En urtedrikk fra Madagaskar har skapt debatt de siste ukene. Myndighetene i landet har solgt inn drikken som en medisin mot covid-19, på tross av at den kun har blitt testet på under tjue personer. Den afrikanske union (AU) og Verdens helseorganisasjon (WHO) har advart mot drikken, som går under navnet Covid-Organics. Denne uken slo Madagaskars president, Andry Rajoelina, tilbake mot kritikken.
– Pasientene ble kurert ved å drikke Covid-Organics alene, sa han i et intervju med France24.
– Jeg tror problemet er at drikken kommer fra Afrika. Kritikerne kan ikke innrømme at et land som Madagaskar har funnet en kur som kan redde verden.
Presidenten hevder Covid-Organics kan helbrede koronasyke pasienter i løpet av ti dager. Tanzania, Kongo, Niger, Guinea-Bissau og Ekvatorial-Guinea har varslet at de vil bestille drikken.
– Vi hører mange slike historier nå, der en sier at han har sett en kur fungere på sitt sykehus, og at det må bety at medisinen virker. Men så var ikke pasientgruppen representativ, eller det ble ikke sjekket for bivirkninger, sier Shantanu Mukherjee, sjef for politikk og analyse i FN DESA’s avdeling for bærekraft på telefon fra New York.
Han arbeider med å styrke koronaforskningens stilling innad i verdens regjeringer.
Vil styrke forskernes posisjon i politikken
Madagaskars president føyer seg inn i rekken av politiske ledere som den siste tiden har «tatt en Trump» og frontet koronakurer på sviktende forskningsmessig grunnlag. Jair Bolsonaro i Brasil, John Magafuli i Tanzania, Nicolas Maduro i Venezuela og politikere i det indiske regjeringspartiet BJP har alle påstått å ha en medisin mot koronaviruset – uten at medisinen er tilstrekkelig testet. Mukherjee mener koronasituasjonen har blitt en øyeåpner for hvor viktig det er at politikere lytter til forskere når de utformer tiltak, og at innsatsen for å få til denne kunnskapsutvekslingen må trappes opp i fattige land.
– I mange utviklingsland er koblingen mellom forskning og politikk ganske svak. Her har det internasjonale systemet en viktig rolle i å styrke disse landenes kapasitet til å opprette kontakt med sine egne forskere, men også til internasjonale forskningsmiljøer. På den måten kan politikken i hvert land reflekterer den nasjonale situasjonen, men også ta den globale, vitenskapelige dialogen til etterretning, sier han.
– Et komplisert tillitsspørsmål
I hvilken grad politikere involverer forskere i arbeidet sitt, henger sammen med tilliten de nyter hos den generelle befolkningen, sier Mukherjee. Det er imidlertid regionale forskjeller når det gjelder tillit til forskning. En spørreundersøkelse som ble gjennomført i 140 land i fjor, viste at mens opp mot 90 prosent av de spurte i nordeuropeiske land sa de hadde «høy» eller «middels» tillit til forskning, lå prosenten på 68 prosent i Sør-Amerika og 48 prosent i Sentral-Afrika.
– En del av det er drevet av mangel på utdanning og forståelse av forskning, eller forskernes vanskeligheter med å kommunisere funnene sine til offentligheten. Tilliten kan også være lav i land der myndighetene ikke jobber aktivt mot feilinformasjon i forskning, eller til og med feilinformerer selv, sier han.
– Vi er nødt til å utvikle retningslinjer for hvordan vi skal takle disse problemene. Når noe som ikke er forskningsmessig vurdert blir presentert som forskningsfunn av myndighetspersoner, kan det gjøre utrolig stor skade.
Ifølge Mukharjee er den store utfordringen med covid-19 at det er et nytt forskningsområde, der situasjonen endrer seg fort. Tiltak som har fungert før viser seg å ikke fungere lenger, eller å være mindre viktige. Det gjør tillitspørsmålet mer komplisert.
– Det er ganske lett for folk å bli forvirret og lure på hvorfor forskningen endrer seg. Da må vi være åpne om hva vi vet og ikke.
Mukharjee tror at det kan hjelpe om organisasjoner som hans egen klarer å kommunisere klart og tydelig hva som til en hver tid er forskningsmessig konsensus på området, samtidig som man er åpen om usikkerheten som finnes. Og så må forskningsmiljøene bli flinkere til å dele.
Åpenhet under tilsyn
Under koronakrisen har flere forskningstidskrifter gitt gratis tilgang til artikler som vanligvis ligger bak betalingsmur. Initiativet The Virus Outbreak Data Network jobber for å gjøre all koronadata tilgjengelig, og et av de største forskningsforlagene, Elsevier, har åpnet alle artikler som nevner «Covid-19» eller «korona».
– Det er et viktig skritt, men det kunne ga gått fortere. Det er mye forskning som er relevant for koronasituasjonen som ikke omhandler viruset direkte, sier Mukharjee.
Han mener at pandemien viser hvorfor det er viktig å forstå forskjellige forskningsmessige perspektiver og se dem i sammenheng. Nå må politikere for eksempel høre på forskere innen menneskelig atferd for å se hvordan folk vil reagere på tiltak, og økonomer for å se på budsjettkostnader.
– Forskning på forskjellige området vil altså være relevant, men det er mange utviklingsland som ikke kan ta seg råd til å få tilgang, sier Mukharjee.
Forskningsmiljøer i rike land må ta et større ansvar for å gjøre funnene sine og dataene de er basert på tilgjengelige, mener han. På den måten kan flere dra nytte av dem. Samtidig må forskerne sørge for at dataene ikke kommer på avveie.
– Det er en risiko knyttet til å gjøre data tilgjengelig for alle. Om den brukes og dyttes ut av folk som ikke forstår forskningsprosessen fullt ut, kan det oppstå feilinformasjon, slik vi har sett den siste tiden. Derfor er det nødvendig å innrette en tolkningsmekanisme, og sikre at personvernet blir ivaretatt underveis, sier han.
Det er flere som er bekymret for at det nå gjøres mange små kliniske tester, uten kontrollgrupper og med resultater som spriker i mange forskjellige retninger. Forskningstidsskriftet Nature oppfordrer til større, internasjonale testprosjekter i en lederartikkel denne uken, der det testes mange nok mennesker på mange nok steder, slik at resultatene får en reell verdi.
Samarbeid på tvers av landegrenser
Det finnes flere eksempler på vellykket forskningssamarbeid under koronakrisen. Kinesiske forskere delte arvematerialet til koronaviruset tidlig, slik at tyske forskere kunne bygge tester med utgangspunkt i funnet, som så ble gjort vidt tilgjengelig av Verdens helseorganisasjon. Indiske ingeniører bruker et design med åpen kildekode, laget av programmere ved Massachusetts Institute of Technology i USA, for å utvikle respiratorer som er billige å produsere. Forskere ved Pasteur-instituttet i Senegal jobber sammen med det britiske bioteknologiselskapet Mologic for å opparbeide nye, raske koronatester. Mukharjee sier slike samarbeid er kritiske for å bekjempe viruset på et globalt nivå, og at han gjerne skulle sett fler av dem.
– Samarbeid på tvers av landegrenser hjelper oss å finne fram til konsensusposisjoner som vi i det internasjonale systemet kan spre videre. Vi kan også bli bedre på å kommunisere funnene til beslutningstakere og politikere, slik at de kan ta avgjørelser basert på forskningen, sier han.
