– Vi må kanskje forstå at de lar seg provosere når dette kom ut som en «industridugnad», uten at tilstrekkelig informasjon om prosjektet hadde nådd ut til helseforetak og faginstanser. Det skyldtes ekstrem hast for å sikre kritiske komponenter i tide, og var beklagelig. Imidlertid baseres kritikken på rene antagelser og manglende innsikt, sier Tore Lærdal.
Han virker oppgitt.
Bistandsaktuelt snakker med Laerdal Medicals administrerende direktør på telefon til Stavanger. Tore Lærdal sier han har forsøkt å skjønne reaksjonene fra noen av de som står i førstelinja mot koronaviruset.
Budskapet fra Erna Solberg en uke tidligere hadde omhandlet «nasjonal dugnadsånd – og hva som er mulig å få til, når det virkelig gjelder».
Sammen med firmaet Servi AS hadde helseutstyrs-selskapet Laerdal Medical mottatt regjeringens bestilling på 1000 nødrespiratorer som de to selskapene har utviklet sammen med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Men «gladnyheten» fra Statsministeren ble raskt skutt ned:
Både Sykepleierforbundets leder og en overlege ved Rikshospitalet uttalte at apparatet ikke holder mål. Sist ut blant kritikerne er Styret i Norsk anestesiologisk forening, som også fraråder bruken av nødrespiratoren på covid19-syke pasienter.
Tore Lærdal er ikke enig.
Selvekspanderende pusteballonger?
– Dette vil bli et kvalitetsprodukt basert på britiske myndigheters retningslinjer for nødrespiratorer til Covid19-pasienter. Apparatet skal være en av mange komponenter i en katastrofeberedskap, sier Lærdal.
Han viser til at Oxford University og mer enn 60 andre universiteter og fagmiljøer over hele verden nå jobber for å presentere lignende nødrespiratorer:
– De fleste basert på mekanisk kompresjon av selvekspanderende pusteballonger.
– Selvekspanderende pusteballonger? I humorprogrammet Nytt på nytt på NRK ble nødrespiratoren omtalt som «en klump som dytter på en ballong som er festa til et rør». Hva er det egentlig dere har funnet opp?
– En respirator er en pustemaskin som hjelper pasienter med alvorlig lungesykdom til å puste i en fase av behandlingen, sier Lærdal og påpeker at mange Covid19-pasienter kan utvikle alvorlig lungesvikt.
Han vektlegger at en nødrespirator kan tas i bruk i en katastrofesituasjon for å komplettere ordinære respiratorer i visse behandlingsfaser, for noen pasienter.
– De må uansett benyttes under kontinuerlig overvåking av kompetent personell.
Han forteller at prosjektet er myntet på en eventuell situasjon hvor det vil være stor mangel på ordinære respiratorer.
– Vi snakker om å bygge beredskap mot «en krigsfiende» verden aldri før har sett.
Bare i New York oppgis det udekkede behovet nå å være 10 000 apparater for en befolkning på 20 millioner. Etiopia har til sammenligning 450 respiratorer til 100 millioner mennesker
Tore Lærdal, administrerende direktør i Lærdal Medical
Lærdal mener at kritikerne uttaler seg ut fra en normalsituasjon.
– Men de legger ikke fram noen alternativer for hvordan landet skal forholde seg til koronakrisen dersom den skulle eskalere.
– Pasient-tsunami i utviklingsland
– Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har antydet at noen av nødrespiratorene kan bli videresendt til utviklingsland. Er dette apparatet egnet til å avhjelpe de minst utviklede landene i kampen mot koronaviruset?
– Utfordringene de fleste land nå står oppe i er krevende. Det er et stort gap mellom tilgjengelige ressurser og medisinske behov. Gapet gjelder ikke bare utstyr, sier Lærdal og påpeker at mange lavressursland mangler kvalifisert helsepersonell.
