Wa Lone (32) og Kyaw Soe Oo (28) har sittet fengslet i 512 dager etter å ha rapportert om den burmesiske hærens brutale fremferd mot rohingyaer.
I april avviste Myanmars øverste domstol en anke fra de to journalistene, men i dag ble de – og 6500 andre fanger – sluppet fri etter å ha blitt benådet av Myanmars president Win Myint. Wa Lone og Kyaw Soe Oo var dømt til sju års fengsel. Da de slapp ut av det beryktede Insein-fengselet i Yangon smilte de bredt til de frammøtte. Etter løslatelsen lovet Reuters-journalistene at de ikke skal la seg tie.
– Jeg er journalist og jeg det skal jeg fortsette å være. Jeg gleder meg til å komme tilbake til redaksjonen min, sa Wa Lone, ifølge NTB.
Justis-system fra «junta-æraen»
Prio-forsker Marte Nilsen sier til Bistandsaktuelt at det er bra at journalistene slippes fri, men at det er en skandale at de i det hele tatt ble funnet skyldig:
– Lovene de ble dømt for å ha brutt burde vært fjernet for lenge siden.
Nilsen påpeker at «junta-æraen» fortsatt preger landets justis-system og forteller at lovene de to journalistene ble dømt for å ha brutt, stammer fra årene da Myanmar het Burma:
– at det i det hele tatt sitter massevis av politiske fanger i Myanmar i 2019 er et sykdomstegn, sier hun.
Wa Lone og Kyaw Soe Oo ble pågrepet i desember 2017 etter å ha avslørt Tatmadaws – den burmesiske hæren – brutale framferd mot Rohingya-minoriteten i delstaten Rakhine. Journalistene ble i september i fjor dømt for å være i ulovlig besittelse av offisielle dokumenter, i strid med en lov fra kolonitiden om statshemmeligheter. Myanmar nekter for å ha begått rettighetsbrudd mot rohingyaer, men FN-granskere mener Tatmadaw har drevet etnisk rensning og at det må reises folkemord-sak mot høytstående militæransatte.
- Les også: «Om dere ikke drar, vil vi drepe dere» og «Militærjuntaens» barbariske voldshandlinger: Kvinner og barn voldtatt, traumatisert
Wa Lone og Kyaw Soe Oo har på sin side avvist anklagene og hevder politiet har fabrikkert saken mot dem. De to journalistene har ifølge NTB blitt tildelt en Pulitzerpris for sin journalistikk, der de har formidlet beretningene til både gjerningspersoner, vitner og pårørende etter rettighetsbrudd i landet.
Journalister utsettes ifølge NTB ofte for forfølgelse i Myanmar, og en rapport fra Myanmars pressefrihetsorganisasjon Athan avslører at minst 43 journalister er fengslet siden Aung San Suu Kyis regjering kom til makten i 2016.
Politisk amnesti = moralsk storsinn
Prio-forsker Nilsen mener fange-amnestiet må ses i sammenheng med buddhistisk etikk og rettstradisjon der politiske ledere viser barmhjertighet overfor folk som angivelig har forbrutt seg mot nasjonen.
– Slike fange-amnestier ved religiøse høytider eller i forbindelse med begivenheter knyttet til politiske ledere, er utbredt også i Myanmars naboland. Kongen i Thailand har gjort det en rekke ganger, senest ved kroningen denne helgen. Myanmars tidligere president Thein Sein gjorde det både i 2011 og i 2012. Den gang fikk dette kjempeoppmerksomhet – og ble av internasjonale observatører lest som en innrømmelse fra militærregimet, sier Nilsen, men påpeker at det ikke er sikkert det ble oppfattet slik av Thein Sein selv.
– Symbolikken, som ved å gi amnesti til fanger i forbindelse med feiringen av burmesisk nyttår denne gangen, ligger i å vise seg som en moralsk storsinnet leder som gir sine undersåtter en ny mulighet til å leve et rettskaffent liv.
Nilsen mener skikken viser at Myanmar fremdeles har omfattende rettsstats-utfordringer.
– Folk blir arrestert på tvilende grunnlag, og lederne som kommer dem til unnsetning fremstilles som barmhjertige og tilgivende. Amnesti betyr jo ikke en frigivelse. Det er ikke gjort noen ny vurdering av en eventuell forbrytelse. Aung San Suu Kyi har snakket mye om viktigheten av gode rettsstatsprinsipper. Men om man har et justis-system som ikke er rettferdig, er det selvfølgelig problematisk. Maynmar trenger justisreformer, sier Nilsen.
General med politiske ambisjoner?
Prio-forskeren sier hun ikke vet om senior-general Min Aung Hlaing selv har «godkjent-stemplet» presidentens amnestier.
– Men jeg tror ikke han har problemer med at de to Reuters-journalistene slippes fri. Tatmadaw har uansett tydeliggjort hva man kan forvente seg om man blander seg opp i deres operasjoner og dermed utfordrer det militæret selv oppfatter som et anliggende for nasjonal sikkerhet, sier Nilsen.
– Men også generalen har vel politiske ambisjoner for valget neste år?
– Helt klart, men hvordan det går etter at han er anklaget for folkemord i Rakhine er vanskelig å si noe konkret om. Det er uansett ikke generalene som sitter igjen som helter etter dette amnestiet. Det er Aung San Suu Kyi.
– Også hun er utsatt for kraftig kritikk de siste årene. Er dette et forsøk på å vise handlekraft i forhold til menneskerettighetssituasjonen?
– Det kommer jo i så fall veldig seint. Det har vært et stort press internasjonalt og dette burde skjedd for lenge siden. Nå viser hun barmhjertighet og at hun har myndighet. Det vinner hun politisk på.
Prio-forskeren påpeker at Aung San Suu Kyi og National League for Democracy (NLD) ikke har klart å vise til store endringer etter valgseieren i 2015.
– Folket fikk lederskapet de ønsket seg, men NLD har ikke bidratt til å løfte landet økonomisk, på helse og utdanning – eller i forhold til fredsprosessen med de etniske gruppene. Problemene med fredsprosessen er ikke utelukkende NLDs feil, men at det fremdeles er væpnet konflikt i Kachin og Shan – og en ny dynamikk i Rakhine, taler ikke til Aung San Suu Kyis fordel i etniske minoritetsområder.
Nilsen sier det helt sikkert blir en kamp mellom de to viktige bamarske partiene USDP og NLD når folket i Myanmar går til valgurnene neste år.
– Aung San Suu Kyi er fremdeles sterkt ønsket som leder i Myanmar. Populæriteten er kanskje litt synkende blant den utdannede øvre middelklassen i Yangon, men hun er fremdeles veldig populær.
