Oljefondet investerer i selskaper som «kan ha bidratt til menneskerettighetsbrudd» i Myanmar

Generalene som styrte Myanmar med jernhånd gjennom mer enn fem tiår kontrollerer fortsatt tre departementer, 25 prosent av setene i parlamentet – og to store selskaps-konglomerater med et edderkoppnett av en selskapsstruktur.

Selskapene bidrar til å styrke militærets kapasitet både økonomisk og operasjonelt, og generer fortsatt inntekter som blant annet bidrar til å finansiere rettighetsovergrep, ifølge granskere fra UN fact-finding mission on Myanmar.

En rekke internasjonale selskaper har forretningsforbindelser eller økonomisk samarbeid med de mektige generalene i den burmesiske hæren, ifølge FN-rapporten som ble presentert denne uka.

Statens pensjonsfond utland (SPU), ofte omtalt som Oljefondet, har investert minst syv milliarder kroner i to av selskapene som av FN-granskerne knyttes til den tidligere juntaens økonomiske nettverk.

Tøffere sanksjoner

Rapportforfatterne oppfordrer nå det internasjonale samfunnet til å skille lag med selskaper som kan knyttes til Tatmadaw, det burmesiske militæret, og deres «svimlende økonomiske imperium», og mener tøffere sanksjoner mot Myanmars mektige militærorganisasjon er helt nødvendig.

– Å kutte båndene vil svekke Tatmadaws evne til å utføre militære operasjoner og dermed redusere brudd på menneskerettighetene, sa leder for FN-granskerne Marzuki Darusman før fremleggelsen av rapporten, ifølge nyhesbyrået AFP.

UN fact-finding mission er oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) og ba i fjor om at Myanmars senior-generaler skulle bli tiltalt for folkemord etter offensiven mot rohingya-minoriteten i delstaten Rakhine. Den gang ble mer enn 700 000 mennesker drevet på flukt og en rekke organisasjoner har rapporterte om hårreisende rettighetsbrudd, voldtekter og rene henrettelser.

• Les også: «Militærjuntaens» barbariske voldshandlinger: Kvinner og barn voldtatt, traumatisert og «Hærsjefen har startet valgkampen for 2020»

Denne gangen er det Tatmadaws økonomi som ettergås av FN-granskerne, og den svært detaljerte rapporten peker på konkrete selskaper, hva slags virksomhet de er involvert i og fremhever hvilke generaler som kontrollerer hvilke selskaper.

Direkte partnerskap med Tatmadaw

Ifølge rapporten, bestilt av FNs menneskerettsråd (HRC), har granskerne avdekket at 16 utenlandske selskaper har inngått direkte partnerskap med militærkontrollerte selskaper og at 44 har andre har inngått samarbeidsavtaler.

«Dette er bare toppen av et isfjell», fremholder granskerne som peker spesielt på de to Tatmadaw-kontrollerte forretningskonglomeratene Myanmar Economic Holdings Limited (MEHL) og Myanmar Economic Corporation (MEC), samt en rekke datterselskaper og «crony-selskaper» som har interesser i alt fra gruvedrift og infrastruktur og eiendom, til bryggerier og turisme og bankvirksomhet.

– At rapporten er så detaljert og peker på konkrete selskaper og aktører er veldig bra. Det kan bidra til ansvarliggjøring, og gjør det vanskeligere å ignorere funnene i rapporten. Det bidrar rett og slett til å heve kostnaden ved å være forbundet med disse militære konglomeratene, sier Tina Søreide, professor ved Institutt for Etikk og Økonomi ved Handelshøyskolen i Bergen.

FN-granskerne mener utenlandske selskaper kan ha bidratt til Tatamadaws rettighetsbrudd, og er tydelige i sin fordømmelse av de som gjør forretninger med Tatmadaw, uavhengig av hva det måtte handles med:

«Enhver utenlandsk forretningsvirksomhet som involverer Tatmadaw ... utgjør en høy risiko for å bidra til brudd på menneskerettighetslovgivning og internasjonal humanitær rett», heter det.

