Regjeringen la onsdag i forrige uke fram sitt forslag til statsbudsjett for 2021. I tråd med Granvollen-erklæringen foreslår regjeringen at Norge også til neste år skal gi 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand.
Les også: Bistandskutt på 1,1 milliarder
Og det kan se ut som statsminister Erna Solberg har ganske god støtte i den norske befolkningen for dette synet: Det er greit å gi minst 1 krone av hver hundrelapp vi tjener – til å bekjempe fattigdommen i verden.
Folkelig støtte
I undersøkelsen Ipsos har foretatt for Bistandsaktuelt svarer 45 prosent at de mener Norge bør fortsette med å gi 1 prosent av BNI i bistand. 16 prosent av de spurte svarer at de synes vi bør gi mer enn 1 prosent.
Samtidig er det også ganske mange som ønsker at Norge bør kutte i andelen av nasjonalinntektene som gis i bistand - nesten en tredjedel av de over 500 spurte, 29 prosent, mener Norge bør gi mindre enn 1 prosent av BNI. Kvinner er noe mer positive til å opprettholde 1-prosenten enn menn, Oslo-folk er mer positive til å øke bistanden enn landssnittet og støtten til et høyt nivå på bistanden øker med utdanningsnivået.
Frp-velgere mest kritisk
Undersøkelsen ble foretatt i uken før framleggelsen av statsbudsjettet. Den er gjort blant et representativt utvalg nordmenn. Til sammen 526 har svart – fordelt på omtrent like mange av hvert kjønn.
Ikke overraskende er det Frp-velgerne som er mest kritiske til et høyt norsk bistandsnivå. Seks av ti av de som oppgir at de ville stemt Frp ved et stortingsvalg nå svarer at Norge bør gi mindre enn 1 prosent av BNI. Samtidig vil hele 29 prosent av Frp-velgerne at 1-prosenten skal opprettholdes.
Størst bistandsentusiasme finner vi helt ytterst på venstresiden i norsk politikk. Hele 57 prosent av de som ville stemt Rødt mener at Norge skal gi mer enn én prosent av BNI i støtte til fattige land. 45 prosent av de som oppgir at de ville stemt SV mener det samme.
Korana-krisa har rammet både verdensøkonomien og den norske økonomien veldig hardt. Den økonomiske krisa har ført til at en rekke land har kuttet i bistanden sin eller signalisert at det vil komme betydelige kutt.
Regjeringen Solberg justerer derfor bistandsnivået i tråd med utsiktene for Norges bruttonasjonalinntekt i 2021. Det betyr at selv om regjeringen foreslår å opprettholde 1-prosent-målet også til neste år, så vil budsjettet, hvis det blir vedtatt i Stortinget, bety at bistanden blir redusert med om lag 1,1 milliard kroner sammenlignet med årets budsjett.
Flertall: mindre inntekter bør gi bistandskutt
Spørsmålet er likevel hvor dypt rotfestet det norske folks støtte til et høyt bistandsnivå er. Vi har nemlig også stilt vårt representative utvalg et mer situasjonsbestemt spørsmål. Der spør vi om bistandsnivået bør knyttes opp mot reduksjonen i Norges totale inntekter i år relatert til korona-krisa – og om dette bør få følger for bistandsnivået. (Dette er riktig nok ikke et helt realistisk scenario, siden det er Stortingets budsjettvedtak i desember året før og eventuell justering i Revidert nasjonalbudsjett i juni samme år som bestemmer nivået.)
Spørsmålet lød: Dersom korona-pandemien fører til at Norges totale inntekter synker i år, mener du da at også Norges internasjonale bistand bør reduseres tilsvarende?
Nesten 6 av 10 respondenter, eller 58 prosent, svarer at de mener bistanden bør reduseres i takt med at inntektene går ned. Samtidig svarer om lag en tredjedel «Nei» på dette spørsmålet. Igjen viser svarene at menn er noe mer skeptiske til bistand enn kvinner.
Menn er med andre ord generelt noe mer tilbøyelig til å ville redusere bistanden i takt med Norges inntekter. Aldersmessig er det flest i aldersgruppen fra 30 til 39 år (både kvinner og menn) som ønsker å justere bistanden ned i takt med mindre inntekter – tilsvarende 67 prosent av de spurte. Blant de andre aldersgruppene er det små variasjoner.
Politisk er det de samme skillelinjene som i spørsmålet om å opprettholde 1-prosenten.
Rødt og SV-velgere vil ikke kutte
Blant de som sier de ville stemt Frp er det det hele 83 prosent som mener norsk bistand bør synke i takt med lavere BNI. Hos Rødt og SV er det henholdsvis 51 prosent og 50 prosent som svarer «Nei» på om det bør være slik.
I vår undersøkelse sier henholdsvis 51 og 63 prosent av Aps og Høyres velgere at de ønsker å kutte i tråd med nedgangen i norske inntekter. 39 prosent av Aps velgere og 29 prosent av Høyres svarer derimot nei på det samme spørsmålet. (Antallet som har oppgitt at de stemmer Krf – kun 9 av 526 - er i denne undersøkelsen for lavt og feilmarginene for store til at det er mulig å si noe tydelig om disse velgerne standpunkt.)
Stabil støtte til bistand
Tallene i Bistandsaktuelt undersøkelse samsvarer ganske godt med tallene som er kommet fram i andre undersøkelser om samme tema.
Kirkens Nødhjelp gjorde tidligere i høst en undersøkelse som viste at 66 prosent av de spurte mente det var riktig å fortsette å gi én prosent av bruttonasjonalinntekt i bistand. Også i den undersøkelsen var litt under en tredjedel imot dette. I en annen undersøkelse i regi av Strømmestiftelsen svaret rundt 70 prosent av de spurte at bistandsbudsjettet bør være som i dag eller økes.
Les også: Flertallet av nordmenn støtter vaksinesolidaritet
Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin siste undersøkelse om nordmenns holdninger til bistand er fra 2017. Den viser at nesten ni av ti er for bistand og at litt over halvparten av de spurte mener at bistandsbudsjettet er passe stort.
Samtidig mener rundt tre av ti, som i Bistandsaktuelts undersøkelse, at bistandsbudsjettet burde reduseres.
Den folkelige støtten til et høyt bistandsnivå har vært relativt stabil i mange år. Men kunnskaper om bistand er det så som så med: om lag 2 av 3 i SSB sin undersøkelse kunne ikke nevne ett land Norge gir bistand til.
Les også: Lever i en boble av uvitenhet
