Presidentvalget i USA denne uka vil ha stor betydning for hvordan verdens ledende makt forholder seg til resten av verden, fra sikkerhetspolitiske allianser til medlemskap i internasjonale organisasjoner som WHO og i internasjonale avtaler som Paris-avtalen.
Ikke minst står Trumps kraftige omlegging av handelspolitikken også på valg.
Det er imidlertid en myte at hans proteksjonisme spilte en viktig rolle i hans velgerappell i 2016, og var med på å gi ham valgseieren. Dessverre er det også slik at USA bare delvis vil komme tilbake til rett spor dersom Biden skulle vinne. Paradoksalt nok har Biden gått i proteksjonistisk retning, samtidig som opinionen har vendt seg mot Trump også i dette spørsmålet.
I min bok Trump-sjokket går jeg gjennom hva valgforskningen kan si oss om hvorfor Trump vant i 2016. På det overordnede plan handlet det mye mer om verdier og kultur enn om økonomiske problemer.
Handelspolitikken drev ikke Trumps oppslutning
Det er bare en svak sammenheng mellom skepsis til frihandelsavtaler og oppslutningen om Trump. Det gjelder både i nominasjonen, mot Clinton og blant velgere som gikk fra Obama til Trump. Den ledende valgforskeren John Sides peker på at sammenhengen forsvinner når man tar hensyn til andre variabler.
Riktignok ble republikanske velgere mer handelsfiendtlige i løpet av valgkampen, men dette skyldes ifølge Sides det utbredte fenomenet at du sier deg mer enig med den kandidaten du har valgt, ikke at synet på handel spilte noen særlig rolle i å velge akkurat denne kandidaten.
En utbredt oppfatning er at Trump appellerte særlig til velgere i områder som slet med konkurranse fra utlandet, særlig Kina. Raul Hinojosa Ojeda fant derimot en negativ korrelasjon mellom importkonkurranse fra Kina og Mexico og oppslutningen om Trump på county-nivå i primærvalgene. Derimot fant han en positiv korrelasjon mellom eksportnivået og oppslutningen om Trump. Det var altså områder som er eksportrettet og dermed drar særlig nytte av frihandel som i større grad stemte på Trump.
Handelspolitikken til Trump lignet ganske mye på den til sosialisten Bernie Sanders. Det var likevel ikke en uvanlig stor andel av Sanders-velgerne i nominasjonen som endte opp hos Trump, og få av dem som gjorde det, gjorde det på grunn av handelspolitikken.
Handelskrigen er mislykket, men kan trappes opp
Trump har i sin periode satt i gang en handelskrig, primært mot Kina. Men den har også rammet andre land, og virker generelt dempende på verdensøkonomien, og dermed også på land som ikke rammes direkte av USAs tiltak. De viktige tvistemekanismene innenfor WTO er også satt ut av spill, fordi Trump har nektet å oppnevne nye folk i disse posisjonene.
Vinner han igjen, kan vi forvente større ringvirkninger. Han har nemlig ikke nådd det som er det uttrykte målet, å redusere handelsunderskuddet. Riktignok er underskuddet i handelen med Kina redusert, men det er mer enn kompensert ved økt underskudd med en rekke andre land, som Vietnam, Mexico og Taiwan.
Handelen tar altså andre veier, og skal Trump følge sin egen logikk, må han i neste runde gå løs på dem som nå «saboterer» hans mål.
Folket går en annen vei
Et påfallende trekk gjennom de siste fire årene er at på nesten alle områder har amerikansk opinion beveget seg i motsatt retning av Trump. Det gjelder også i utenriks- og handelspolitikken.
Trump trekker riktignok med seg en del av sine egne. En rekke målinger viser at republikanere i 2016 og begynnelsen av 2017 ble betydelig mer skeptiske til frihandel. Det har gitt en enda større motreaksjon, slik at demokratenes velgere nå er betydelig mer handelsvennlige enn republikanerne.
Gallup målte en kraftig økning i andelen som ser internasjonal handel som en mulighet snarere enn en trussel etter at Trump tok over. I 2019 nådde andelen som ser mulighetene en absolutt topp på 74 prosent, og den ble overgått med 79 prosent i 2020, mens den før Trump aldri hadde vært over 58 prosent. Andelen som i undersøkelsene til CCGA sier at internasjonal handel er bra for amerikansk økonomi økte gradvis fra 59 prosent i 2016 til 87 prosent i 2019.
Disse positive endringene sier riktignok ikke noe om hvilket handelsregime man ønsker seg, men vi vet fra andre undersøkelser at flertallet motsetter seg Trumps konkrete handelstiltak. En NBC/Wall Street Journal-måling i august 2019 handlet eksplisitt om «frihandel», der støtten har økt gradvis fra 51 prosent i 2015 til 64 prosent i 2019.
Biden presses av venstrefløyen
Problemet er at demokratiske politikere beveger seg i motsatt retning av sine egne velgere. Det så vi allerede i 2016, der ellers frihandelsvennlige Hillary Clinton endret kurs, og gikk til valg på å skrote den frihandelsavtalen for Stillehavsområdet som Obama hadde fremforhandlet. Trump har nå begravd denne, og Biden kommer ikke til å ta noe initiativ for at USA skal slutte seg til den. Biden drives, i dette som mange andre spørsmål, til venstre av sin egen aktivistfløy, i kompaniskap med deler av fagbevegelsen.
Biden snakker nå om «fair» handel. I det ligger det gjerne miljø- og arbeidslivskrav som gjør det vanskeligere for andre land å konkurrere. Han gjør det også klart at han ikke vil inngå nye handelsavtaler før han har fått «investert i amerikanerne og gjort dem i stand til å lykkes i den globale økonomien», hva nå det måtte bety.
Under Biden kan vi derfor ikke regne med store fremskritt på handelssiden, men opinionen gir ham god dekning til å ta ned intensiteten i den handelskrigen Trump har satt i gang et par hakk, i hvert fall tiltak overfor andre enn Kina. Skal økonomien bygges opp igjen etter koronapandemien, er ikke handelsmurer til hjelp.
