– Det er bra at Norge tar ansvar og opprettholder bistandsnivået på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand. Koronapandemien har skapt en ny fattigdomskrise og bistanden er viktigere enn på mange tiår. Bistandsmålet er avgjørende for en norsk utviklingspolitikk som har bred støtte i folket, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten.
- Les mer om bistandsbudsjettet: Bistandskutt på 1,1 milliarder
Han forventer at regjeringen står fast ved dette målet gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget.
– Støtte til fattige mennesker nå er bokstavelig talt livsviktig og i vår egen interesse. Koronaviruset må bekjempes i hele verden om noen av oss skal komme tilbake til normalen, sier Høybråten.
– Viktig signal
– At Norge opprettholder bistandsnivået på 1 prosent av BNI sender et viktig signal til andre land i en tid hvor mange opplever økonomisk krise. Kirkens Nødhjelp advarer Stortinget mot å kutte i rammen for det foreslåtte budsjettet, sier Høybråten.
FrP har tidligere foreslått at norsk bistand nå bør kuttes betydelig.
– Et sterkere fokus på resultater av bistanden er bra, men det må ikke bli en unnskyldning for å senke ambisjonsnivået. Få om noen samfunnssektorer er gjenstand for mer systematisk evaluering, kontroll, rapportering og oppfølging enn bistanden, sier Høybråten.
– Må prioritere de mest sårbare
Også Redd Barna er fornøyd med at regjeringen har opprettholdt bistandsprosenten. Samtidig påpeker organisasjonen at regjeringens budsjettforslag for 2021 faktisk innebærer et kutt i norsk bistand på over en milliard kroner.
– Vi er bekymret over konsekvensene kuttet vil ha for verdens barn og ber derfor Stortinget om å strekke seg litt lengre, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.
Internasjonale kutt bekymrer
Redd Barna er også bekymret over den generelle nedgangen i internasjonal bistand. Store givere som USA og Storbritannia har signalisert at det kan komme betydelige kutt i deres bistand.
– Det er det verst tenkelige tidspunktet for å senke målsetningene for internasjonal bistand. Koronapandemien har ført til at flere barn enn på mange tiår vil trenge bistand og nødhjelp. Vi ber innstendig om at pengene går til de mest sårbare. Den totalen reduksjonen fra giverland vil føre til kraftige tilbakeskritt for den globale kampen mot ekstrem fattigdom og utenforskap. Fremtiden til millioner av barn er truet sier Knag Fylkesnes.
Redd Barna er fornøyd med at regjeringen også vil trappe opp støtten til global helse.
– Dette er helt nødvendig i en tid der vi opplever de altomfattende konsekvensene av en pandemi. Framgangen vi har sett innen mødre- og barnehelse står i fare for å stoppe opp og reverseres fordi rutinehelsetjenester som vaksinasjonsprogrammer, svangerskapsoppfølging og prevensjonsprogrammer stopper opp, sier Knag Fylkesnes.
Egeland: – Et godt budsjett
– Jeg synes dette er et godt budsjett. Vi lever i virkelighetens verden og i en tid med redusert nasjonaløkonomi er dette budsjettforslaget fra regjeringen bra, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen til Bistandsaktuelt.
Egeland sier imidlertid at han en bekymret over "meget foruroligende signaler fra ulike hold" om å kutte betydelig i norsk bistand.
– I en tid hvor behovene globalt øker eksplosivt i de mest sårbare landene på grunn av korona er en slik argumentasjon vanskelig å forstå. Det vi må gjøre nå er at vi må gi gode argumenter for at denne summen regjeringen foreslår, som tilsvarer 1 prosent av BNI, opprettholdes i Stortinget, sier Egeland.
Han benytter anledningen til å kritisere Fremskrittspartiet for partiets tydelige ønsker om å kutte i bistanden.
– Frp har gjentatte ganger sagt til meg at de ville gå inn for å øke bistanden til de såkalte nærområdene dersom utgiftene til mottak av flyktninger og asylsøkere i Norge går ned. Nå er utgiftene gått ned med mange milliarder kroner, så nå burde partiet være det første som ønsker å hjelpe flyktninger globalt, sier Egeland.
Selv om Flyktninghjelpens generalsekretær er fornøyd med regjeringens budsjettforslag mener Egeland at det er grunn til å minne om at en lav kronekurs bidrar til at hans organisasjon i realiteten får mindre penger til å hjelpe det økende antallet flyktninger. Han er også bekymret over kuttene som kommer hos andre givere, som for eksempel Storbritannia.
– Til neste år det mange av våre givere som allerede har signalisert at de vil bevilge mindre penger og det kan bli et veldig tøft år, sier han.
Han mener det er et viktig signal at Norge og Sverige opprettholder et høyt bistandsnivå.
– Jeg bruker det for alt det er verdt i alle sammenhenger jeg kan, sier han.
– En reell nedgang
Til tross for at 1-prosentmålet opprettholdes, betyr dette neste år en reell reduksjon i bistanden på grunn av svakere kronekurs og en nedgang i prognosene for BNI i norsk økonomi, påpeker paraplyorganisasjonen Digni.
– I en verden preget av krise hvor vi ser at ekstrem fattigdom øker dramatisk, kan vi ikke ha nok med oss selv. For de i verden som har minst og er hardest rammet av covid-19, er det viktig at stortingsvedtaket om 1 prosent av BNI til bistand og utvikling, fortsatt er en bunnplanke, sier Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni.
