Arbeiderne bor under prekære forhold inne på selskapets eiendom. Boligene er små, gamle, uten ventilasjon, uten strøm, vann eller noen form for hygiene. Arbeidsforholdene er dårlige og mange har vært utsatt for arbeidsulykker.
Mange av arbeiderne har ikke identitetspapirer, de har ikke kontrakt, er ikke registrert i trygdesystemet, og flere av barna som er født der har ikke fødselsattest. De måtte arbeide i stedet for å gå på skolen.
Slik beskrev menneskerettighetsombudet i Ecuador situasjon på Furukawa-plantasjen i sin tilsynsrapport fra 2018. Saken ble omtalt som det verste tilfellet av moderne slaveri. Da hadde selskapet operert i Ecuador i 55 år – og med den norske honorære konsulen som sin sjef i en årrekke.
Les Bistandsaktuelt dekning av saken her: Norsk konsul i "slaveri-skandale" i Equador.
Norsk satsing mot slaveri
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein lanserte nylig et nytt program for bekjempelse av moderne slaveri, og i midten av januar i år annonserte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at arbeidet med en lov mot moderne slaveri er i gang.
En skulle forventet en reaksjon i en sak som Furukawa med norsk involvering.
Moderne slaveri er en samlebetegnelse for situasjoner hvor personer utnyttes grovt under tvang. Det norske programmet skal bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål (8.7) som tar sikte på å treffe effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel, samt å sikre at de verste former for barnearbeid forbys og avskaffes.
I Statsbudsjettet for 2020 understreker regjeringen at innen satsingen for næringsutvikling i utviklingsland må selskapene utvise aktsomhet og kartlegge risiko, inkludert risikoen for moderne slaveri.
Problemet med moderne slaveri er omfattende og det trengs innsats, men satses det riktig? Det er det kanskje for tidlig å si, for det nye bistandsprogrammet er fortsatt under utvikling.
Grov arbeidskriminalitet
Moderne slaveri er blant de verste utslag av urett i samfunnet og av et arbeidsliv der mange tvinges inn i situasjoner med ekstrem utnyttelse fordi de ikke har andre alternativ, eller ikke kjenner til dem. Disse verste formene for arbeidskriminalitet, som moderne slaveri representerer, gir oss et innblikk i hvor galt det kan gå når arbeidsrettighetene ikke respekteres. Det endrer i grove menneskerettighetsbrudd.
For å bekjempe moderne slaveri må vi bredt fremme respekt for arbeidsrettigheter. Når denne respekten utvannes er risikoen for grove overgrep større.
For noe av det mest slående med Furukawa-saken i Ecuador er hvor lenge det har kunnet pågå uten at myndighetene har reagert og samtidig hvor liten viljen fra selskapet og myndigheter har vært til å rette opp i uretten.
Det japanske selskapet Furukawa produserer abacá, en variant av bananplante, og fra disse plantene trekkes det ut fiber som brukes i garn og tau og spesielle papirprodukter. Furukawa var et anerkjent firma i Ecuador og hadde mottatt utmerkelser fra flere ministre, senest i 2006.
Dettte var ikke noen skjult virksomhet drevet av et lyssky firma.
Brøt loven
I 2018 ble flere arbeidere oppsagt, og de henvendte seg til menneskerettighetsombudet med en klage på utbyttingen de hadde vært utsatt for. I tillegg til dårlige arbeidsforhold hadde selskapet fått arbeidere til å skrive under leiekontrakter for jorda og dermed unngått å etablere et arbeidsgiveransvar. Det er også et brudd på ecuadoriansk lov.
Arbeiderene måtte i tillegg forplikte seg til å selge abacá-produksjonen til selskapet. Da informasjonen om forholdene kom ut offentlig, ble saken omtalt som det verste tilfellet av moderne slaveri i nyere tid. Det var en skandale og saken ble mye omtalt i avisene.
På tross av alvoret i saken og på tross av den offentlige oppmerksomheten er det over et år etter en hard kamp for å få noen endring i arbeidsforholdene eller erstatning for arbeiderene. Selskapet ble beordret stengt i en periode, men fikk snart starte produksjonen igjen mot en bot. Det ble etablert forhandlinger der representanter for regjeringen deltok aktivt, men dette førte ikke til en bedring av situasjonen eller en anstendig oppfølging av arbeiderene som hadde blitt utbyttet på det groveste.
En gruppe arbeidere aksepterte erstatning i form av jord, men i praksis fikk de ikke rettigheter til jorda, men den samme type leieforhold som selskapet hadde blitt kritisert for før.
Kongressen i Ecuador har uttalt seg kritisk om regjeringens oppfølging og nylig besøkte nylig FNs ekspertgruppe for afroetterkommere Ecuador. De anbefaler en rekke tiltak for å kompensere og bedre situasjonen til de som har arbeidet på plantasjen, inkludert at jorda eksproprieres og overtas av arbeiderene og at selskapet Furukawa stenges.
Krevende saker
Furukawa saken viser hvor krevende det er å bekjempe moderne slaveri, for sterke krefter står imot. Furukawa er helt sikkert ikke den eneste plantasjen som bryter arbeidsrettighetene.
Arbeiderene hos Furukawa var i utgangspunktet i en utsatt posisjon og hadde ingen erfaring i å stille krav til selskap eller myndigheter. De kjente ikke sine rettigheter og svært mange er analfabeter. De hadde antagelig aldri kommet ut dersom ikke det var individer og organisasjoner som støttet dem og var villige til å fortsette å informere over saken over tid.
Her har kampanjer som "Aldri mer Furukawa", i solidaritet med de som lever på plantasjene, vært viktig. Norsk Folkehjelp gir støtte til å styrke de tidligere Furukawa arbeiderenes organisering. Saken har blitt belyst i tidligere, men det er viktig å holde den varm så lenge problemene ikke er løst. Vi kan ikke la saken ligge og la arbeiderene betale prisen.
Ecuadors arbeidslovgivning er for tiden under press og forslag til å innskrenke rettighetene har blitt foreslått og noen vedtatt. Det er viktig å jobbe med de verste sakene som kan karakteriseres som moderne slaveri, men dette må ikke gå på bekostning av en bredere aktiv innsats for å fremme respekt for arbeidsrettigheter.
Vi trenger et enda mer aktivt arbeid for å fremme arbeidsrettigheter og fremme retten til organisering, i arbeidslivet og utenfor.
Furukawa-saken er også noe vi kan gjøre noe med ettersom den juridiske representanten for det japanske selskapet er den norske honorære konsulen i Ecuador. På tross av Norges satsing mot moderne slaveri har Utenriksdepartementet ikke funnet grunn til å avsette den honorære konsulen.
