I Myanmar blir tall alltid gitt en spesiell betydning. Bryllupsdagen din, dagen da landet ble uavhengig: Man skal alltid se nøye på meningen bak tallene knyttet til slike begivenheter.
De siste årene har oppmerksomheten blitt rettet mot tallrekken muslimer bruker i butikkene sine for å fortelle kundene at maten de selger er halal: 786. Muslimer hevder tallet står for ”I Allahs navn, den nådige og barmhjertige”. Men mange myanmarere leser det på en annen måte. Summen av sifrene blir 21, som leses: ”Muslimer vil ta makta over hele verden i det 21. århundre”.
Buddhistmunken Ashin Wirathu (47), leder for den ultra-nasjonalistiske 969-bevegelsen, fyrer opp under frykten. Han karakteriserer muslimer som gale hunder som må holdes i bånd. Muslimske menn er seksuelle rovdyr som jakter buddhistiske kvinner, messer han. Med sin hat-propaganda er han personlig ansvarlig for at volden mot muslimer er blitt så omfattende at den nærmer seg et folkemord, advarer flere menneskerettsorganisasjoner.
Ashin Wirathu sitter i lotusstilling ved et lavt bord i Ma Soe Yane-klosteret, bevegelsens hjemmehavn i byen Mandaley. Foran han ligger ei stor bok. Og smart-telefonen hans, som han sjekker hele tiden. Et dusin unge noviser er samlet rundt han.
– Muslimer har en bitterhet i seg, så de gjør alt de kan for å dominere andre. De gifter seg med våre kvinner, får så mange barn som mulig og prøver å omvende folk til islam. Deres mål er å ta over verdensherredømmet. Mitt mål er å hindre at det skjer, og forsvare min religion, sier Wirathu.
Hvor kommer islam-frykten fra?
I 2010 åpnet militærregimet i Myanmar for demokratiske reformer. Men med åpningen kom også noe annet opp i dagen: Den til da nesten usynlige spenningen mellom buddhistiske og muslimske etniske grupper. Buddhistmunker, som hadde stått i spissen for oppstanden mot regimet i 2007 og blitt hyllet internasjonalt for sin kamp for demokratiet, ble de mest aktive talsmenn for ideen om at buddhismen i Myanmar var truet av en islamsk invasjon.
Spenningen kom for alvor til overflaten i 2012, etter at en gruppe rohingya-muslimer voldtok og drepte en buddhistisk jente i delstaten Rakhine. Rasende buddhister i Rakhine tok blodig hevn og angrep en buss med muslimer etter fredagsbønnen. Volden mot muslimer spredte seg til hele regionen.
Noen måneder seinere gikk det galt igjen. Men volden var bedre organisert og nesten bare rettet mot muslimer. Muslimer ble angrepet også i deler av landet der det tidligere ikke hadde eksistert sekterisk spenning, og volden fikk mer og mer karakter av bevisst organisert etnisk rensing.
Drivkraften bak urolighetene er 969-bevegelsens leder, Wirathu. I offentlige seremonier hevder han at muslimene er utlendinger som det ikke er noe rom for i Myanmar, og han oppfordrer til boikott av deres butikker. Hver gang det bryter ut voldelige opptøyer har han vært aktivt involvert ved å spre rykter på internett eller på offentlige møter i området kort tid før opptøyene. Mønsteret er alltid det samme: Bråkmakere utenfra starter opptøyene og trekker folk fra lokalbefolkningen med. Politiet ser en annen vei og lar det skje. Gjerningsmennene blir svært sjelden stilt for retten.
En voksende styrke
De siste årene har 969-bevegelsen og ”Organisasjonen for forsvar av rase og religion”, bedre kjent under akronymet Ma Ba Tha, fått økt politisk kraft og er i stadig større grad med på å definere det politiske landskapet i Myanmar. Det er delvis fordi de støttes av mektige personer innen regjeringen og hæren. De ser seg tjent med den økende uroen.
Før opptøyene startet i Rakhine-delstaten var det en rekke protester mot gassrørledningen Shwe, et milliardprosjekt som skulle frakte olje og gass fra Midtøsten og et gassfelt utenfor kysten av Myanmar gjennom landet til Yunnan-provinsen i Kina. Protestene tok slutt da den sekteriske uroen tok all oppmerksomhet.
