Tross en overveldende valgseier står utfordringene i kø for National League for Democracy. Aung San Suu Kyi og NLD må i stor grad styre på senior-general Min Aung Hlaings nåde. For selv om generalen har sagt at han vil respektere valgresultatet, vil NLD-lederen aldri kunne kontrollere militæret.
– Valget viser at folket i Burma er desperate etter forandring. Samtidig vil ikke NLD ha konstitusjonell makt til å gjennomføre store reformer, til å stanse de militære angrepene på etniske grupper, til å gjennomføre et føderalt demokrati og la Burma være et flerkulturelt og fler-religiøst land, sier Zoya Phan i organisasjonen Burma Campaign UK til Bistandsaktuelt.
Et demokratisk ansikt
Hun peker på at valget ble gjennomført under en udemokratisk grunnlov, og mener generalene har redet grunnen slik at de ikke trenger å ha kontroll i regjeringskontorene for å ha makt. De militære lederne har heller aldri lagt skjul på at et reelt demokrati ikke har vært målet med reformene.
Prosessen ble startet av den mektige etterretningssjefen Khin Nyint, som sammen med den avgåtte senior-generalen Than Shwe la planene for å sikre militær kontroll.
Militærjuntaen og deres «veikart til et disiplinblomstrende demokrati» ble skapt i et håp om at det var nok til å fjerne vestlige sanksjoner, og endte i den nye grunnloven fra 2008. Den sikrer blant annet militæret kontroll over 25 prosent av setene i parlamentet og tre av de viktigste departementene. Uavhengig av valgresultatet 8. november i år.
– Militæret har brukt mange år på å planlegge for denne overgangen til et nytt politisk hybridsystem med et demokratisk ansikt. Det siste militæret ønsker nå er å innta regjeringskontorene igjen, sier Zoya Phan.
– Et «hybrid-system med en demokratisk ansikt»? Hvorfor er dét et bedre alternativ for de militære lederne?
– Tatmadaw visste at de ikke ville være i stand til å holde makten for alltid. De var under et sterkt internasjonalt press, og for å bedre sitt image valgte de å innføre begrensede reformer.
Hun mener konfliktene med etniske grupper, munkeopprøret i 2007, og en fallende økonomisk kurve er blant årsakene til militærets oppmykning.
– Så de laget et liksom-demokrati der militærets ledere fortsatt har kontrollen. Systemet ble introduserte langsomt og den nye grunnloven ble vedtatt etter en manipulert folkeavstemning.
– Tatmadaw er ikke bare brutale militære. De er smarte og strategiske, sier Zoya Phan.
«Will she rule?»
Allerede før sola stod opp var det lange køer utenfor valglokalene i Shwe Taung Gyar Street, Yangon. Klokka hadde såvidt passert 6 om morgenen da Myo Su Wai (19) ankom barneskole nr. 3 i Bahan Township. Sammen med foreldrene skulle førstegangsvelgeren stemme ved det historiske valget i Myanmar. Det var søndag 8. november 2015.
– Jeg har vært så spent på denne dagen. Jeg er helt ydmyk, og tror Burma blir et bedre land dersom partiet eller personen man stemmer på, også får makten. Jeg stemmer fordi jeg vil bidra, sier sier Myo Su Wai (19) etter å ha avgitt sine stemmer til parlamentsvalget.
– Jeg stemte NLD. Det var mitt valg.
Valget i 2010 var det første på 20 år, men fordi «resultatet var skrevet på forhånd» deltok ikke National League for Democracy (NLD). Valget i 2015 er beskrevet som historisk, fordi burmeserne for første gang på flere tiår kan velge sine ledere, og fordilandets store demokratihelt igjen skulle bevise at folket ønsker henne som leder.
Bare timer etter førstegangsvelger Myo Su Wai, ankom en alvorstynget Daw Aung San Suu Kyi barneskolen i Yangons bydel Bahan. «Will she rule?» spurte magasinet Time på sin forside da NLD vant valget i 1990. Kanskje ikke så rart at stundens alvor preget opposisjonslederen da hun, andektig, uten å veksle ord med noen, skred ut av bilen og inn klasserommet der hun skulle avgi stemme i det første reelle valget i Myanmar på 55 år. For svaret på magasinets 25 år gamle spørsmål var «Nei». Den gang nullet militærjuntaen valgresultatet og tok makten, igjen.
Et «disiplinblomstrende demokrati»
I sentrum av Yangon står 62 år gamle Mo Mo. Helt siden General Ne Win tok makten ved et militærkupp i 1962, har den aldrende elefanten vært stilltiende «tilskuer» til et regime som har stått for omfattende brudd på menneskerettighetene. Mo Mo stod der da landet skiftet navn til Den sosialistiske republikken Burma i 1974, og da et nytt militærkupp avsatte det sittende regimet i 1988. Mo Mo stod der da Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest og da Burma skiftet navn til Myanmar året etter.