– Situasjonen vil bli prekær om en pasient-tsunami skulle inntreffe. Da er det en fordel at nødrespiratoren er mindre komplisert å læres opp i enn det ordinære respiratorer er. Med videre industrialisering vil den i tillegg kunne tilbys til en brøkdel av kostnaden av ordinære respiratorer, sier Lærdal.
Lærdal Medical-direktøren forklarer at det vil være avgjørende at det fins et fungerende helsesystem rundt nødrespiratoren for at de kan benyttes, og påpeker at lokale myndigheter må ha eierskap til et eventuelt bistandsprosjekt.
– Det ville bli helt galt å sende nødrespiratorer til lavressursland uten nøye planlegging. Det trengs trent personale, en viss sykehusstandard og infrastruktur i helsesystemet. Det er dessverre lite realistisk å kunne møte disse forutsetningen mange steder, så det er nok ved de mer avanserte sykehusene at nødrespiratorer kan bli et supplement til eksisterende respiratorer.
– Bekjempes ikke med pustemaskiner
Lærdal sier verdensmarkedet for respiratorer nå nærmest er «støvsugd».
– Etablerte produsenter kunne i disse tider solgt ti-talls flere apparater enn de har kapasitet til. Bare i New York oppgis det udekkede behovet nå å være 10 000 apparater for en befolkning på 20 millioner. Etiopia har til sammenligning 450 respiratorer til en befolkning på rundt 100 millioner, under halvparten av det vi kan mobilisere i Norge, sier Lærdal.
– Er det en fare for at det nå blir for mye fokus på det kompliserte, som pustemaskiner, og for lite på det grunnleggende – å bygge gode helsesystemer?
– Ja. Kampen mot koronaviruset må åpenbart først og fremst kjempes gjennom forebygging. Alle tiltak som nå settes inn må ha mål om å forebygge en tsunami av pasienter, slik at pasientstrømmen blir en dønning som personell og utstyrsressurser kan håndtere. Løsningen er ikke å pøse på med respiratorer, verken av den ene eller andre typen, sier Lærdal
Lærdal fremhever at Helseminister Bent Høie nå har uttalt at det er «kontroll» på pandemien i Norge – etter at det såkalte smittetallet er under 1.
– Dette aktualiserer at noen av nødrespiratorene kan anvendes til bistandsformål. Det er viktig at vi har en opplyst samtale om hvordan dette best kan skje. Verden står overfor en katastrofe som krever samhandling om praktiske løsninger, ikke problemdyrking i forhold til en ideal-situasjon på norske sykehus, sier Lærdal.
Dette er (noe av) kritikken mot nød-respiratoren:
- Kunnskapsløshet forkledd som handlingskraft, skrev lederen i Sykepleierforbundet da hun rettet sin kritikk mot regjeringen: «Dette er en maskin som kunne ha blitt funnet opp i 1950», skrev Lill Sverresdatter Larsen i en uttalelse.
- Derfor er regjeringens nødrespirator ubrukelig, var tittelen på intensivsykepleier Knut Dybwiks og overlege Jon Henrik Laakes innlegg i Dagens Næringsliv: «En ubrukelig nødløsning er verre enn ingen nødløsning», skrev de to: «Her er pasientbehandlingen begrenset av de fysiske egenskapene til Lærdal-bagen, som er den sentrale enheten i dette apparatet. At denne nå er omgitt av en «mekanisk hånd» som styres av en computer, endrer ikke dette. En slik anretning vil ikke under noen omstendighet kunne erstatte funksjonaliteten til en moderne respirator, den vil trolig ikke kunne ventilere pasientene tilstrekkelig uten at det aksepteres svært høye trykk i luftveiene, og vil med stor sannsynlighet påføre pasientene skader vi nå trodde var et tilbakelagt stadium».
- Også i en redegjørelse fra Styret i Norsk anestesiologisk forening påpekes det at nødrespiratoren ikke kan brukes til å behandle covid19-syke pasienter.
