Land etter land stenger grensene for å forhindre koronaviruset i å spre seg. For noen av de mest sårbare, verdens flyktninger, innebærer det ytterligere uvisshet og lidelse i en allerede vanskelig situasjon.
Forrige uke kunngjorde FN og IOM en midlertidig stans i omplassering av flyktninger for å hindre smitte. Fra denne uken er det reisestopp.
– Det er forståelig, samtidig kommer det på et veldig dårlig tidspunkt, sier Angelika Sogn Koutsofotinos, som er stasjonert på Lesvos for den norske bistandsorganisasjonen Dråpen i havet. Hun er prosjektkoordinator for Moria flyktningleir med ansvar for enslige mindreårige, og holder kommunikasjonen med greske myndigheter.
– Bekymret for barna
– Jeg er veldig bekymret for barna i leiren nå, og skulle ønske de hadde blitt hentet ut før denne situasjonen oppsto. Frivillige organisasjoner har trukket seg ut, og barna mister aktiviteter og tiltak. Leiren var ikke noe sted for barn før koronautbruddet, og den er det heller ikke nå, sier hun.
Sogn har ikke kunnet gå inn i leiren siden begynnelsen av mars, da organisasjonens frivillige ble angrepet av høyreekstreme grupper. Deretter brøt koronaviruset ut i Europa, og Dråpen i havet sendte frivillige hjem. De er nå to som jobber på Lesvos, begge i hjemmekarantene. De følger situasjonen nøye.
– Vi håper at vi kan komme tilbake så fort som mulig, for vi vet det er et stort behov. Men vi har et ansvar for å ikke bringe smitte inn i leiren, så vi må avvente, sier Sogn.
På bristepunktet
Greske myndigheter har innført strenge tiltak for å unngå at smitten når flyktningleiren ved Moria, som det bor om lag 20 000 mennesker i. For eksempel skal ikke flere enn 100 hundre av dem være ut av leiren per time, det skal kun være ett familiemedlem som går ut, og bare for å handle det mest nødvendige.
– Tiltakene har blitt tatt godt imot av dem som bor i leiren. De har uttrykt takknemlighet for at det blir gjort forsøk på å hindre smitten i å spre seg. Flyktningene organiserer seg selv, og prøver å hjelpe hverandre å fylle hullene etter de frivillige, sier Sogn.
– Samtidig er de sanitære forholdene like dårlige som før, det er mangel på vann og såpe.
Leger uten grenser melder at det er én vannkran per 1300 beboere i Moria-leiren.
Dårlige sanitærforhold, har bestilt masker
Foreløpig er det bekreftet to tilfeller av koronavirus på Lesvos, men ingen i flyktningleiren.
Samtidig er det vanskelig å vite sikkert, sier Sogn, ettersom det ikke er mulighet for å bekrefte eller avkrefte koronavirus på Lesvos, testene må sendes til Athen, og det tar noen dager å få resultatene tilbake. Dråpen i havet har bestilt 13 150 masker, som skal leveres til leiren og distribueres innad. I tillegg jobber organisasjonen med å samle inn medisinsk utstyr og prøve å finne andre måter å organisere aktivitetene på, som digital språkundervisning. Sogn sier hun er glad for at koronaviruset har blitt tatt på alvor i Hellas.
– Hvis koronaviruset når Moria, vil det være en tragedie. Jeg synes det er fryktelig trist at norske myndigheter ikke har kunnet gjøre mer. Det her er alles ansvar, ikke bare Hellas sitt.
Stanset omplassering av barn
I forkant av koronautbruddet, meldte europeiske land som Tyskland og Finland at de ville hente ut barn fra Moria-leiren. Nå blir omplasseringen utsatt på ubestemt tid.
– Jeg skjønner at det er vanskelig nå omplassere flyktninger nå, men jeg skulle ønske det kunne finnes en måte å hente ut barna likevel, sier Sogn.