Det samme skjedde da uroen spredte seg til andre deler av landet. Protester mot jordekspropriasjoner, korrupsjon, ran av mineraler og krav om demokratiske reformer ble kvalt av gjensidig frykt mellom folkegrupper og et krav om lov og orden. Det var bra for de militære og deres politiske parti USDP.
Den anti-islamske bevegelsen har vokst raskt og er blitt en permanent maktfaktor i Myanmars politiske liv. Da Ma Ba Tha nylig la fram et lovforslag ble det feiret av flere tusen munker rundt om i landet. Myanmars president ble hyret inn til feiringen på en stadion i Yangon.
En genuin frykt for islam
Frykten for islam er ikke bare resultat av Wirathus hatpropaganda og den politiske og økonomiske støtten fra innflytelsesrike personer innen regjeringen og militærapparatet. Som Aung San Suu Kyi bemerket i et BBC-intervju i 2013 er det en utbredt oppfatning i mange land, også i Myanmar, at den globale muslimske makt er ”svært stor”.
Suu Kyi fikk mye kritikk for at hun angivelig aksepterte den voksende islam-frykten i hjemlandet. Men den utbredte oppfatningen at islam er på frammarsj over hele verden gir næring til Wirathus kampanje, og han spiller bevisst på den for å vinne politisk støtte. I Ma Soe Yane-klosteret henger bilder av avkappede hoder fra Syria og Irak sammen med bilder av buddhister som ble drept av muslimer i Rakhine. Ifølge Wirathu er volden del av den samme trusselen: en global jihad.
Han advarsler møter ikke døve ører. Mange myanmarere frykter spredningen av radikal islam og sier deres egen religion ikke vil klare å stå imot. De viser til land som Malaysia, Indonesia og Afghanistan, muslimske land som tidligere var buddhistiske.
- Buddhismen er fredelig, rolig og stille. Men også tilgivende, tolerant – og uaktsom. På grunn av disse karaktertrekkene vil andre religioner lettere kunne overmanne oss, sier Daw Paw Shwe (67), enke og en trofast tilhenger av Ma Ba Tha.
Hun mener hun ser dette skje rundt seg hele tiden. I voldtektene og drapene begått av muslimer, i handelen de overtar, i de store familiene deres, de mange kvinnene de gifter seg med, pengene de låner ut til høy rente, moskeene de bygger, og i utbrudd av politisk vold.
Wirathu samler opp disse eksemplene og publiserer dem på nettet, fortsetter hun.
- Dermed vet vi nå mer om hva som skjer og vi ser at problemene med muslimer vil vokse. Wirathu er modig som tør å identifisere disse problemene så de kan stoppes, sier hun.
Håper på NLD
Under opptøyene mellom muslimer og buddhister i Mandalay i 2014, mistet muslimen Kyaw San en av sine beste venner, 49 år gamle U Soe Min Htwe. Han ble knivstukket i ryggen av en gruppe urostiftere da han var på vei til morgenbønnen og døde på stedet.
Gjerningsmennene ble aldri tatt og stilt for retten, men San sier han ikke er sint på sin venns drapsmenn. Den skyldige er hat-propagandaen, sier han.
– Buddhister er rolige, men de blir hisset opp til å drepe. Folk flest er uten utdannelse, og klarer ikke å stå imot hat-propagandaen.
Han mener Suu Kyis parti NLD (National League for Democracy) er den eneste aktøren som har styrke til effektivt å bekjempe hatet. NLD seiret suverent i valget i fjor høst. Dersom de klarer å danne regjering og bryte ned makten til USDP og den tidligere juntaen er det håp, sier han.
Spørsmålet er om NLD har evne og vilje til å gjøre det. Aung San Suu Kyi understreker at Myanmar er et tolerant land hvor det er rom for alle. Men hun har også sagt at rohingya-muslimenes problemer ikke er et spørsmål hun prioriterer. Av frykt for å miste støtte blant vanlige myanmarere har hun unngått å kritisere grupper som Ma Ba Tha og 969-bevegelsen. Det var ikke en eneste muslim på NLDs valglister.
Men en konfrontasjon mellom de to politiske gigantene ser ut til å være uunngåelig. Begge er faste i troen på at det er de som skal bestemme landets framtid, ingen av dem viser vilje til å tre til side og endre mening.
Wirathu står iallfall fast på sitt:
– Veien jeg går er en ny vei, ulik den gamle buddhistiske veien med meditasjon og toleranse. Min vei er forsvarets vei. Om folk aksepterer det eller ikke, spiller ingen rolle. Jeg marsjerer videre.
