I fjor sommer fikk Telenor Myanmar ordre om å blokkere internett for mobilbrukere i delstatene Rakhine og Chin, hvor hæren kjemper mot opprørsgrupper som ønsker mer selvstendighet.
Myndighetene mente at nettet ble brukt til å planlegge ulovlige aktiviteter, og viste til en lovhjemmel som gjør det mulig å stenge internett i krisetid. Kritikere anklager på sin side myndighetene for å prøve å skjule overgrep og krigsforbrytelser.
Telenor etterkom til slutt kravet og stengte ned 3G og 4G-nettet. I dag, over ett år senere, er 1,4 millioner mobilbrukere avspist med svært tregt 2G-internett i Myanmar. 306.000 av disse er Telenor-abonnenter.
En rekke organisasjoner – og Telenor selv – har bedt regjeringen om å heve blokaden. I møte med en pandemi er behovet for internett større enn noen gang, hevder de.
– Mange av områdene uten nett i Myanmar er avsidesliggende, og det betyr at befolkningen ikke får nøyaktig og oppdatert informasjon om pandemien. Situasjonen er prekær i flyktningleirene, hvor folk bor tett og er mest utsatt for smitte, sier Phil Robertson i Human Rights Watch (HRW).
Hundrevis av «shutdowns»
Nedstengingen i Myanmar er en av historiens lengste, men på langt nær den eneste. Organisasjonen Access Now registrerte i fjor 213 nedstenginger i 33 land. I de ti årene organisasjonen har overvåket nedstenginger av internett, har det aldri vært flere.
Det er mange grunner til at nettet blir skrudd av. Myndighetene ønsker å stoppe demonstrasjoner, «falske nyheter» og hat-propaganda, stilne opposisjon og forhindre at informasjon kommer inn til eller ut av bestemte områder. Også i Norge har mobilnettet blitt skrudd av i forbindelse med politiaksjoner.
Selv om slike «shutdowns» kan være hjemlet i landets lover, mener nett-aktivister at nedstengingene ofte bryter med retten til informasjon, som er nedfelt i FNs menneskerettighetserklærings artikkel 19. Under korona-pandemien har internett-tilgang også blitt et spørsmål om folkehelse.
Over hele verden brukes internett for å få nyheter og informasjon om pandemien. Mange holder kontakt med venner og familie via WhatsApp, Facebook og andre apper. De fleste har internett-tilgang via mobilen, siden de ikke har PC-er.
Ifølge Oliver Spence i organisasjonen FEM er nettet en av de viktigste kildene til helseinformasjon i Myanmar, hvor pandemien så langt har krevd seks menneskeliv.
– Mange av de som har mistet internett-tilgangen bor i fattige og avsidesliggende deler av landet. Det finnes få radio- og TV-stasjoner her, og aviser når sjelden ut til disse områdene. Mange kan heller ikke lese, og er derfor avhengig av bilder og videoer som deles på nettet, forklarer Spencer.
Studenter i Rakhine demonstrerte mot internett-blokaden i februar. Nå har den vart i over ett år. Foto: Nyunt Win / NTB scanpix
Verstingland
Myanmar er ikke det eneste landet hvor Telenor-kunder er blitt fratatt internett-tilgangen. De siste årene har selskapet slått seg opp i land som regelmessig stenger internett, deriblant Pakistan.
I liket med Myanmar havner Pakistan, hvor Telenor har 45 millioner mobilabonnenter, i kategorien i«ufritt» på internett-indeksen til Freedom House. Bare i fjor måtte Telenor Pakistan kutte internett 45 ganger, ifølge selskapets egen rapport.
Landet er rammet hardt av korona-viruset, med over 294.000 smittede og 6200 døde ifølge Worldometer. Da nettstedet Slate rapporterte fra de urolige stammeområdene langs grensa til Afghanistan i mars, var det mange som aldri hadde hørt om viruset. Mangel på internett ble trukket fram som en viktig årsak.
Vanskelig for hjelpearbeidere
Også i Bangladesh har Telenors datterselskap Grameenphone blitt beordret til å senke farten på mobilnettet ved Cox´s Bazar, hvor en av verdens største flyktningleirer ligger.
Leiren huser 900.000 rohingyaer som ble fordrevet fra Myanmar i 2017, og som lever under svært vanskelige forhold. De har begrenset bevegelsesfrihet, får ikke lov til å jobbe, og er helt avhengig av nødhjelp.
Myndighetene forsvarer nedstengingen med henvisning til «sikkerhetshensyn», men organisasjoner som Human Rights Watch mener at nett-blokaden er et forsøk på å forsure livet i leiren ytterligere og presse flyktningene tilbake til Myanmar.
