Mens de fleste andre partier gjemmer bistandspolitikken langt bak i sine utkast til nye partiprogram har bistand fått en framtredende plass i programkomiteens førsteutkast til FrPs nye prinsipp- og handlingsprogram, som nestleder Sylvi Listhaug presenterte tirsdag.
– Vi vil bruke maks 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt på bistand. Det vil frigjøre 11,4 milliarder kroner. Det er ikke antall kroner som er viktig, men hvordan de brukes, sier Listhaug i en uttalelse.
Programkomitelederen opplyser at partiet ønsker å bruke betydelige deler av bistandsbudsjettet på flyktningleirer i land i nærområdene til krig og konflikt. Hensikten er å bedre situasjonen for mennesker på flukt og lokalbefolkningen i området, ifølge Listhaug.
– Samtidig vil vi blant annet sørge for at norsk bistand ikke bidrar til korrupsjon og terrorisme, og at fungerende returavtaler (for avviste asylsøkere, red.anm.) er en forutsetning for å motta norsk bistand, sier hun.
Kutter i bilateral-bistand
Fremskrittspartiet spesifiserer bare noen få områder der det skal kuttes. De ønsker å redusere kraftig på den «ordinære stat-til-stat-bistand». Men akkurat det har lenge vært tendensen i norsk bistand. Det er en mindre og mindre andel av bistandspengene som går til stat-til-stat-bistand til samarbeidsland. Derimot er innsatsen via FN og multilaterale organisasjoner økt, blant annet i form av humanitær hjelp.
Programkomiteen i Frp ønsker at norsk bistand til «nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner, samt den humanitære hjelpen til flyktninger i nærområder til krig og konflikt, skal økes.»
Allerede da hun satt i regjeringen presset Listhaug på for at bistandsbudsjettet også skulle «benyttes til å få returavtaler med land som er opprinnelsesland for asylsøkere og avtaler med potensielle trygge tredjeland for å ivareta asylsøkere og flyktninger.» Nå er dette et sentralt punkt i programforslaget.
Norge har gjennom mange år spilt en sentral rolle i fredsforhandlingene mellom Israel og palestinske selvstyremyndighetene. Norge har i den sammenhengen gitt mye utviklingshjelp til de palestinske områdene. Dette er Frp kritiske til. De skriver at «mye av utviklingshjelpen som gis til de palestinske selvstyremyndighetene og til organisasjoner som opererer i de palestinske områdene ikke har bidratt til å skape fred og forsoning. Vi vil derfor jobbe for at det stilles tydeligere krav til midlene som gis til palestinerne. Om kravene ikke oppfylles, må dette få umiddelbare konsekvenser, for eksempel gjennom å holde tilbake midler eller å kreve tilbakebetaling.»
Samtidig som flere Frp-ledere ønsker å lokke Senterpartiet bort fra Arbeiderpartiet står de langt fra hverandre på flere bistandsområder. Frps programutvalg mener at utviklingslandene må få adgang til å eksportere sine varer til Norge uhindret av restriksjoner, kvoter, toll og avgifter.
«Vi kan ikke godta en bistandspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i fattige land, for deretter å begrense vareflyten fra de samme landene», skriver prpgramkomiteen. «Staten bør legge til rette for at norsk næringsliv kan etablere seg i fattige land. Det er gjennom utvidet handel med de fattige landene vi kan gi våre beste bidrag,» heter det videre.
Ettergivelse av gjeld
Frp påpeker at utviklingsland nedbetaler mer på gjeld enn hva som gis i bistand. De åpner derfor for en ettergivelse av gjeld.
«Det må imidlertid kunne stilles krav til land som får ettergitt gjeld. Det enkelte lands arbeid for demokrati og markedsøkonomi, samt arbeid mot korrupsjon, vil være viktige kriterier. Det bør også vurderes å fryse gjeld for en tidsavgrenset periode for enkeltland som rammes av store naturkatastrofer som flom, tørke osv. slik at landet kan bruke ressurser til å berge liv og helse for sine innbyggere», heter det i programutkastet.
Slik oppsummerer Frp-utvalget utviklingspolitikken.
Fremskrittspartiet vil:
- finansiere bistandsprosjekter i land som vil akseptere asylsentre på sitt territorium og fungere som trygge tredjeland
- bruke betydelige deler av bistandsbudsjettet på flyktningleirer og land i nærområdene til krig og konflikt for å bedre situasjonen for mennesker på flukt og lokalbefolkningen i området
- innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som særlig rammer u-land
- oppmuntre til frivillig bistand gjennom humanitære organisasjoner
- gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved naturkatastrofer og tilsvarende
- unngå at norsk bistand bidrar til korrupsjon og terrorisme
- begrense bistandsbudsjettet til maksimalt 0,7% av BNP
- at Norge viser sin støtte til demokratiske stater som er utsatt for internasjonal terrorisme eller trusler fra andre land
- at fungerende returavtaler skal være en forutsetning for å motta norsk bistand
Mot «FN-byråkrati»
FN er blitt en viktig kanal for norsk bistand, men programkomiteen er kritisk og mener «organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet store byråkratier med enorme administrasjonskostnader. Det er på tide med en kritisk gjennomgang av Norges ressursbruk inn i disse organisasjonene og hvordan pengene blir forvaltet.»
Frp-komiteen foreslår derfor at man skal arbeide for at FN blir mer effektiv, blant annet gjennom «at omfanget av kostbare globale og regionale konferanser begrenses. I tillegg har diktatoriske stater stor innflytelse og hindrer tiltak for å stoppe krig og undertrykking. Norge bør ta initiativ til en grunnleggende debatt i FN om forholdet mellom FN, folkeretten og totalitære stater, og arbeide for at land som konsekvent undertrykker sine innbyggeres grunnleggende rettigheter, ikke gis plass i komiteer og utvalg i FN som har som sin fremste oppgave å fremme slike rettigheter.»
Skattefradrag
Frp-komiteen mener norske frivillige organisasjoner gjør mye bra innen bistand. De ønsker å legge til rette for å øke skattefradraget for gaver til frivillige, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
«Samtidig er det slik at administrasjonskostnadene utgjør en uforholdsmessig stor del av de samlede utgiftene. Det vil være naturlig å stille krav til de frivillige organisasjonenes egenandel,» heter det i programutkastet.
Les mer:
