Arbeidslivet er i endring – for mange til det verre. Sist uke utga Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) en ny rapport om farene vi møter på jobb.
Hver dag dør 1000 arbeidere i jobbulykker, ifølge rapporten. Ytterligere 6500 av kreft og andre sykdommer de har fått gjennom sitt arbeid.
Slike helseplager medfører store økonomiske tap for et land. I noen tilfeller så mye som 6 prosent av brutto nasjonalprodukt, ifølge ILO.
– I tillegg til den økonomiske kostnaden, må vi ta den menneskelige lidelsen med i regnestykket, sier Manal Assi i ILO i en pressemelding.
ILO peker på høyt arbeidspress under dårlige forhold som en årsak til ulykker og sykdom. Spesielt i utviklingsland. Afrika og Asia ligger på topp på ulykkesstatistikken, Europa på bunn.
I dag jobber omtrent en tredel av verdens arbeidere over 48 timer i uka, de aller fleste i fattige land. I tillegg utføres det et ukjent antall timer husarbeid, hovedsakelig av kvinner.
Dagarbeidere og korttidsansatte er mest utsatt for ulykker og sykdom, ifølge ILO, både i fattige og rike deler av verden. Men noen land skiller seg ut.
Nederst i denne saken er det en liste over de verste landene å være arbeider i. Den ble utgitt i fjor av den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen, hvor også norske LO er medlem.
Robert Renè Hansen, seksjonsleder i LOs internasjonale avdeling, mener angrepene på grunnleggende faglige rettigheter har fortsatt i året som har gått.
– Retten til å organisere seg, forhandle og streike er under press i mange land. Vi risikerer å aldri lykkes med å løfte mennesker ut av fattigdom og sikre de grunnleggende faglige, sosiale og økonomiske rettigheter.
Det er også økende politiske motstand mot kvinners rettigheter i mange land, mener Hansen. Også i i vesten.
– Det kreves noen skikkelige krafttak for å etterleve FNs bærekraftsmål. Et eksempel er hvor langt unna vi er å sikre et anstendig arbeidsliv for alle, særlig de langt over 100 millionene med migrantarbeidere verden har i dag, sier Hansen.
Dette er ITUCs verstingliste:
Algerie
De siste årene har undertrykkelsen av arbeidere i Algerie blitt verre, ifølge ITUC. Mange blir vilkårlig oppsagt og arrestert om de protesterer. Det er ifølge Amnesty International ulovlig å starte fagforeninger på tvers av yrker, og man må ha vært algerisk statsborger i minst ti år for å få starte en fagforening.
Fagforeningene var involvert i demonstrasjonene mot tidligere president Abdelaziz Bouteflika, som måtte gå av i april etter 20 år ved makten. Flere, deriblant Human Rights Watch, håper regimeskiftet kan føre til omfattende reformer for landets arbeidere.
Egypt
Midtøsten og Nord-Afrika er ifølge ITUC den verste regionen for arbeidere. Egypt er et annet verstingland på ITUCs liste. Et eksempel: I 2017 ble 32 ansatte ved en sementfabrikk arrestert for å ha krevd bedre arbeidskår.
Da noen av kollegene deres krevde fast jobb i fjor, ble også de pågrepet. De hadde jobbet på fabrikken i ti til femten år. Fabrikken hyrte inn sikkerhetsvakter til å løse opp demonstrasjoner, skriver ITUC.
Saudi-Arabia
I underkant av 10 millioner fremmedarbeidere befinner seg i Saudi-Arabia. Det er 90 prosent av arbeidsstyrken i landet. Mange blir fratatt passet ved ankomst, så de ikke kan reise hjem igjen uten arbeidsgiverens samtykke. «Kafala-systemet», som dette kalles, omtales ofte som moderne slaveri, og forekommer i flere av de arabiske landene.
En indonesisk kvinne har kommet hjem fra Saudi Arabia. Mange sliter med å komme seg ut fra landet. Foto: Beawiharta / NTB scanpix
Colombia
Colombia er verdens farligste land for fagforeningsfolk. I 2017 ble nitten fagforeningsledere drept i Colombia, ingen land har flere slike drap. Den dystre trenden startet med fremveksten av høyreorienterte paramilitære grupper på 1980-tallet. Mellom 1986 og 2010 ble over 2800 fagforeningsledere drept i Colombia, ifølge en ITUC-rapport fra 2010.
Guatemala
Samme problem har Guatemala, selv om antallet drap er mye mindre. I underkant av hundre fagforeningsledere er blitt drept på femten år, ifølge ITUC. Organisasjonen er bekymret for myndighetenes manglende vilje og evne til å finne og straffe de skyldige.
Bangladesh
Myndighetene slår hardt ned på streik og demonstrasjoner. I januar fikk over 5000 tekstilarbeidere sparken etter å ha krevd høyere lønn, ifølge organisasjonen Bangladesh Center for Worker Solidarity. Over 500 av dem risikerte også straffeforfølgelse.
Klesindustrien i Bangladesh drar årlig inn milliarder i eksportinntekter, men arbeidsforholdene er ofte kummerlige og lønningene lave. Landets regjering økte i fjor den månedlige minstelønna fra rundt 530 kroner til drøyt 800 kroner, ifølge NTB.
En mann blir angrepet av politiet under en demonstrasjon for bedre arbeidsforhold for tekstilarbeidere i Dhaka. Foto: AFP / NTB scanpix
Kambodsja
I januar streiket tusenvis av arbeidere da de fikk vite at arbeidsgiverne planla å kutte bonusordninger for ansatte med lang ansiennitet. 1200 mennesker som trosset arbeidsgivernes streikeforbud, ble ifølge Reuters sagt opp.
Slike konflikter er vanlige landets tekstilindustri, som sysselsetter 700 000 mennesker og utgjør nesten halvparten av økonomien. Men det er ikke bare i klesbransjen forholdene er dårlige. Landets største bryggeri tilbød så mye som 10 000 dollar til arbeidere som meldte seg ut av fagforeninger, skriver ITUC.
Filippinene
Mange arbeidere får kun månedskontrakter, som gjør at de enkelt kan erstattes om de skulle motsette seg overtidsarbeid. Politiet og militæret bruker ofte makt når de slår ned på streikende og demostranter. Situasjonen er spesielt ille på konfliktrammede Mindanao, sør i landet. Arbeidernes rettigheter svekkes under unntaktstilstanden, ifølge ITUC.
Kazakhstan
I Kazakhstan har en rekke fagforeningsledere blitt saksøkt eller arrestert de siste årene. Særlig i landets olje- og gassektor.
Tyrkia
Sivilsammfunnet har fått mindre spillerom etter det mislykkede kuppforsøket i 2016.Streiker anses som en trussel mot rikets sikkerhet, og forbudt. Mange fagforeningsledere har blitt angrepet og arbeidere arrestert.
Det siste året Istanbuls nye hovedflyplass fått mye oppmerksomhet. Byggearbeidet har kostet 50 mennesker livet, ifølge ITUC. I en stor demonstrasjon mot arbeidsforholdene, ble hundrevis av arbeidere arrestert.
