Da koronaviruset rammet, kom norske myndigheter med en «krisepakke» til norske bistandsorganisasjoner. Målet var at de skulle tilpasse arbeidet til lock-downs og restriksjoner i utviklingsland. Kravet om ti prosent egenandel ble fjernet ut 2020, og nå forlenges flere av «korona-tilpasningene» ut året:
- Budsjettomdisponering som krever forhåndsgodkjenning økes fra 10 prosent til 20 prosent.
- Utbetalinger er ikke lenger avhengige av mottatt og godkjent fremdrifts- og regnskapsrapporter.
- Norad kan dekke de mest nødvendige prosjektkostnadene i tilfeller der covid-19 forårsaker forsinkelser og utfordringer, inkludert lønnskostnader til ansatte i bistandsland som ikke får jobbet på grunn av portforbud eller lignende.
Koronarisen krever større fleksibilitet fra giverne, forklarer Wenche Fone, leder for Avdeling for sivilt samfunn og privat sektor i Norad.
– Verden er satt på hodet. Det er behov for fleksibilitet slik at arbeidet organisasjonene gjør er relevant for de vi skal nå. Med disse avtaletilpasningene setter vi behovene på bakken foran stram rapportering til Norad, sier Fone.
Hun eksemplifiserer:
– Om en organisasjon i utgangspunktet har fått penger for å drive utdanningsarbeid, men skoler er stengt grunnet koronapandemien, mener vi det er viktig at organisasjonen får den fleksibiliteten de trenger for å bruke pengene på en bedre måte. Vi har sett at smitteverntiltak – som utdeling av vann og såpe, eller informasjonskampanjer – har vært viktig det siste halvåret, sier Fone.
Fra utdanning til cash
Avdelingen hun er sjef for har i år et budsjett på rundt 3,5 milliarder kroner, hvorav rundt 2,2 milliarder går til norske organisasjoner. Fone sier Norad er åpen for at eksempelvis utdanningsmidler kan omdisponeres til kontant-bistand.
– Kontantbistand brukes vanligvis i humanitære kontekster, men med krisen har vi sett at en rekke land har havnet i en tilnærmet humanitær situasjon.
På spørsmål om hvordan sivilsamfunnsorganisasjoner har håndtert krisen, svarer Fone at de aller fleste har klart å tilpasse seg en ny og krevende situasjon.
– For Norad er det viktig at organisasjonene vi støtter har fortsatt å jobbe med det de er gode på. Men vi har foreløpig ikke nok kunnskap om de har klart å overføre mer makt og ressurser til de som faktisk gjør jobben, de lokale partnerne.
Fone forteller at Norad nå skal innhente ekstern hjelp for å undersøke hvordan sivilsamfunnet har håndtert Covid19-krisen. Avdelingsdirektøren mener koronakrisen bør ha vært en god mulighet for organisasjonene til å gjennomføre det som har vært en stor debatt innen bistanden de senere årene:
Å gi lokale organisasjoner større innflytelse over arbeidet som utføres.
– Mange organisasjoner har de siste årene uttrykt en ambisjon om endring. Nå forventer jeg at våre samarbeidspartnere bruker «den muligheten» koronakrisen er til å gjennomføre de ambisjoner de har uttrykt, sier Fone.
– Kan hindre spredning
Redd Barna er blant organisasjonene som måtte endre mye av det planlagte arbeidet da pandemien rammet mange land i mars. Utenlandssjef Nora Ingdal sier «korona-tilpasningene» har vært viktig for at organisasjonen har kunnet fortsette et krevende arbeid – og forklarer at penger nå kan flyttes mellom ulike landprogram, eller fra «utdanningsbistand» til såkalt kontant-bistand.
– For oss betyr de endrede retningslinjene at vi kan omdisponere penger mellom våre hovedprogrammer «beskyttelse», «utdanning» og «barns rettigheter», så lenge det bidrar til hovedmålene i avtalen, sier Ingdal.
Hun forklarer at Redd Barna måtte endre mye da pandemien for alvor satte kjepper i hjulene for innsatsen i mars, og viser til at organisasjonen utarbeidet informasjonsmateriell slik at barna kunne lære å beskytte seg mot covid-19.
– I Uganda ba vi om å få flytte ubrukte penger til helserettede tiltak som inkluderte både opplæring av helsepersonell og informasjonsarbeid, sier Ingdal.
Hun sier all usikkerheten har vært det vanskeligste gjennom pandemien.
– Vi har måttet justere programmer og ha en mye større risikovillighet.
Permanent endring?
– Er dette en maraton, der dere fortsatt ikke er i mål – eller har pandemien endret måten dere jobber på permanent?
– En del ting er helt klart endret permanent og vi vurderer fortløpende langsiktige justeringer i programmene. Det har vært viktig å sørge for at den fleksibiliteten vi har fått, også tilfaller våre lokalt ansatte som ikke har det sikkerhetsnettet vi har her hjemme. Pandemien har tydeliggjort at mange av landene vi jobber i ikke har et sikkerhetsnett, at det rammer befolkningen – men også våre lokalt ansatte.
– Men har dere klart å overføre makt og ressurser til de lokale hjelperne?
– Jeg skulle ønske jeg kunne svare et uforbeholdent «ja» på dét spørsmålet. Det har vært et uttalt mål og jeg er helt sikker på at koronapandemien og mangel på tilgang for internasjonalt ansatte har tvunget oss til å bli mer lokale. Men om vi har lykkes 100 prosent, er jeg ikke like sikker på. Det er litt trist at det må en krise til for at lokaliseringsdebatten tas på alvor, men vi jobber knallhardt for å bli bedre.
Ingdal sier hun er usikker på hvordan en evaluering krise-innsatsen vil se ut.
– Vi har eksempelvis hatt reduserte reisekostnader det siste halve året. I hvilken grad vi har klart å overføre de pengene til lokale partnere er jeg usikker på. Det jeg vet, er at den fleksibiliteten vi har fått fra Norad er gitt videre, og at dette er en av de få positive konsekvensene av denne krisen.
Hun mener organisasjonene «har blitt tvunget» til å løfte fram lokale ressurser.
– Men om vi har gitt denne fleksibiliteten raskt nok til våre lokale partnere, om det er nok fleksibilitet – dét er jeg usikker på. Derfor vil jeg ikke uttale meg for bastant, men heller at de lokale partnerne skal evaluere oss, sier Ingdal.