Oljefondets investeringer

Blant de internasjonale selskapene som trekkes frem i rapporten finnes flere der Statens pensjonsfond utland (SPU) har investert norske skattebetaleres penger. FN-granskerne peker for eksempel mot kinesiske CITIC Group Corporation Ltd og sveitsiske Lafarge Holcim med militærregimet i Myanmar.

– Man bør unngå å samarbeid med bedrifter som i praksis finansierer massedrap eller korrupsjon. Hvor direkte involvert de skal være for at man trekker seg ut, er imidlertid ikke opplagt, sier Søreide.

Verdens største flyktningleir: Mer enn 700 000 mennesker ble sendt på flukt etter Tatmadaws operasjoner mot den muslimske rohingya-minoritet høsten 2017 og våren 2018. Brorparten av disse bor nå i de enorme flyktningleirene rett over grensa i Myanmars naboland Bangladesh. Flyktningleiren Kutupalong omtales nå som verdens største flyktningleir, og ifølge UNHCR bor nå rundt 900 000 fra den forfulgte minoriteten sør i Bangladesh. Foto: Roger Arnold / UNHCR.

Vis mer

Professoren påpeker at det er flere måter å drive ansvarlig næringsvirksomhet på; at viktige investorer kan påvirke situasjonen i et selskap til det bedre.

– Internasjonale selskaper er avgjørende for økonomisk vekst og framskritt. Det er vanskelig å fastslå hva som er problematisk når vi ikke ser hele bildet. Det som er klart er at internasjonale aktører i landet har et ansvar for å bidra til positiv utvikling, og ta tydelig avstand fra menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. Rapporten beskriver graverende forhold hvor utenlandske selskaper har høy risiko for å støtte opp under alvorlige lovbrudd. Oljefondet sier de skal ha en etisk profil, og da tar jeg det for gitt at de ser ekstra nøye på rapporter som dette, sier Søreide.

– Etikkrådet blir ofte ikke hørt

På spørsmål om dagens system med Etikkrådet som rådgiver for Oljefondets tradere fungerer, trekker Søreide litt på det, sier «det kommer vel an på øynene som ser», før hun svarer:

– Det fungerer nok slik regjeringen ønsker. Fra Finansdepartementet understrekes det at etikk er viktig i forvaltningen av fondet. Samtidig er Etikkrådet bare et rådgivende organ. Mitt inntrykk er at rådets anbefalinger ofte ikke blir tatt til følge.  

– FN-granskerne ber finansinstitusjoner og myndigheter om å ta et tydeligere standpunkt og målrette sanksjoner mot militær-eide selskaper i Myanmar. Tror du det vil bidra til en bedre reform-prosess dersom «verdenssamfunnet» straffer Tatmadaw der det merkes mest – på lommeboka?

– Ja. Økonomiske konsekvenser har effekt i mange sammenhenger. At finansinstitusjoner, selskaper og myndigheter stiller krav er essensielt for utviklingen videre, og det er et klart signal til andre land med lignende utfordringer om at ‘verdenssamfunnet bryr seg’. Hva som er tilstrekkelig, og hvordan reform eventuelt kan skje, er likevel høyst uklart, sier Søreide..  

I tillegg til selskapene Oljefondet har investert i, er også et mindre norsk selskap trukket frem i FN-rapporten. Som Bistandsaktuelt i dag kan melde solgte selskapet Jotron avansert kommunikasjonsutstyr til Myanmars flyvåpen i fjor.

– Kan ikke være bevisstløs

Vi spør handelshøyskole-professoren om hun tenker norske myndigheter har klare nok retningslinjer for norske selskaper som driver business i land som Myanmar:

– Norske myndigheter vil fremme både utvikling og norsk eksport. I mange sammenhenger holdes nok instruksene på et minimumsnivå. Dermed er det for enkelt for et selskap å forsvare handel i høyrisiko-situasjoner som greit kun fordi de følger retningslinjene fra UD. Hvert selskap må selv ta ansvar for hvilket etisk nivå det skal legge seg på. Noen bedrifter har høye etiske ambisjoner, og vil være sikker på at de ikke forverrer andres problemer – uavhengig av hva som er ulovlig, mens andre ser ut til å mene at det man ikke kan straffes for er greit.

