– Mangel på vann- og sanitærtjenester utgjør alltid en helserisiko. Det burde man tenke på også før det inntreffer en pandemi, sier Leger uten grensers vann- og sanitærekspert Michalis Papageorgiou.
Moria-leiren i Hellas, de overfylte leirene rundt Cox´s Bazar i Bangladesh, eller de svært uformelle bosettingene for syriske flyktninger i Bekaa-dalen i Libanon:
Dette er områder der beboerne lever i svært kummerlige forhold – med en begrenset tilgang til helsehjelp. Om koronaviruset rammer her, er risikoen for en virusspredning stor.
– Situasjonen i Moria-leiren er uakseptabel. I en del av leiren er det nå kun én vannkran som deles av 1300 mennesker, sier Papageorgiou.
Katastrofal situasjon
Han forklarer at Sphere-standarden som brukes av alle verdens humanitære aktører fastslår at det skal finnes en vannkran per 200 mennesker.
– Dette er et minumum, så når 1300 mennesker må dele én vannkran, viser det at sanitærforholdene er katastrofale, sier Papageorgiou som egentlig skulle reist til Moria-leiren denne uken for å jobbe forebyggende mot koronaviruset.
Nå er reisen utsatt på grunn av greske karantenebestemmelser.
– Jeg hadde måttet sittet på et hotell i fjorten dager før jeg kunne bidratt konkret i leirene, så da er det bedre at jeg støtter våre lokalt ansatte her hjemmefra.
Papageorgiou har jobbet med vann- og sanitærprosjekter i Hellas, Serbia, Brasil og Sør-Sudan. Målet har vært å sikre flyktninger og migranter tilgang til rent vann og trygge sanitærforhold.
Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (Unicef) viser at rundt tre milliarder mennesker i verden ikke har tilgang til ren håndvask, melder NTB. Blant disse vil det bli svært vanskelig å forhindre at koronaviruset sprer seg i eksplosiv hastighet. Eksperter på smittevern verden over anbefaler god håndhygiene som det fremste verktøyet i kampen mot koronaviruset.
Den gode nyheten
Det har vært framskritt, for de siste 20 årene har nesten to milliarder mennesker fått tilgang til rent drikkevann. Samtidig mangler en av ti fortsatt tilgang til helt grunnleggende livsnødvendigheter som er avgjørende for hygienen. Mange av disse befinner seg i leire på grensa til Myanmar i Bangladesh, i krigsherjede Afghanistan, eller i Moria-leiren i Hellas. Men hvordan kan man egentlig hindre koronasmitte i en overfylt flyktningleir?
– Det er to hovedpillarer, og begge er like viktige, sier Papageorgiou:
– Den første er handler om å få på plass systemer som gjør at folk kan vaske seg, gå på toalettet. Den andre handler om gi dem kunnskap om hvorfor det er lurt å vaske hendene for å hindre smitte. Dette er jo ikke bare gyldig i en leir, for også her i Europa har mange for lite kunnskap om dette.
– Her hjemme blir vi jo bedt om å holde oss hjemme, isolere oss. Men når du kommer til et sted der folk nærmest bor oppå hverandre; hva gjør du egentlig?
– Rent vann er en god start. Men dette er et komplekst spørsmål, og det finnes ingen enkle svar. Det er krevende å stoppe et virusutbrudd om det når et sted som Cox´s Bazar, men det handler om å forsøke å forhindre smitten ved ulike tiltak (se faktaboks; red.anm). Så selv om mange bor tett sammen, kan man gjøre mye ved å forstå den konkrete konteksten.
Papageorgiou påpeker at tiltak som kan ha noe for seg i Moria-leiren i Hellas, ikke nødvendigvis er overførbart til en flyktningleir i Afghanistan eller Bangladesh.
– Dette er en ny sykdom. Vi vet ikke hvordan dette viruset vil oppføre seg fremover. Men den gode nyheten er at mye av det vi vet fungerer for å bekjempe andre sykdommer, også kan brukes for å minimere koronaviruset, sier Papageorgiou.
