«Myanmars øverste generaler – blant dem forsvarssjef Min Aung Hlaing – må etterforskes og straffeforfølges for folkemord i delstaten Rakhine, samt for krigsforbrytelser i Rakhine, Kachin og Shan», skriver rapportforfatterne.
I tillegg til forsvarssjefen navngis fem andre militære ledere i den ferske rapporten.
FN-granskerne, med mandat fra FNs menneskerettsråd, har blant annet intervjuet hundrevis av flyktninger fra Myanmars muslimske rohingya-minoritet, som høsten 2017 ble drevet på flukt fra Rakhine til Bangladesh. Granskerne har også analysert satellittbilder som de mener viser hvordan burmesiske regjeringsstyrker systematisk satte fyr på over 50 rohingya-landsbyer i Rakhine.
Masseflukt til Bangladesh
Da konflikten eskalerte for alvor i slutten av august i fjor, var en sjokkert verden vitne til at hundretusener flyktet til Bangladesh. De bor nå i overfylte leire, tett intill grensa til Myanmar. Burmesiske myndigheter har lovet at flyktningene skal få vende hjem, men nekter fortsatt å anerkjenne rohingyaene som statsborgere.
Ifølge FN-granskerne har både landets myndigheter og Tatmadaw «fremmet et klima der hatytringer og menneskerettighetsbrudd legitimeres, der oppmuntring til diskriminering og vold er tilrettelagt». De omtaler også regjeringsstyrkenes maktbruk som overdreven: «Forbrytelsene i Rakhine, og måten de ble utført på, er av samme natur, alvorlighetsgrad og omfang som man i andre sammenhenger har sett lede til folkemord», heter det i rapporten.
- Les også: Ektemannen ble skutt. Nå er Hasina (25) enke og alenemor – i verdens største flyktningleir
Den ferske rapporten er bare den siste i en lang rekke som har påpekt at militæret har begått drap, voldtekter og satt fyr på hundrevis av hjem. «Det burmesiske militærets brutale overgrep har vært godt organisert og systematisk», ifølge én av FN-rapportene som også påpekte at målet med militærets brutale fremferd var å drive rohingyaene ut av Myanmar, og å sørge for at de ikke kom tilbake.
Vil få nasjonale konsekvenser
– Denne siste FN-rapporten har minst to løp. Et nasjonalt og et internasjonalt.
Det sier Prio-forsker Marte Nilsen til Bistandsaktuelt. Hun er helt klar på at rapporten vil få konsekvenser for nasjonal politikk frem mot valget i 2020, men er mer usikker på de internasjonale konsekvensene.
– Med en slik rapport som bakteppe er det helt essensielt at det kommer en internasjonal reaksjon. Om dette ikke fører til en sak for den internasjonale straffedomstolen, vil det jo undergrave hele ICC-systemet.
Erfaringsmessig er det ikke noen automatikk i at slike rapporter fører de som har begått overgrep foran dommerne i Haag, mener Nilsen. Prio-forskeren peker derimot på de sterke religiøse og ultra-nasjonalistiske strømningene i Myanmar, og mener rapporten helt klart vil få konsekvenser nasjonalt.
Hun mener det er positivt at FN-granskerne peker rett på det militære lederskapet når de adresserer overgrepene.
– Det er en betimelig kritikk av Aung San Sau Kyi i rapporten, men det er militæret som er ansvarlig for overgrepene i Rakhine:
– At rapporten er så tydelig på overgrep også i delstatene Kachin og Shan, er viktig for hvordan dette skal bli mottatt. Hadde rapporten kun omhandlet overgrep mot rohingyaer, ville den kunne blitt avfeid av ultranasjonalistene. Nå anerkjennes det at dette handler om et større bilde, om maktstrukturene i Myanmar.
Forsvarssjef som vil bli president?
På spørsmål om senior-general Min Aung Hlaing har sivilpolitiske ambisjoner, svarer Prio-forskeren at mange tror han vil stille som presidentkandidat i 2020.
– Men Tatmadaw er en kompleks organisasjon, så det er vanskelig å si noe sikkert. Mitt inntrykk er at han står sterkt, men enkeltpersoner er ikke viktig i den store sammenhengen. Om han ikke kan brukes lenger, blir han byttet ut. Jeg tror det er lite sentimantalitet for enkeltpersoner i Tatmadaw, sier Nilsen.
– Dersom den militære ledelsen skulle bli stilt for den internasjonale straffedomstolen (ICC), vil det være skummelt for hele demokratiprosessen?
– Jeg tror ikke faren for et militærkupp er overhengende per i dag. Tatamadaw har allerede gitt klare føringer for hvor mye makt de vil gi fra seg gjennom grunnloven. Men rapporten vil kunne få maktpolitiske konsekvenser nasjonalt, og kan føre til at noen militære ledere kan stå sterkere politisk. Hærsjefen har eksempelvis økt sin maktbase det siste året. Ikke på bekostning av Aung San Suu Kyi, men likefullt har han økt popularitet i store deler av landet. En ICC-etterforskning vil ha politiske konsekvenser, men det er vanskelig å si på hvilken måte.