Digni-sjefen er fornøyd med at regjeringen opprettholder nivået på støtten til sivilsamfunnet.
– Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken og har etablerte nettverk av lokale partnere som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker og befolkningsgrupper. Dette er helt i tråd med den overordnede bærekraftsagendaen om at ingen skal utelates, sier Bø.
Han er også opptatt av at regjeringen internasjonalt skal være en aktiv pådriver for støtte til sivilsamfunn som nå er under press i mange land, ikke minst gjennom arbeidet i FNs sikkerhetsråd.
– I en situasjon der vi forventer at mellom 70 og 100 millioner flere blir kastet ut i ekstrem fattigdom som følge av pandemien, er det viktig og forståelig at regjeringen prioriterer helse i utviklingspolitikken. Vi er glade for at regjeringen fortsatt vil prioritere de som har minst og som er hardest rammet, avslutter Hjalmar Bø.
Kritisk til matkutt
Også Caritas skryter av regjeringen for å være "prinsippfast og vise solidaritet i en krevende tid".
Organisasjonen er likevel kritisk til at regjeringen foreslår å kutte om lag en halv milliard kroener i støtten til matsikkerhet, fisk og landbruk og viser til at antallet mennesker som risikerer å sulte ihjel har doblet seg i 2020.
– Behovet er raskt voksende som følge av pandemien. Med dette budsjettforslaget vil vi bevege oss enda lenger vekk fra å nå målet om å utrydde sult innen 2030. Livsgrunnlaget har falt bort for millioner og matpriser har skutt i været på grunn av pandemien. Kombinasjonen har ført at en kvart milliard mennesker vil lide akutt underernæring og risikerer å dø av sult i 2020, en dobling fra året før. Norges satsning på helse og utdanning vil ikke lykkes uten at innsatsen for å bekjempe sult økes, understreker Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge.
Hun understreker også behovet for å gi bistand gjennom de mest effektive kanalene i en tid hvor bistanden reduseres.
– For at bistandsmidlene skal brukes mest mulig effektivt er sivilsamfunnsorganisasjonene nøkkelen, mener Skretteberg og oppfordrer også til økt bruk av lokale organisasjoner.
– Pandemien har vist at lokale organisasjoner har best tilgang til sårbare grupper og når frem med hjelp raskt. De er også langt mer kostnadseffektive enn internasjonale organisasjoner. Erfaringen tilsier at arbeidet for å kanalisere mer bistandsmidler så direkte som mulig til lokale aktører må trappes opp. Dette er sentralt for å tette et stadig økende gap mellom humanitære behov og tilgjengelige midler, sier hun.
– Gode intensjoner med store mangler
Fokus – Forum for Kvinner- og Utviklingsspørsmål – anerkjenner innsatsen for covid-19, satsing på sårbare grupper og menneskerettigheter over bistandsbudsjettet, men frykter at det er mange gode intensjoner uten økonomisk gjennomføring angående kvinners rettigheter
– Bevilgningen til likestilling blir kuttet med 158,3 millioner kroner, og det i et år som er særlig viktig for kvinners rettigheter. 107 millioner overføres til Norad, men det er ikke tydeliggjort at disse skal brukes til likestilling, sier daglig leder Gro Lindstad.
Hun viser til at det i år er 10 år igjen til bærekraftsmålene skal være oppnådd, det er 25 år siden den progressive Beijing plattformen ble vedtatt og 20 år siden Sikkerhetsrådet vedtok den første av en rekke viktige resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet. På grunn av COVID-19 har mye blitt satt på vent, og arbeidet for kvinner og likestilling har store utfordringer.
Det burde likestillingslandet Norge løfte og bidra til når vi også har en egen handlingsplan knyttet til kvinner og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken som nå forlenges ut 2021. Beskjeden fra kvinner over hele verden er «Build Back Better» sier Lindstad.
I pressemeldingen fra Fokus kritiserer organisasjonen også det foreslåtte kuttet 179,2 millioner i kapittel Fred, sikkerhet og globalt samarbeid.
Glad for økt innsats på ikke-smittsomme sykdommer
– Ikke-smittsomme sykdommer er en av hovedårsaken til fattigdom, og har lite oppmerksomhet globalt. Når regjeringen sier at støtten til dette arbeidet skal intensiveres, har det stor betydning for vårt arbeid for bedre psykisk helse og forebygging av rusproblemer i våre partnerland, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
Hun viser til at de aller fleste dødsfallene i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser.
– En tredel av helsetapet i verden skyldes alene psykiske lidelser, og det er derfor paradoksalt at under en halv prosent av verdens helsebistand brukes på psykisk helse. De økonomiske og personlige skadene av psykiske problemer er ufattelige, sier Hagen.
Foruts generalsekretær understreker at frivillige organisasjoner gjør et viktig arbeid for å redusere helsebelastningen fra kroniske lidelser og psykisk uhelse.
– Hvis vi skal nå bærekraftsmålene, må regjeringens satsning på ikke-smittsomme sykdommer også innebære ressurser til sivilsamfunnsorganisasjonene og vi ser fram til den handlingsplanen regjeringen har lovet, sier Hagen.
