Mange politikere, FN-talsmenn og institusjoner advarte i en tidlig fase mot at korona-pandemien ville få et katastrofalt omfang i Afrika sør for Sahara. Slik har det likevel ikke blitt, skal man tro tall landene innrapporterer til Verdens helseorganisasjon.
Så langt er godt under 50 000 registrert smittet i hele Afrika sør for Sahara mens om lag 1000 er registrert døde. Dødstallene for regionen representerer om lag 0,5 prosent av dødstallene globalt.
Så er spørsmålet: Skal vi tro på tallene? Kan det være enorme mørketall?
En rekke nyhetsmeldinger fra afrikanske land de siste par månedene har nærmest rutinemessig vist til store mørketall. Norges fremste ekspert på utviklingsstatistikk i Afrika nyanserer likevel bildet.
– Vanskelig å holde skjult
– Det er åpenbart at tallene som rapporteres ikke er nøyaktige, at det finnes mørketall, slik tilfellet også er i andre regioner. Så er jo heller spørsmålet hva som er en rimelig eller sannsynlig feilmargin, og hvor høye skal tallene være før man regner det som dramatisk? Hvis det hadde vært en veldig stor avstand mellom offisielle tall og for eksempel situasjonen på sykehusene, så mener jeg det ville ha framkommet allerede, sier Morten Jerven, professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Jerven er økonomihistoriker og har skrevet internasjonalt kjente bøker om afrikansk økonomisk vekst og utviklingsstatistikk – og har gjort forskning i Ghana, Nigeria, Uganda, Kenya, Tanzania, Malawi, Zambia og Botswana.
Han viser til at både sosiale medier og vanlig mediedekning gir store muligheter for å korrigere myndighetenes offisielle versjon – dersom helsesystemene feiler eller ledere skulle prøve å holde noe skjult.
– Autoritære regimer har mer å tape
– Det er ingen grunn til å tro at det skulle være større sjanse for myndighetene til å manipulere informasjonen i Nigeria enn det er i Russland, Kina eller Storbritannia. Det er vel også rimelig å anta at regimer med sterke autokratiske ledere vil ha mer å tape på en korona-krise enn ledere i mer demokratiske stater i Afrika. Ved å underspille alvoret i en krise kan jo også landene gå glipp av muligheten for å få ressurser utenfra, sier professoren.
Han viser samtidig til at det er store forskjeller på kvaliteten på statistikkarbeidet mellom ulike afrikanske land, der litt mer velstående land (mellominntektsland) generelt står bedre rustet enn de fattige. Og jo større andel av befolkningen som bor i byer, desto bedre er statistikkgrunnlaget.
– Sør-Afrika og små «rike» land i det sørlige Afrika er generelt noe bedre stilt enn gjennomsnittet i Afrika sør for Sahara. I tillegg er det relativt gode systemer i land som Ghana, Kenya, Rwanda og Uganda, kanskje kan det samme sies om Senegal. Her er det etablert relativt «frie» systemer, som har fått god økonomisk støtte av myndighetene, men det er selvsagt fortsatt mange utfordringer, sier Jerven.
Disse systemene er tilført ressurser og er relativt godt i stand til jevnlig å rapportere på utviklingsindikatorer. Med «frie» systemer mener han systemer som er lite utsatt for politisk påvirkning fra de sittende regimene.
– Svakere infrastruktur, mindre reising
– Hvis Afrika sør for Sahara er mye mindre rammet av korona-pandemien enn andre regioner, hva kan være årsaken?
– Ja, det er viktig å understreke «hvis». Det er jo noe usikkerhet her, men tallene så langt peker jo i den retningen. Men hvis det er slik, vil jeg tro at infrastruktur og reisemønstre er viktige elementer i å forklare dette. Vi så det samme ved hiv/aids også. Land og områder med svak infrastruktur og lite reising hadde mye mer moderat spredning enn andre. Det var i grensebyer, havnebyer og langs motorveiene at hiv/aids hadde størst spredning. Migrantarbeidere er en gruppe som naturlig nok er mer utsatt og som kan bidra til å spre smitte til egne lokalsamfunn.
Alderssammensetningen i Afrika er et annet viktig element bak å forklare lave korona-dødsfall, mener han. I Uganda er bare 2 prosent av befolkningen 65 år eller eldre, i Italia er det tilsvarende tallet 23 prosent og i Norge: 17 prosent, ifølge FN/Verdensbanken.
– Det er nok et tydelig mønster her når man ser det globale bildet av pandemien. Det er rike land med en eldre befolkning som har hatt en alarmerende dødsrate, sier NMBU-professoren.
– Kostbart, tidkrevende og komplisert
– Hva kunne man gjøre for å få et mer eksakt bilde av korona-situasjonen i Afrika sør for Sahara? Mer omfattende testing?
– Dette er litt vanskelig, både i Afrika og i hele verden ellers, fordi vi vet at smitte- og dødstall er så avhengig av sosiale og geografiske faktorer. Dessuten er det jo svært kostbart, tidkrevende og komplisert å gjøre det i afrikanske land, i motsetning til i Norge, fordi det er så svake systemer i bunnen. Det er for eksempel vanskelig å ta randomiserte utsnitt av befolkningen og å tenke at det ville gi veldig gode svar. Om man plukker 1000 personer i et område, så kan akkurat dette området være helt ulikt et annet. Skal man teste, mener jeg det bør gjøres der sjansene er størst for å treffe på en høy grad av smitte.
NMBU-professoren har heller ingen tro på at statistikker over «overdødelighet i befolkningen», i ulike perioder, vil gi noen gode og eksakte svar på koronapandemiens omfang i regionen. – Relativt få mennesker i afrikanske land blir registrert «født» eller «død». Sør-Afrika er
Denne grafen fra Verdens helseorganisasjon viser fordelingen av bekreftede smittetilfeller fordelt på regioner per 14. mai 2020. Afrika vises øverst som grønn del av søylen.
kanskje et unntak. En av grunnene til at statistikk-grunnlaget er bedre der er jo at landets innbyggere faktisk har en fordel av å registrere seg. De kan få arbeidsledighetstrygd eller pensjon. I Nigeria derimot er det ingen trygd å få.
Indirekte effekter vil ramme hardest
Utviklingsprofessoren mener selv at det er de indirekte effektene av pandemien som har størst skadepotensial i Afrika sør for Sahara, ikke de direkte helseeffektene.
– Mange afrikanske land er sterkt avhengig av naturressurser og de er økonomisk sårbare. Inntektsmessig vil de bli sterkt påvirket av endringer i verdensmarkedet. En økning i prisene på viktige matvarer kan bli fatalt for enkelte befolkninger, sier han.
Siste: Nye tall fra Verdens helseorganisasjon 14. mai viste at helseregionen Afrika hadde 2323 nye smittetilfeller og 67 nye registrert døde siste 24 timer. Samme døgn hadde Europa drøyt 21000 nye smittede og 3614 nye dødsfall.
Les mer:
Afrika: Folk på gata forteller om konsekvenser av nedstengning
Korona i Afrika: Smittetallet øker, nå skal mange flere testes
