– På samme måte som norske myndigheter har iverksatt tiltak for å hjelpe næringslivet prøver vi nå å være tidlig ute med tiltak som kommer på plass før de virkelig store problemene melder seg, sier Wenche Fone som er avdelingsdirektør for avdeling for sivilt samfunn i Norad.
Hun understreker at Norad tar disse grepene fordi de mener sivilsamfunnet gjør en særlig viktig jobb nå.
–Vi mener at norske bistandsorganisasjoner som samarbeider med sterke lokale aktører har en særlig merverdi i den situasjonen vi er i nå hvor korona-viruset sprer seg land til land. Arbeidet de gjør sammen med lokale partnere er viktigere enn noen gang og det er derfor vi kommer med denne tiltakspakka som skal bidra til at de kan fortsette å jobbe så effektivt som mulig fremover, sier Fone.
Avdelingen hun er sjef for har i år et budsjett på rundt 3,5 milliarder kroner, hvorav rundt 2,2 milliarder går til norske organisasjoner. Fone sier at arbeidet Norad støtter via organisasjonene åpenbart vil bli påvirket av den pågående pandemien, men at det det er for tidlig å si noe konkret om hvordan.
Fjerner egenandel
Blant de viktigste tiltakene UD og Norad nå kommer med er at de ut året fjerner kravet om 10 prosent egenandel for de organisasjonene som trenger det. Dette er penger organisasjonene normalt er pålagt å samle inn selv.
Norad øker også muligheten for at organisasjonene kan gjøre omdisponeringer av offentlig støtte. Det gis videre økt rom for forsinkelser og en del frister utsettes til senere på året.
Fone forteller at tiltakene blant annet er basert på rapporter Norad fikk i forrige uke fikk fra rundt 30 organisasjoner om hvilke problemer og utfordringer pandemien skaper for arbeidet deres.
– Bildet er sammensatt, organisasjonene er ulike og jobber forskjellig. Men generelt gir de utrykk for stor bekymring for konsekvensene av pandemien. Mange organisasjoner har allerede utsatt en del tiltak og ser for seg mindre aktivitet fremover. Andre organisasjoner ønsker å oppskalere arbeidet sitt. Inntektstap på grunn av lav kronekurs og fallende givermarked er også noe mange er bekymret over sier Fone.
Hun understreker at det kan komme flere tiltak etter hvert, hvis det blir behov for det.
– Vi forsøker å ligge i forkant og kommer derfor derfor med disse tiltakene nå. Men dette løser ikke alle problemer og vi utelukker ikke at det kan bli nødvendig å gjøre nye grep, sier Fone.
– Veldig fornøyd
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna, sier til Bistandsaktuelt at Redd Barna er veldig fornøyd med tiltakspakken som Norad nå har kommet med.
– Norad har lyttet til organisasjonene og gitt oss økt fleksibilitet. Det er veldig positivt, sier hun.
Lange forteller at Redd Barna nå jobber intenst med å skaffe seg oversikt over hvordan arbeidet deres blir påvirket fremover.
– Dette er en enorm utfordring og noe av det langsiktige arbeidet vårt må trolig settes på vent. Samtidig er vi godt i gang med å finne løsninger for hvordan vi kan bidra innenfor våre kjerneområder som er helse, utdanning og beskyttelse, sier hun.
–Ikke glem det langsiktige
Også Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, mener grepene fra Norad vil bidra til at norske organisasjoner kan fortsette å jobbe effektivt.
– Det er bra at Norad har hørt på signalene fra organisasjonene, det samme gjelder utviklingsminister Ulstein, sier Westhrin.
Hun understreker at selv om en del av arbeidet Folkehjelpa gjør trolig blir noe annerledes enn planlagt så er det også mye som kommer til å fortsette. Hun mener også at en del aktivitet kan trappes opp.
– Vi vil slå ring om det langsiktige arbeidet vi gjør. Hvis man ser på dette bare som en helsekrise tror jeg vi komme veldig skjevt ut. Norsk Folkehjelp jobber blant annet med å redusere ulikhet og å styrke demokratiet og det er viktigere nå enn noen gang. Vi ser allerede at en del autoritær regimer forsøker å bruke denne krisen til stramme inne overfor sivilsamfunnet, sier Westhrin.
– Kan trappe opp
Kirkens Nødhjelp arbeider med både langsiktig bistand og nødhjelp. Generalsekretær Dagfinn Høybråten er i likhet med sine to kollegaer i Redd Barna og Norsk Folkehjelp godt fornøyd med de nye tiltakene fra norske bistandsmyndigheter.
– Dette er et tydelig budskap fra norske myndigheter om at man nå virkelig trenger den kapasiteten som norske organisasjoner og deres lokale partnere har i kampen mot denne pandemien, sier Høybråten.
Han forteller han nettopp har hatt møter med alle organisasjonens landkontorer og at organisasjonen ikke vil trappe ned sin aktivitet, heller tvert imot.
– Den økte fleksibiliteten vi nå får fra norske myndigheter, blant annet at vi i større grad kan omdisponere penger uten forhåndsgodkjenning, er viktig. Det gjør det enklere for oss å jobbe effektivt i en svært krevende situasjon.
– Er det en fare for at det blir så mye fokus på kortsiktig innsats nå at det langsiktige arbeidet blir nedprioritert?
– Det er riktige å dreie mye over mot helse og forbyggende tiltak nå, rett og slett fordi de mulige konsekvensene av et langvarige utbrudd i fattige land er så enorme. Noe av det langsiktige arbeid vil nok også bli hindret av innstramminger og begrensninger. Samtidig ser vi nå tydelig hvor tett det humanitære arbeidet og det langsiktige arbeidet henger sammen. Så vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, sier Dagfinn Høybråten.