På tross av den midlertidige stansen, forsøker FNs høykommissær for flyktninger å hente ut de aller mest sårbare. Det skriver Shabia Mantoo, talsperson for UNCHR, i en e-post fra kontoret i Genève:
– Vi arbeider opp mot mottakerland for å prøve sikre at flyktninger i kritisk nød kan reise, hvor enn det er mulig.
– Vi fortsetter også å behandle saker i alle samarbeidsland som huser flyktninger, slik at omplasseringsprosessen fortsetter. Det er kun reisene som er midlertidig stanset, og det vil bare vare så lenge det er helt essensielt for å motkjempe den globale helsekrisen, skriver hun.
Gap mellom behov og mottaksvilje
Den midlertidige stansen kommer i en allerede krevende omplasseringssituasjon.
Av de 1,4 millioner flyktningene som hadde akutt behov for å bli omplassert i fjor, ble bare om lag 64 000 sendt til et mottakerland, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger. Altså var det kun 4,5 prosent av de som hadde akutt behov for det, som ble omplassert.
De som tok imot flest kvoteflyktninger i 2019 var USA, etterfulgt av Canada, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Men selv om USA tok imot flest i fjor, var det totale antallet mye mindre enn for noen år tilbake, før Donald Trump kom til makten. USA har gått fra å ta i mot 78 761 kvoteflyktninger i 2016, til 21159 kvoteflyktninger i 2019. Og gapet som oppsto etter denne nedgangen, har ikke blitt fylt av de andre landene.
– Det sender et uheldig signal til landene i nærområdene som tar mange flyktninger, som Uganda, Libanon og Hellas, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.
– På den ene siden sier man at det er viktig at de tar imot, mens de rike landene i vesten stenger dørene. Det gjør at vi mister legitimitet. Ikke minst når det gjelder Idlib i Syria, der muligheten for å komme seg over grensen til Tyrkia hvis situasjonen tilspisser seg, er den siste sikkerhetsventilen man har. Vi har ingen legitimitet til å be tyrkiske myndigheter om å ta imot flyktninger dersom vi stenger grensene selv, sier Nesse.
– Norge må trå til i Hellas
Norge tok imot 2803 kvoteflyktninger i 2019, ifølge Utlendingsdirektoratets statistikk. Den største gruppen av dem var fra Syria, dernest fra DR Kongo og Sør-Sudan. I 2020 vil det bli hentet 3000 kvoteflyktninger til Norge. Samtidig har antall asylsøkere som kommer til Norge gått kraftig ned de siste årene. I fjor fikk 2305 asylsøkere opphold i Norge, det laveste tallet på over tjue år.
– Grensene er stengt oppover i Europa, det er det som er grunnen til at det kommer så få. Hellas fikk 75 000 asylsøkere i fjor, det er flere i forhold til folketall enn Norge fikk i 2015.
Det er ikke bare et spørsmål om penger, de greske myndighetene trenger avlastning i antall asylsøkere. Så når i stedet Norge tilbyr seg å sende køyesenger og madrasser, er det helt meningsløst, sier Nesse.
– Greit å utsette akkurat nå
Flyktninghjelpen har forståelse for at FN og IOM nå stanser omplasseringsreiser midlertidig.
– Det går så få fly, det er så mange reguleringer i mottaksland, og de har fokus på helt andre ting nå. Altså tenker vi at det er greit å utsette, gitt at man tar igjen når det blir mulig.
Nesse understreker at den midlertidige stansen ikke må bli en hvilepute for den norske regjeringen.
– Norge bør forplikte seg til å ta imot asylsøkere fra Hellas, og så hente dem ut når dette har roet seg. Norge kan be greske myndighetene evakuere flyktninger fra de mest befolkede leirene, som Moria-leiren, og si at vi stiller opp i neste runde. Vi kan ikke vente på at alle europeiske land skal bli enige. Vi som jobber med dette vet at den enigheten nesten aldri kommer.
