I 1960 ble p-pillen sluppet på markedet. 60 år senere ønsker over 200 millioner kvinner å forhindre graviditet uten å ha tilgang til prevensjon, skriver Tor-Hugne Olsen fra Sex og politikk. Her fra Malawi, der Lilongwe Youth Life Center presenterer sin prevensjonsundervisning til ungdommer og en norsk delegasjon fra sex og politikk. Foto: Sex og politikk.

Den revolusjonerende pillen endret kvinners liv – men prevensjon er fortsatt en kampsak

UTSYN: Globalt dør rundt 800 kvinner hver eneste dag i forbindelse med graviditet, fødsler og utrygge aborter, skriver Tor-Hugne Olsen fra Sex og politikk.

I 60 år har p-pillen bidratt til å frigjøre kvinner, til å la kvinner bestemme over eget liv, egen kropp, egen fruktbarhet.

For pillen bidro til en revolusjon – i kvinners liv, i familien og i hele samfunnet.

Verdens prevensjonsdag markeres i mer enn 130 land nå på lørdag. Men seks tiår etter at p-pillen kom, er tilgang til prevensjonsmidler fremdeles en viktig kampsak i mange land.

Globalt dør rundt 800 kvinner hver eneste dag i forbindelse med graviditet, fødsler og utrygge aborter. Over 200 millioner kvinner ønsker å forhindre graviditet, uten å ha tilgang til prevensjon. Om dette behovet ble dekket, kunne 76 millioner uønskede svangerskap vært unngått, 186 000 kvinner overlevd og 1,7 millioner dødsfall blant nyfødte blitt avverget årlig.

Koronapandemien har forverret situasjonen. Prevensjonsmidler har ikke blitt prioritert, og mange land melder nå om økning i uønskede graviditeter blant barn og unge som fører til barneekteskap og utrygge aborter.

 

Har satt planlegging på dagsordenen

I 2012 satte stater, sivilsamfunnsorganisasjoner og private aktører familieplanlegging på den globale dagsorden gjennom initiativet Family Planning 2020. Målet var å sikre at 120 millioner flere kvinner og jenter får tilgang til moderne prevensjonsmidler innen 2020, og at kvinner og jenter fritt skal kunne bestemme hvorvidt de vil ha barn og når og hvor mange barn de vil ha.

Prevensjonsmidler gir også kvinner friheten til å ha sex for gledens skyld, som er viktig for helse og velvære. Færre fødsler har også en utviklingsfaktor, og bidrar til økonomisk gevinst for enkeltfamilier og samfunn.

Når initiativet nå går mot slutten viser foreløpige tall at vi er kommet litt over halvveis med å nå målet. Veien er med andre ord fortsatt lang. Vi er glade for at Norge har gitt dette initiativet høy prioritet gjennom bevilgninger til utvikling av og tilgang til nye typer prevensjonsmidler i lav- og mellominntektsland gjennom blant annet FNs befolkningsfond UNFPA.

Dette initiativet må fornyes og fortsette fram mot 2030, og den norske forpliktelsen på 150 millioner kroner per år til prevensjonstilgang globalt må opprettholdes eller økes gjennom disse årene.

 

Fikk kontroll over egen kropp

Etter andre verdenskrig opplevde man raskt økende fødselsrater. Det var med dette bakteppet at den de første globale familieplanleggingskonferansene for å øke tilgangen til prevensjonsmidler ble arrangert. På den tredje konferansen i 1952 dannet 8 frivillige organisasjoner International Planned Parenthood Federation (IPPF), hvor Sex og Politikk er det norske medlemmet.

To sentrale prevensjonsforkjempere bidro til oppstarten. Fra IPPFs svenske medlem RFSU deltok norske Elise Ottesen-Jensen, også kjent som Ottar, og pioneeren bak p-pillen Margaret Sanger representerte Planned Parenthood Federation of America International (PPFA).

Ottar og Sanger var svært opptatt av at kvinner selv skulle ha kontroll over egen kropp, og var tidlig ute med å etterlyse metoder for fødselskontroll. Det måtte være praktisk og rimelig, en metode som kvinner selv kunne kontrollere, og den skulle bidra til glede og nytelse – helst i form av en pille. Og det gikk slik Sanger ønsket.

IPPF har siden den gang vært opptatt av at tilgang til prevensjon ikke først og fremst dreier seg om befolkningskontroll, men om kvinners og ungdoms rettigheter, rettferdighet og positiv seksualitet.

 

Blandet utvikling i utviklingsland

Jeg får daglig inn meldinger om hvordan utviklinga er i Sex og Politikks søsterorganisasjoner i sør. Her er bildet veldig blandet. De siste årene har det gått mest framover, med den tilgangen som Family Planning 2020, FNs befolkningsprogram UNFPA og IPPF direkte har gitt våre søsterorganisasjoner. I mange land har de nasjonale programmene fra staten også vært økende og i større grad gitt tilgang også til kvinner som ikke er gifte.

De siste 6 måneder har imidlertid vært prega av pandemien og mange føler at de har blitt satt tilbake. I det siste har imidlertid disse meldingene blitt komplementert av meldinger av økt bruk av digitale og andre kreative løsninger for å nå fram til folk med informasjon og også prevensjon, i en tid med strenge restriksjoner. Denne uka har vi spesielt hatt kontakt med vår søsterorganisasjon i Ghana, Planned Parenthood Assosiation of Ghana (PPAG).

Antoniette Da Rocha, som er prosjektleder ved ungdomssenteret Young & Wise hos PPAG forteller at de bruker både tradisjonelle og sosiale medier for å nå ut til ungdom med informasjon. Kampanjer i sosiale medier får mye oppmerksomhet fra ungdom.

For å inkludere alle må også tradisjonelle medier brukes. Det er ikke alle som har tilgang til telefon eller bruker sosiale medier. «Arbeidet vårt har ført til økning i antallet ungdom som får prevensjonsmidler fra PPAG. Og da kan vi smile bredt, fordi vi vet at vi har bidratt til å unngå en uønsket graviditet».

Mening

Over 200 millioner kvinner ønsker å forhindre graviditet, uten å ha tilgang til prevensjon.

UTSYN

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, leder i Burmakomiteen
  • Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, daglig leder av Bokhari AS
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.09.2020 11:12:29 Sist oppdatert: 25.09.2020 11:12:29