amerikanske selskapet Dynavax. Clover utvikler en vaksine som inneholder protein fra viruset SARS-CoV-2, som nå blir testet på et hundretalls mennesker i Australia.
Støttes av Cepi med opptil 69,5 millioner dollar.
Institut Pasteur og Merck – fase 1
Vaksinen ble utviklet av franske Institut Pasteur i utgangspunktet, og baserer seg på et svekket meslingvirus. Nå produseres den av det amerikanske selskapet Merck og Themis Bioscience fra Østerrike. Merck er USAs fremste vaksineprodusent, og har tidligere stått bak vaksiner mot HPV og Ebola. Likevel henger Merck etter. Ifølge selskapets direktør forsøker selskapet å produsere en vaksine som vil virke med bare én dose, i motsetning til de fleste andre som vil kreve to.
Støttes av Cepi med opptil 4,9 millioner dollar.
Universitetet i Queensland – fase 1
Vaksinen utvikles i Australia i samarbeid med bioteknologiselskapet CSL. Universitetet testet vaksinen på en liten gruppe mennesker i juli, og venter nå på resultatene. Om de etter hvert får godkjent vaksinen, vil universitetet levere 51 millioner doser til befolkningen i Australia.
Støttes av Cepi med opptil 4,5 millioner dollar.
Universitetet i Hongkong og Universitetet i Xiamen
I dette samarbeidet mellom et universitet i Hongkong og et i Kina, utvikles en vaksine som skal kunne inntas som nesespray. Vaksinen er basert på et svekket influensavirus, og testes nå på en gruppe mennesker i Kina i samarbeid med selskapet Beijing Wantai Biological.
Støttes av Cepi med opptil 620 000 dollar.
Kilder: Cepi, New York Times, WHO, Reuters, Bloomberg
