Domstolen beordrer Myanmar til å gjøre alt i landets makt for å forhindre folkemord, samtidig som den understreker at landet er folkerettslig forpliktet til å følge opp domstolens beslutning.
Kjennelsen er første gang Myanmar står til ansvar for regjeringsstyrkenes offensiv mot den muslimske minoriteten i Rakhine-delstaten. I 2017 ble rundt 740.000 rohingyaer drevet på flukt til nabolandet Bangladesh.
Må rapportere
– Dagens budskap sender en beskjed til Myanmars øverste myndigheter: Verden vil ikke tolerere deres grusomheter, og den vil ikke blindt akseptere deres tomme retorikk om hva som er virkeligheten i Rakhine-delstaten, sier Amnesty Internationals regionale sjef Nicholas Bequelin i en kommentar til kjennelsen.
I tillegg til å forhindre folkemord beordrer domstolen Myanmar til å sørge for at eventuelle bevis for folkemord ikke blir ødelagt.
Myanmar må videre innen fire måneder avgi en rapport til ICJ om hvordan landet har fulgt opp domstolens beslutning. Etter dette må landet rapportere til domstolen hver sjette måned.
Kan dømme i saken
Det er Gambia, på vegne av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), som har reist saken mot Myanmar. Landet anklages for folkemord og krigsforbrytelser mot rohingya-minoriteten.
Kjennelsen torsdag kom som følge av at Gambia ba om midlertidige tiltak for å beskytte rohingyaene i påvente av full behandling av saken i ICJ, noe som kan ta flere år.
Domstolen avgjorde torsdag at den har jurisdiksjon til å dømme i saken.
Avviser anklagene
Myanmars øverste sivile leder Aung San Suu Kyi og militæret har avvist anklagene.
En granskningskommisjon utpekt av Myanmar konkluderte tirsdag med at det trolig ble begått enkelte krigsforbrytelser mot rohingyaene, men avviser at militæret begikk folkemord.
Myanmar er dominert av buddhister, hvorav mange mener rohingyaene ikke hører hjemme i landet. Myndighetene har hele tiden fastholdt at militæroperasjonen i 2017 var nødvendig for å slå ned opprørere som hadde angrepet en rekke politiposter i dagene forut for offensiven.
