Coronaviruset har spredt seg over hele kloden, og over alt er vi opptatt av å holde oss innendørs og holde avstand for å forhindre smittespredning.
Flere av oss har kjent på følgene ved å stå uten arbeid, mens i andre deler av verden har korona-viruset bidratt til å gjøre livet for sårbare grupper enda vanskeligere.
Særlig miljøaktivister, sosiale ledere og forkjempere for menneskerettigheter utsettes nå for en dobbel trussel mens det globale fokuset er rettet mot covid-19.
Væpnede grupper utnytter unntakstilstanden
I Colombia utsettes menneskerettighetsforkjemperne fortsatt for trusler og drap til tross for at en fredsavtale ble undertegnet i 2016, med Norge og Cuba som tilretteleggere.
Så langt i 2020 har 71 menneskerettighetsforkjempere og 20 demobiliserte geriljasoldater blir drept, ifølge organisasjonen Indepaz. Nå har flere organisasjoner i landet uttrykt bekymring over at de væpnede gruppene som truer dem utnytter seg av unntakstilstanden som følge av korona-situasjonen.
Avisen The Guardian skriver om Carlos Paez, som jobber for landrettigheter i fylkesprovinsen Chocó. Han forteller at han har mottatt flere dødstrusler enn før corona-situasjonen startet.
Paez mener at dødsskvadronene er klar over at livvakter, politiet og rettssystemet nå vil være enda mindre effektive enn før, og at dette gir overgriperne en sjanse til å sette menneskerettighetsforkjempernes liv på enda hardere prøve.
Gimena Sánchez fra tenketanken WOLA (Washington Office on Latin America) sier at korona-situasjonen gir den colombianske regjeringen enda flere unnskyldninger til å la være å beskytte sosiale ledere og etterforske drapssaker.
Volden er ikke i karantene
De colombianske organisasjonene er med rette bekymret. 25. mars beordret colombianske myndigheter at hele landet skulle settes i lockdown for å forhindre spredning av covid-19.
Beslutningen om å innføre lockdown førte til at landets menneskerettighetsforkjempere ble satt i en klemme; å flykte fra truslene vil utsette dem for virussmitte, men om de blir værende vil de være lette mål for de væpnede gruppene.
I etterkant har det vist seg at volden i Colombia absolutt ikke har gått i karantene. Siden lockdown-vedtaket ble innført har to urfolksledere, én kvinnesaksforkjemper og to andre sosiale ledere mistet livet. Kamphandlinger mellom ulovlige væpnende grupper setter allerede innestengte urfolkssamfunn midt i kryssilden.
Menneskerettighetsforkjempere i Latin-Amerika, Asia og Afrika ledsages av organisasjonen Peace Brigades International (PBI). For litt siden oppfordret PBI oss alle til å gå sammen om å styrke menneskerettighetene, og vise global solidaritet med de som jobber for å beskytte dem.
Forkjemperne hjelper sårbare grupper
Ikke bare er menneskerettighetsforkjempere utsatt for politisk vold for arbeidet de gjør fra før av i en rekke land; det er også de som holder sine stater ansvarlige for å ta hensyn til sårbare grupper i sine tiltak for å forhindre korona-smitte.
PBI understreker at menneskerettighetsforkjemperne på den måten spiller en grunnleggende rolle i å sikre at sårbare grupper og lokalsamfunn får tilgang til blant annet helsehjelp, rent vann og informasjon om viruset og dets konsekvenser.
Det er også særdeles viktig at de tiltakene som hvert land setter inn for å forhindre smittespredning ikke fører til mer humanitær nød, militarisering, forfølgelse eller undertrykking.
Vi i Peace Brigades International Norge mener også det er essensielt at land som Norge fortsetter å understreke hvor viktig det er å beskytte menneskerettighetsforkjemperne, selv i disse korona-tider.
Peace Brigades International slutter seg til andre store organisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch og FN, som har uttrykt støtte og solidaritet med de som er hardest rammet av den krisen vi alle er inne i.