Søreide tror den ferske FN-rapporten vil være en vekker for mange:

– Jotron-salget viser at det ikke bare er store selskaper som Telenor og Equinor som må ta samfunnsansvar. Norske selskaper må selv sikre at de ikke bidrar til å støtte opp under menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. Å være et mindre selskap betyr ikke at man kan være bevisstløs i forhold til disse problemstillingene.

• Les også: Norsk selskap solgte avansert utstyr til Myanmars flyvåpen

– Men burde egentlig både Oljefondet og norske selskaper holde seg borte fra samarbeid med selskaper som er engasjert i et land som Myanmar?

– De burde i hvert fall ikke samarbeide med selskaper som pumper penger inn til korrupte generaler. Men som sagt, grensedragningene kan være vanskelige, og det er i slike situasjoner Etikkrådet trengs. Om man skal inngå kontrakter i Myanmar må man sørge for at en del betingelser er på plass og ikke minst at man ikke bidrar til korrupsjon. Vanlig ‘due diligence’ er ikke tilstrekkelig.

Søreide sier at det finnes en rekke eksempler der det er en klar kobling mellom korrupsjon og menneskerettighetsbrudd.

– I slike sammenhenger som dette – med drap og grusomme overgrep, kan det faktisk være enklere å presse selskaper til å ta avstand fra korrupsjon enn fra menneskerettighetsbrudd fordi mange land har regler som innebærer at selskapene lettere kan holdes rettslig ansvarlig for det der er involvert i utenlands. Vi fordømmer menneskerettighetsbrudd, men er det også mistanke om at selskaper har vært involvert i korrupsjon, har vi mer konkrete verktøy å ta i bruk. Selskaper som er involvert i korrupsjon i Myanmar kan bli straffet med store bøter i Norge eller andre land som har slike regler, sier Søreide.

– Må utredes og følges opp

Tidligere Statsminister Kjell Magne Bondevik er krystallklar når han får høre at norske skattebetaleres penger er investert i selskaper som samhandler med en militærorganisasjon som skal brutt internasjonal menneskerettslovgivning.

– Dette er selvsagt problematisk for Oljefondets ledelse, sier Bondevik.

Han leder nå stiftelsen Oslosenteret som jobber for fred og menneskerettigheter.  Bondevik har gjennom en årrekke vært engasjert i situasjonen i Myanmar, og har tidliger snakket til Bistandsaktuelt om hvordan grunnloven fra 2008 gir de militære, eller Tatmadaw, vide fullmakter. Han ønsker ikke å spekulere i om Norge har klare nok retningslinjer for samhandling med selskaper som kontrolleres av andre lands militære, men tror den ferske rapporten vil løfte problemtilingen frem.

– Jeg regner med at både Etikkrådet og departementet nå vil drøfte disse problemstillingene, som også kan være aktuelle i andre land, sier Bondevik.

Som professor Søreide mener også tidligere leder for Corporate Governance-avdelingen i Statens pensjonsfond utland (SPU) Henrik Syse at koblingene mellom norske skattebetaleres penger og generalene i Myanmar bør undersøkes nærmere.

– Jeg kjenner ikke detaljene i denne saken, men jeg tar for gitt at dette er en problemstilling som både Etikkrådet og Corporate Governance-avdelingen i Norges Bank Investment Management enten ser på eller kommer til å undersøke.

Syse er nå forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og professor ved Bjørknes Høyskole, men var fra 2005 til 2007 leder for eierskapsgruppen i Statens pensjonsfond utland (SPU) der han arbeidet spesielt med etiske hensyn. Overfor Bistandsaktuelt påpeker han at Oljefondets investeringer er komplekse.

– Det man skal huske når man diskuterer Pensjonsfondets investeringer, er at selskapers eierstrukturer og virksomheter kan være kompliserte, ting kan endre seg raskt, og undersøkelser og nedsalg kan ta tid. Alt det gjør det vanskelig å kommentere slike saker fra utsiden, og det gjør at man ikke alltid kan forvente krystallklare eller umiddelbare svar fra fondet, sier Syse:

– Det er uansett – ja, kanskje nettopp derfor – viktig at denne type problemstillinger utredes og følges opp, for de har å gjøre med kjernen i de etiske retningslinjenes klausuler om menneskerettigheter.