Nedstengingen har ikke bare skapt problemer for flyktningene, men også hjelpearbeidere, som bruker WhatsApp og andre nett-applikasjoner for å dele informasjon.
Dette arbeidet ble enda vanskeligere da leiren ble korona-stengt og arbeiderne ikke fikk bevege seg fysisk rundt og fortelle om viruset, forteller Torben Henriksen i Røde Kors.
– Tidlig varsling, smittesporing, datainnsamling og rapportering er blitt tidkrevende da dette må gjøres manuelt, oppsummerer han.
Det er også blitt vanskelig å kartlegge behov og planlegge, gjennomføre og følge opp prosjekter uten nett. Dette har også Flyktninghjelpens landsjef i Bangladesh, James Munn, erfart.
- Med gjenåpning av mobilnettet vil vi kunne levere bedre tjenester for flyktningene, spesielt siden vi har begrenset med en-til-en-kontakt i vårt hjelpearbeid i dag, sier Munn.
24. august, i forbindelse med treårsmarkeringen av rohingyaens flukt, lovet myndighetene i Bangladesh å gjenåpne nettet. Foreløpig er seks personer døde og 60 smittet av korona i leiren, melder Reuters.
Telenor «fanget»
Korona-pandemien er en påminnelse om hvor viktig teknologi er blitt i moderne helse- og nødhjelpsarbeid. Den er også en påminnelse om hvor vanskelig det kan være å drive forretninger i land med demokratiske utfordringer, mener Oliver Spencer i FEM.
– Vi antar at Telenor, i likhet med andre selskap, valgte å etablere seg i Myanmar i tro om at den politiske situasjonen var i ferd med å bli bedre. Men de hadde sannsynligvis ingen plan for hvordan de skulle håndtere den menneskerettslige tilbakegangen vi har opplevd de siste årene. Få selskaper investerte like mye som Telenor, og når fremgangen uteble, har Telenor blitt fanget i Myanmar, sier han.
Telenor etablerte seg i Myanmar i 2014, og har støtt på en rekke problemer siden den gang. Underleverandører brukte barn som arbeidskraft, og sendte arbeidere usikret opp i høyden. Det har kommet anklager om at soldater satt i Telenors master og skjøt på rohingyaer som flyktet. Og i vår ble selskapet kritisert for å sensurere opposisjonens nettsider.
Spencer påpeker samtidig at Telenor er det eneste telekom-selskapet i Myanmar som kommer fra et helt demokratisk land, og at alternativet ville vært langt verre.
– Skulle Telenor forlate eller bli kastet ut av Myanmar, er det bare selskaper fra diktaturer som Kina som er villig til å ta over en så risikobelastet lisens. Disse selskapene vil være mer enn villig til å gi persondata om kundene til regjeringen, mener han.
Phil Robertson i HRW berømmer Telenor for å være åpne om nedstengingen i Myanmar, og mener at selskapet må fortsette arbeidet for retten til informasjon.
– Samtidig bør Telenor også drive mer lobbyvirksomhet for at myndighetene skal løfte internettblokaden. Telenor bør også minne myndighetene på at de har lovet å styrke ytringsfrihet og mediefriheten i landet, og be dem stoppe den kraftige innskrenkingen av demokratiske rettigheter vi har sett under den nåværende regjeringen, sier han.
Telenor svarer
I en epost til Bistandsaktuelt skriver pressesjef i Telenor, Tormod Sandstø at «vi forsøker å påvirke ved å jobbe for en aktiv og god dialog med ulike myndigheter og vi vil alltid måtte vurdere ulike type saker, reguleringer og direktiver ut fra lokale forhold og lovgivning».
Sandstø påpeker at Telenor i Myanmar er det første og eneste selskapet som publiserer åpent informasjon om nedstenging av nettet.
På spørsmål om Telenor er «fanget» i Myanmar, slik Oliver Spencer i Freedom Expression Myanmar mener, svarer Sandstø at «det ikke er uvanlig at det er synspunkter og kommentarer på en stor virksomhet som Telenor, og Freedom Expression Myanmar er en organisasjon vi har jevnlig og god dialog med».
–Er korona-pandemien en påminnelse om de etiske dilemmaene man møter når man velger å etablere seg i land med demokratiske utfordringer?
– Ivaretakelse av menneskerettigheter står sentralt for Telenors virksomhet i alle land vi er i, og til alle tider. Vi vil alltid ha grundige prosesser rundt vår tilstedeværelse i de ulike landene, og som nevnt for tilfellet Myanmar ble det gjort egne vurderinger og analyser rundt menneskerettigheter før etableringen, svarer Sandstø.
Har du innspill eller tips til journalisten? Send gjerne en mail!