Mo Mo har stått i dyrehagen i Yangon gjennom alle årene med militærstyre, og gjennom verdens lengstvarende borgerkrig. En krig som har sendt hundretusener på flukt, og som fortsatt pågår i deler av landet. Som ledd i juntaens Roadmap to a Disipline-Flourishing Democracy, fikk Myanmar ny grunnlov i 2008. Mange mener den er skreddersydd for at militæret skal beholde makten. Den tidligere generalen U Thein Sein ble valgt til president etter valget i 2010. Både grunnloven og gjennomføringen av valget møtte kraftig kritikk.
- Les også: En ny vår etter 50 års ensomhet
Etter at myndighetene i 2011 initierte reformer og startet fredssamtaler med etniske væpnede grupper, besluttet Aung San Suu Kyi og NLD å delta i suppleringsvalget i 2012. Partiet gjorde det svært godt, men fordi valget bare dekket noen valgkretser, fikk det liten påvirkning i parlamentet. I November gikk burmeserne til valgurnene igjen, men det store spørsmålet var fortsatt om senior-general Min Aung Hlaing er komfortabel med budskapet opposisjonslederen kom med rett før valget.
– Vi har lagt planer for hvordan vi kan styre dersom vi vinner. Jeg vil ta alle de viktige beslutningene, sa en selvsikker Aung San Suu Kyi da hun oppsummerte to måneders intens valgkamp.
Fikk ikke stemme
Valgkampen i Myanmar har vært preget av maktkampen mellom Union Solidarity and Development Party (USDP) og NLD. Men perioden før valget har ikke gitt mange svar på hvilke prioriteringer de to partienn har, innen helse, utdanning eller infrastrukturbygging.
Det var derimot formulert en lang rekke bekymringspunkter i forbindelse med gjennomføringen av valget, blant annet at store velgermasser utelukkes og at velgerlistene var ufullstendige. Disse toppes med det mer grunnleggende udemokratiske ved at militærets øverstkommanderende har rett til å tilsidesette en valgt president og en sivil regjering dersom «nasjonal enhet eller sikkerhet er truet». Likevel beskrives parlamentsvalget i Myanmar som historisk, og det var en enorm optimisme blant velgere i Yangon: «Vi stemmer for forandring», var blant budskapene fra en rekke velgere Bistandsaktuelt snakket med i køen inn til stemmelokalet ved barneskole nr. 3 i bydelen Insein på valgdagen.
Men ikke alle delte den optimismen. På vei ut av barneskole nr. 16 i bydelen Hlaing Thar Yar litt utenfor byen, blir vi innhentet av U Tun Tun (35). Han har noe å fortelle.
– Jeg fikk ikke stemme. Jeg forsøkte meg, men ble avvist da jeg kom til stemmelokalet. Minst tusen andre her har heller ikke fått stemme, hevder U Tun Tun.
Mens vi står der stimler flere nysgjerrige sammen. Èn etter én bekrefter de historien. Da velgerlistene ble publisert påpekte de overfor lokale myndigheter at de ikke kunne finne navnene sine.
– Ingen gjorde noe med det. Og da jeg forsøkte å gå til stemmelokalet i dag, fikk jeg bare beskjed om at siden navnet mitt ikke stod på lista, fikk jeg heller ikke stemme, forteller en av de andre som har kommet til, 33 år gamle Kyaw Kyaw Win. Det blir en liten diskusjon når Bistandsaktuelt spør om de har tenkt å gjøre noe med at de ikke fikk stemme.
– Vi ville gjerne sendt en klage, men vi vet ikke hvordan vi gjør det. Nå er jeg bare trist, sier U Tun Tun.
«Suu er den rette lederen»
På en storskjerm utenfor NLDs partikontor i Mandalay vises resultater. Fra valgkrets etter valgkrets tikker resultatene inn fra valgkommisjonen dagen etter valget. Det er enda ikke utpekt en vinner, men at Aung San Suu Kyis parti har gjort et svært godt valg, er det ingen tvil om.
– Dette er fantastisk, sier Ye Wint Aung (20) og titter opp på skjermen.
NLD tar stemmer fra «militærpartiet» USDP i det ene området etter det andre. Kontrasten kunne ikke vært større fra valget i 1990, da NLD vant 392 av 485 mandater i parlamentet. Den gang de militære nektet å gi fra seg makten var det lite åpenhet rundt valgprosessen. Nå kan Ye Wint Aung følge oppdateringene minutt for minutt.
