Abiy, som mottok Nobels fredspris etter fredsavtalen med Eritrea, har hatt ambisiøse planer om å reformere landet, men regjeringen er blitt møtt med mye protester og motstand i ulike deler av landet.
Mye trist og ubehagelig har skjedd i etiopisk politikk i løpet av disse to reformårene.
Noen eksempler:
- Statsminister og nobelprisvinner Abiy Ahmed er blitt forsøkt drept i et granatangrep.
- Hundrevis av mennesker er drept og millioner fordrevet fra sine hjem som følge av etniske konflikter.
- Politiske drap har blitt utført både på høyere embetsmenn og offiserer.
- Protester har skadet utenlandske og lokale investeringer.
Etter hvert som tiden har gått har noe av uroen og presset avtatt, men det er fremdeles store utfordringer som gjenstår. Og i løpet av de neste 9-12 månedene skal det holdes nasjonale valg.
Arv fra fortida
Mange av utfordringene Abyi nå står overfor er ikke nye, men er en arv fra fortida.
Alemayhu Arda er en politisk veteran og forfatter av to bøker om Etiopias politiske historie. Han beskriver Etiopia som en nasjonaliserende stat, en uferdig nasjonalstat som er bygget gjennom å tvinge sammen tidligere uavhengige regioner. Men i motsetning til enkelte andre nasjonaliserende stater, har Etiopia ennå ikke lykkes i å skape en felles nasjonal identitet.
– Det at man mislyktes i å skape én, nasjonal identitet gjorde politikken polarisert og konfliktfylt. Det gjorde ikke tingene bedre at etter 1991 ble etnisitet dominerende i politikken, og man gikk fra å ha en integrert stat til en løst sammensatt føderalstat. Den viktigste konflikten går mellom de som ønsker en nasjonal identitet og de som prioriterer sin etniske identitet, sier Alemayhu.
Den viktigste konfliktlinjen går mellom de som ønsker en nasjonal identitet og de som prioriterer sin etniske.
Alemayhu Arda, forfatter og politisk analytiker
Medemer
Da statsminister Abiy kom til makta lanserte han slagordet medemer. (Det amhariske ordet betyr synergi, konvergens og felles innsats for en felles fremtid, forklarte presidenten i sitt nobelforedrag i fjor, red.anm.). Det er også tittelen på en bok som kom ut i fjor, der Abiy tar til orde for en ny tilnærming til etiopisk politikk som bygger på deres egne historiske og kulturelle verdier, snarere enn ideologier eller teorier hentet utenfra.
Medemer-ideene gjorde i starten Abiy populær blant mange, men støtten varte ikke så lenge. Etter hvert begynte etnisk baserte politiske bevegelser å vinne større oppslutning.
– Han forsøkte å endre det politiske narrativet, fra etnisitet til felles menneskelighet. Men fordi de politiske splittelsene i landet har satt seg over så mange år, kunne ikke deler av den politiske eliten i landet godta medemer-konseptet. Det er til dels snakk om ekstreme maktsøkende politiske grupper. Abiy er et nytt fenomen i etiopisk politikk fordi han har våget å bryte med de gamle politiske motsetningene, sier Alemayhu.
Han viser til at Abiys regjering står overfor mange utfordringer, både innenfra og utenfra. De mest presserende er konfrontasjonene med Tigray-regionen i nord – og med opposisjonspartiene i Oromia-regionen. Etter å ha løst Siddamas krav om uavhengighet i sør, har det kommet liknende krav fra andre soner i regionen, inkludert spørsmålet om Wolayta-sonen skal bli en egen delstat.
Urolige regioner
TPLF (Tigray People’s Liberation Front) mistet sin politiske dominans på nasjonalt nivå i 2018, men er fortsatt det regjerende partiet i Tigra. Talsmenn for partiet har gjentatte ganger gitt uttrykk for at de oppfatter Abiy-regjeringa som overstyrende og diktatorisk.
Da den føderale regjeringa allerede for flere måneder siden besluttet å utsette valget 9. september, begrunnet med covid-19-situasjonen, gjennomførte regionen valg likevel. Valget i Tigray skjedde også på tross av at overhuset i parlamentet to dager før valget erklærte det som ugyldig, verdiløst og i strid med grunnloven.
9. september ble valget på regionalforsamling likevel gjennomført. 2,7 millioner skal ha avgitt stemme og TPLF vant 152 av de 190 setene, ifølge den lokale valgkommisjonen i Tigray. Enkelte tigrayiske politikere uttaler at Tigray nå er å regne som en «de facto stat».
Kan gi budsjettkutt
Hva sentralregjeringa vil gjøre med TPLF nå, er fremdeles uklart. Overhusets vedtak innebærer ihvertfall at den regionale politiske ledelsen i Tigray vil bli ansett som en illegal myndighet fra sentralregjeringens side.
