Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt i formiddag sin første utviklingspolitiske redegjørelse for Stortinget. Han åpnet med å vise til at de tematiske hovedlinjene samt de geografiske satsingsområdene ligger fast, og at han derfor ville snakke mest om de nye initiativene han og regjeringen vil jobbe med.
– Mer til de fattigste
Deretter gikk han rett på det som skulle vise seg å gå som en rød tråd gjennom hele redegjørelsen: at han og regjeringen fremover vil arbeide for en økt fattigdomsorientering i norsk bistand.
– Bistanden skal mer målrettet gå til de som trenger de mest, konstaterte Ulstein. Han understreket at OECDs statistikk viser at bistanden til de minst utviklede landene (MUL-landene) i 2018 sank med fire prosent.
– Det betyr at det har vært en nedgang i seks av de syv siste årene. Det er svært alvorlig, når vi vet at 2030-agendaen forplikter oss til det motsatte: Å vinne kampen mot ekstrem fattigdom. Fra norsk side går vi i motsatt retning og øker MUL-landenes andel. Dette innebærer blant annet styrket innsats i Afrika sør for Sahara, sa Ulstein.
Han poengterte behovet for å nå marginaliserte grupper, og trakk fram fattige barn, fattige kvinner og ikke minst fattige med funksjonsnedsettelse. Ulstein viste til at rundt 800 millioner mennesker med funksjonsnedsettelse lever i utviklingsland.
– Lykkes vi ikke med å gi disse muligheter til å løfte seg, når vi heller ikke bærekraftsmålene. Derfor øker regjeringen nå denne innsatsen ytterligere. I første omgang med en ekstrabevilgning på 100 millioner kroner i inneværende år, kanalisert gjennom Norads støtte til sivilsamfunn. Partnerskapet med sivilsamfunnet er en nøkkel for å lykkes i å inkludere også de mest sårbare, sa han.
Fokuserte på klimaendringer
I løpet av sin om lag 44 minutter lange redegjørelse var Ulstein innom en smørbrødliste av sentrale temaer i norsk bistand, blant annet utdanning, helse, jobbskaping, skatt for utvikling og resultater. Samt kapitalflukt. Men noen temaer fikk mer plass enn andre. Han brukte mye taletid på å snakke om utfordringene knyttet til de globale klimaendringene. Og hvordan det rammer de fattigste.
– Vi står nå overfor en kraft, som jobber mot oss, og som truer med å ødelegge store deler av vår utviklingsinnsats. Den vil undergrave våre muligheter til å nå alle bærekraftsmålene. Klimaendringene kalles gjerne «the Great Development Destroyer» – den store utviklingsødeleggeren – og med god grunn, sa Ulstein. Han varslet økt innsats på dette feltet.
– Samlet er det satt av 6,8 milliarder over bistandsbudsjettet for 2019 til tiltak innen klima, miljø, hav og fornybar energi. Som uttalt i Granavolden-plattformen, vil regjeringen øke støtten til klimafinansering, sa utviklingsministeren.
Han viste også til at sult og usikker tilgang til mat igjen er et voksende problem globalt.
– Med dette som bakgrunn har vi igangsatt arbeidet med en strategi for klimatilpasning, forebygging og bekjempelse av sult. Omfang, innretning og kanaler vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet i høst, sa han.
Bistandsreform
Ulstein sveipet mot slutten av redegjørelsen også innom reformen av bestandsforvaltningen.
Utviklingssamarbeidet er i endring og bistandsbudsjettet har økt betydelig over tid. For å nå bærekraftsmålene og sikre at norske bistandsmidler når de aller fattigste, og mest utsatte gruppene, er det behov for sterke fagmiljøer og god forvaltning, sa Ulstein.
Han viste til at modellen regjeringen har landet på vil gi Norad ansvar for større deler av bistandsforvaltningen, mens Utenriksdepartementet vil få et mer rendyrket ansvar for politikkutvikling.
– Denne modellen vil gi oss en mer helhetlig praksis og bedre kvalitet på oppfølgingen av bistanden, sa Ulstein.
– Kan ikke gjøre alt
Utviklingsministeren konstaterte til slutt det er store behov, men at Norge ikke kan være «alt for alle over alt».
– Vi må for eksempel kunne si at, nei, selv om utbygging av veier, havner og jernbane er viktig for å nå bærekraftsmålene, er det ikke der vi skal rette innsatsen vår. Hvordan vi løser de utfordringene som oppstår i det urbane rom i Asias mega-byer er kanskje ikke vi de beste til å svare på. Men der vi er, på de områdene som vi har definert som våre innsatsområder, der skal vi ta mål av oss til å være en ledende aktør. Det tror jeg vi i stor grad lykkes med, sa han.