– Dette er veldig bra, men samtidig er jeg delt, for vi vet jo ikke om dette vil endre noe, sier 20-åringen og forteller at han stemte på Aung San Suu Kyi og hennes parti:
– Fordi NLD har den beste politikken og fordi Suu er den eneste rette lederen.
- Les også: – Stemmer for forandring
Bistandsaktuelt spør Ye Wint Aung hvordan valgresultatet, dersom det fører til endringer, kan forandre folks hverdag.
– Vet du hvordan vi egentlig har det? spør Ye Wint Aung alvorlig.
Sannsynligvis ikke, må vi tilstå.
– Nettopp. Men om du hadde visst, ville du skjønt. Vi har levd liv uten mening. Vi har håpet og håpet, men aldri fått mulighetene vi burde. Det har vært ulike regler og rettigheter for forskjellige mennesker. Nå er det tid for forandring. De som pleier å vinne, kommer til å tape i dag. Det kan bli skummelt – men dette resultatet er fantastisk.
Krigføring under valget
Det skulle gå nesten to uker før det endelige valgresultatet ble annonsert, men allerede dagen etter valget holdt NLD-lederen en nøktern «seierstale» til en jublende folkemengde foran partiets hovedkvarter i Yangon.
– Jeg tror dere alle har en idé om hvordan resultatene ser ut. Men det er fremdeles litt tidlig å gratulere. Det er viktig at vi ikke provoserer de som ikke har vunnet, sa Aung San suu Kyi og manet til en dempet feiring.
Da Valgkommisjonen annonserte de endelige resultatene viste de at NLD sikret seg 77.1 prosent av de 1150 setene som var på valg i overhuset, underhuset samt i de regionale parlamentene. Men om man inkluderer seter allerede besatt av militæret tok de 58.7 prosent. Den overveldende seieren til NLD, er i realiteten en seier til kvinnen burmeserne kaller the lady eller mor. Nobelprisvinneren har gjort det klart at hun ser på sin rolle som en leder for landet, og det burmesiske folk har nå skyhøye forventninger til henne.
Men selv om både president Thein Sein og senior-general Min Aung Hlaing har sagt at de vil ære valgresultatet, er det høyst usikkert hvordan de vil forholde seg til et overlegent sterkt NLD i praksis. Og de betente spørsmålene rundt en pågående borgerkrig gjør situasjonen svært uoversiktelig. Dagen etter valget var det igjen var harde kamper mellom den burmesiske hæren og Shan State Army-North (SSA-N). Ifølge en talsmann for SSA-N skal Tatmadaw ha utført luft- og artilleriangrep mot opprørsgruppens styrker i landsbyen Wan Hai. For NLD var dette svært foruroligende nyheter, og veldig beskrivende for det landskapet NLD nå skal forsøke å danne regjering i.
President uten makt?
Men NLD-lederen ser tydeligvis optimistisk på fremtiden. I et tv-intervju med Channel News Asia noen dager etter valget, understreket hun budskapet om at en president vil bli utnevnt «kun for å møte grunnlovens krav».
– Han blir nødt til å forstå at han ikke vil ha noen autoritet, at han vil opptre i samsvar med vedtak i partiet. Det er den eneste logiske måten å gjøre det. I et hvert demokratisk land, er det lederen av det seirende partiet som leder regjeringen. Hvis grunnloven ikke tillater det, må vi gjøre det slik, så vi kan fortsette i henhold til demokratiske spilleregler.
Og det er disse spillereglene som sannsynligvis skaper en nedtonet entusiasme utenfor NLD-kontoret i Mandalay kvelden etter valget. Bistandsaktuelt møter 19 år gamle Lin Thika som har drevet velgeropplæring støttet av Norsk Folkehjelp. Et viktig arbeid i et land der demokrati og kunnskap om borgerrettigheter har stått lavt i kurs gjennom et halvt århundre.
– Vi har besøkt landsbyer og forklart hva et demokrati er, og hva som skjer i et parlament. Folk vet at de skal stemme, men ikke hvordan. Det betyr at mange vegrer seg for å gå til et stemmelokale, men også at flere ikke stemmer riktig, rent teknisk, forteller Lin Thika.
Lin Thika mener velgeropplæringen gjorde at flere faktisk stemte under valget.
– I 1990 stemte folk, men ingenting skjedde. I 2010 hadde det gått 20 år siden forrige valg, og folk hadde glemt hvordan man stemte. I Myanmar har politikk vært for politikere, ikke for folket - det har ført til at folk sluttet å bry seg. For politikk handlet ikke om deres liv.
– Jeg håper dette valget skal endre det.
Samtaler og forsoning
Forrige uke møtte Aung San Suu Kyi militærets øverste leder, senior-general Min Aung Hlaing, til politiske samtaler. De to drøftet maktovertakelse etter NLDs valgskred.