Ifølge den erfarne politikeren, professor Beyene Petros, vil overhusets beslutning åpne for at regjeringen vil kunne kutte i budsjett-tildelingene til det lite samarbeidsvillige Tigray.
– Resultatet av dette er uheldig for folket i Tigray. Her har ikke TPLF opptrådt med klokskap, sier professor Beyene.
Krever aktivister løslatt
Regjeringas forhold til opposisjonen i Oromia har også blitt dårligere. Protester i regionen krever blant annet at aktivistene Jawar Mohammed og Bekele Gerba blir løslatt fra fengsel. Begge er medlemmer av opposisjonspartiet Oromo Federalist Congress.
Jawar er en tidligere alliert av Abiy. Nå er han arrestert for å ha oppildnet til politiske uroligheter, etter at den berømte Oromo-musikeren Hachalu Hindeessa ble drept 29. juni. Over 166 mennesker mistet livet i urolighetene.
Regjeringa var lenge tilbakeholden med å arrestere Jawar, selv om han har stått bak liknende uroligheter tidligere. Det har gjort at Abiy har blitt kritisert for ikke å opprettholde lov og orden. Arrestasjonene kan ses som et forsøk på å gjøre noe med dette.
Samtidig har 1700 illojale offentlig ansatte blitt arrestert med påstander om at de har samarbeidet med protestbevegelser og bidratt til å spre uroligheter. Oromo-fløyen av Abiys Prosperity Party har også ekskludert høytstående medlemmer, blant dem forsvarsminister og tidligere president for Oromia-regionen Lemma Megerssa. Lemma var en nær alliert og god venn av Abiy.
– Vi vil fortsette opprenskningen, for vi kan ikke rydde opp utendørs uten samtidig å rydde innendørs, uttalte Abiy da eksklusjonene skjedde.
Velgere i kø for å stemme i regionsvalget i Tigray, i Mekele, Etiopia 9. september.
Tror Abiy vil beholde makta
Mange etiopiere uttrykker nå økt optimisme med sikte på mindre vold og protester etter Abiys seneste grep for å sikre lov og orden. Protestene i Oromia-regionen, som var svært omfattende for få måneder siden, har nå minsket i styrke.
Abiys overdrevne «tålmodighet» må ta en del av skylden for ‘anarkismen’ i Oromia-regionen, mener den politiske analytikeren Yonatan Tesfaye. Samtidig støtter han en forsiktig linje og tilbakeholdenhet med bruk av vold fra føderale myndigheters side.
Tesfaye mener den store utfordringen for Abiy ikke er «Oromo-ekstremister», men TPLF. Han kaller håndteringen av TPLF og Tigray for «den store hjemmeleksa».
– Jeg er sikker på at han vil holde seg ved makten fordi han ikke forhaster seg med å løse problemer med makt. Han er tålmodig, sier Yonatan.
Opptrer lojalt
Analytikeren viser til at det ikke er maktkamper internt i partiet hans på statsministernivå, og lojalitetsproblemene er ikke ute av kontroll.
– Alle de regionale lederne er lojale mot ham, bortsett fra i Tigray, sier Yonatan.
Alemayhu mener derimot at TPLF kunne vært farligere for Abiy, dersom de hadde gitt inntrykk av å godta medemer-konseptet og blitt værende i den føderale regjeringa.
– Det hadde vært vanskeligere for Abiy dersom TPLF ikke hadde «flyktet til Mekelle» (regionhovedstaden i Tigray, red.anm.). Forholdene er gode fordi Abiy er en nasjonal leder. Han er ikke en etnisk leder. Oromo-eliten beskylder Abiy for å ha forrådt Oromo-befolkningen, men det er en beskyldning uten troverdighet. Han vil bli værende ved makta fordi hans maktbase er Etiopia, ikke Oromia, sier Alemayhu.
– Krise
Andre er mer pessimistiske med tanke på Abiy-regjeringens framtid.
– Jeg ser ikke noe håp. Det er en konstitusjonell krise i landet. Abiys regjering har ikke kapasitet til å lede. Han er politisk umoden, og samholdet i partiet hans er dårlig, sier grunnlovseksperten Yemane Kahsay.
Den politiske analytikeren Atkelt Atenafu beskriver seg derimot som optimist.
– Jeg er optimist fordi befolkningens bevissthet vokser. Folket er klar over brutte løfter. Abiy vil trassig holde seg ved makta. Men han må jobbe med å opplyse befolkningen. De fleste er ikke klar over hvilken politikk han står for og reformene han faktisk gjennomfører, sier Atkelt Atenafu.