Det var første gang de to møttes etter National League for Democracys (NLD) brakvalg 8. november. De to ble enige om «å samarbeide om stabilitet og fred, nasjonal forsoning og utvikling av landet i henhold til folkets vilje», ifølge en uttalelse lagt ut på senior-generalens Facebook-side.
- Les også: Skal hun få bestemme nå?
NLD-lederen hadde også samtaler med sittende president Thein Sein, men kanskje mest interessant er Aung San Suu Kyis møte med den avgåtte diktatoren Than Shwe. Hvor stor innflytelse han fortsatt har, er det ingen som egentlig vet, men at Than Shwe er arkitekten bak militærets reformer, og at han utnevnte både den sittende presidenten og den nåværende hærsjefen er ganske sikkert. At han nå går ut å gir støtte til NLD-lederen er mildt sagt oppsiktsvekkende.
Om, og eventuelt hvordan, overføring av makten vil skje i det tidligere militærdiktaturet knyttes det nå stor spenning til. Ikke minst fordi Aung San Suu Kyi og hennes parti i stor grad må styre på generalens nåde. For selv om militærets øverste leder nå har sagt at han vil respektere valgresultatet, vil NLD-lederen aldri kunne kontrollere militæret.
Det var sannsynligvis del av bakteppet da NLD-lederen denne uken gikk ut og bad folkevalgte NLD´ere om å tilgi representanter fra det sittende regimet. Aung San Suu Kyi uttalte at man nå må jobbe for forsoning og ikke straff.
– Uavhengig av hvilke feil de har gjort tidligere, må vi gi dem muligheten til å forandre seg, i stedet for å søke hevn. Hvis de ikke gjør noe galt på det nåværende tidspunkt, kan de stå sammen med oss, sa fredsprisvinneren ifølge tidskriftet Irrawaddy.
Ja eller Nei til militæret
Om militæret respekterer folkeviljen, kan valget føre til demokrati og fred. Men, dersom militæret ser seg tjent med at NLD feiler, har de også verktøyene for å sabotere partiets styringevne. For militæret har gitt seg makt til å kontrollere prosessen videre, mener Prio-forsker Marte Nilsen.
– Valget ble gjennomført transparent og pålitelig. At det nå også virker som det blir akseptert av alle parter, betyr enormt mye for Myanmar. Dette betyr selvfølgelig ikke at man har et fiks-ferdig demokrati, men det er et veldig viktig steg på veien. Kjempeviktig, sier Nilsen.
Hun mener valget egentlig bare har handlet om et Ja eller et Nei til det gamle regimet.
– Dette har, naturlig nok, vært hovedperspektivet. Men det er bekymringsverdig at så få av de etniske partiene er representert i nasjonalforsamlingen. Dét er en utfordring for fredsprosessen, men også for landet som helhet.
Hun sier det å inkludere de etniske minoritetene i en nasjonal forsoning, blir en av de største utfordringene for NLD fremover.
– I tillegg må de traktere militæret: Det at NLD gjorde det så bra, gjør at militære parlamentarikere vil bli enda mer opptatt av å forsvare grunnloven. At militæret er marginaliserte i forhold til egne forventninger, vil gjøre dem mindre forhandlingsvillige. Det vil derfor være risikabelt om NLD skulle innta en konfronterende rolle. Militæret er på defensiven, det er de ikke vant til. Det er viktig at NLD opptrer smidig, både med tanke på fredsprosessen og videre reformer. Det er viktig å komme raskt igang for forventningene til hva Aung San Suu Kyi og NLD kan få til er enormt høye og fallhøyden kanskje tilsvarende stor, sier Nilsen.
Hun sier militæret vil være en viktig maktfaktor også fremover.
– Litt karikert kan man si at det finnes to narrativer om situasjonen Myanmar nå. At det endelig blir demokrati, at alle problemene nå vil bli løst og at militæret fortsatt sitter med den reelle makten, at alt egentlig er ved det samme. Begge er problematiske, men begge har også viktige sannheter ved seg, sier Nilsen.
I likhet med Zoya Phan i Burma Campaign UK peker også Prio-forskeren på at reformene i Myanmar er initierte av, og har blitt styrt av militæret. Av generalene som fortsatt har økonomiske og strategiske interesser de ikke er villige til å si fra seg.
– Men det er likevel helt nødvendig å jobbe med militæret for på sikt å få til demokrati i Myanmar. Så i stedet for å prøve å konfrontere militæret og grunnloven, må de med i endringsprosessen. En prosess som vil ta tid. Selv om den demokratiske prosessen har store begrensninger, må dette valget brukes konstruktivt. Og i det ligger det muligheter på sikt. Jeg tror valget er et lite steg på denne viktige veien, sier Nilsen.