På matmarkedene i Kabul handles det ivrig tross koronapandemien. Landbruksvarer har et potensial for økt eksport, påpeker artikkelforfatteren. Foto: Samina Ansari

Afghanistan-bistand: Sats mer på næringsliv og turisme

MENINGER: Norsk bistand til Afghanistan bør i større grad rettes mot næringsutvikling og å fremme handel med afghanske varer. Det er også muligheter for økt turisme, skriver artikkelforfatter Samina Ansari. Hun er for tida bosatt i Kabul.

Tross at den afghanske hovedstaden offisielt er stengt ned frem til august, er Kabul i praksis åpen.

Jeg besøker ofte Koche kahforoshi, som er ett av de travleste markedene i byen. Det er nok engang fylt med mennesker. Markedsplassen er en trang gate med små butikker på hver side. De er fylt med fargerike afghanske tepper, smykker med tradisjonsrike edelsteiner, lasursteinfargede keramikk-krukker, store brune poser med krydder, frø og nøtter.

De fleste butikkeierne er helt avhengige av inntektene fra sitt daglig arbeid, men i år har de så vidt hatt økonomisk aktivitet. Årsakene er den unormalt kalde vinteren og koronaviruspandemien.

 

Et bistandsavhengig land

Afghanistan er bistandsavhengig og et land med svak egen kapasitet for å videreutvikle handlefrihet, handlingsevne og ansvarlighet.

Vi ser dette spesielt tydelig under koronavirusepidemien. Afghanistans helsesystem, som i stor grad er avhengig av bistand, er overveldet og offisielle tall indikerer at en stor krise er på gang. Matimport fra nabo-landene har blitt begrenset, og millioner av afghanere er truet av sult. I tillegg har myndighetenes klønete måte å foreta en nedstengning ført til høy arbeidsledighet, og bratt økonomisk nedgang. Det skjer mens smittetallene for pandemien fortsetter å øke.

Afghanske myndigheter har ingen selvstendig kapasitet til å støtte sine 30 millioner innbyggere, og Afghanistan har nok engang måttet strekke ut hånden mot det internasjonale samfunnet for nødhjelp.

«Siden april, har Verdensbanken overført 1,4 milliarder dollar i støtte til  covid-19-tiltak i Afghanistan», opplyser Henry Kerali, Verdensbankens Afghanistan-direktør. «Summen inkluderer både ny bistand og reallokering av eksisterende bistand for å adressere helse, økonomi og sosiale utfordringer»

 

Stor frykt for bistandskutt

Men slik kommer det ikke til å fortsette framover. Fredsprosessen har skapt stor frykt for bistandskutt. USA har anerkjent Taliban og med dette endret sin utenrikspolitiske strategi i landet.

I to tiår fikk frykten for at Al-Qaida skulle returnere til afghansk jord dollarene til å strømme til Afghanistan. Nå i 2020 er det annerledes. I dag er det Russland, Kina og koronaviruset som utgjør de største utenrikstruslene for USA. Dette vil endre bistandsfokuset globalt, også for Norge som er en god USA-alliert.

Siden 2001 har Norge bidratt med overveldende 11 881 millioner kroner til Afghanistan, hvor den største andelen på 40 prosent har gått til multilaterale organisasjoner. Den nest største andelen på 21 prosent har gått til styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging, mens kun 1 prosent har gått til produksjon og handel. 0 prosent har gått til økonomisk infrastruktur og tjenester.

 

Inntekt per innbygger har økt kraftig

Selv har jeg jobbet med bistand i Afghanistan i et halvt tiår – og har i denne perioden lest igjennom en god del ‘lessons learned’-rapporter produsert av det internasjonale samfunnet, inkludert Norge.

Ikke all bistandsinnsats i landet har vært forgjeves. Til tross for en treg utvikling siden den internasjonale intervensjonen i 2001, har BNP per innbygger gått opp fra 120 dollar til 580 dollar. Men, bistand støtter fortsatt 60 prosent av myndighetenes budsjett, og 80 prosent av utviklingskostnadene, i tillegg til 32 prosent av handelsunderskuddet.

 

En rik kulturarv

Afghanistan har fått mye negativ medieomtale gjennom årene, men landet jeg nå bor i er ikke bare et land med krig – det er også et land med rik kulturhistorie og muligheter. Elementene for utvikling er der; en rik kulturarv som kan danne et grunnlag for viktige handverksindustrier, en ambisiøs og ung arbeidsstyrke og et hav av uutnyttede naturressurser. Nøkkelen er å gi disse elementene en sjanse til å lykkes og få kontakt med det globale samfunnet.

Den neste giverlandskonferansen for Afghanistan er planlagt avholdt i november 2020. Nivået på den økonomisk støtte for 2021-2024 skal fastsettes på denne giverkonferansen.

Fokuset for neste fireårsperiode bør være å fremme økonomisk vekst i Afghanistan. Spesielt er næringsliv og landbruk svært viktige områder for bærekraftig utvikling av landet. Den største delen av Afghanistans økonomi kommer fra produksjon og handel som inkluderer mineralressurser, gruvedrift og landbruk. Det sistnevnte bidrar tilsammen til 56 prosent av sysselsettingen i landet.

 

Sats mer på næringsutvikling!

Norsk bistand bør derfor rettes mot blant annet afghansk næringsutvikling og handel med afghanske mineraler og jordbruk. Dessuten bør landets rike kulturhistorie gi gode muligheter for økt turisme.

Konkrete punkter som bør tas hensyn til i fremtidig bistand:

  • Markedsidentifisering for afghanske landbruksprodukter, blant annet krydder, tørket frukt og mineraler som edelsteiner, samt tepper og kashmirskjerf
  • Bærekraftige verdikjeder for eksport av afghanske produkter
  • Verifisering av goder og nødvendige lisenser for virksomheter som driver i eksportsektoren
  • Promotering av Afghanistans rike kulturhistorie

Mye er opp til afghanerne selv, men formålet med bistand framover bør være å skape et land hvor afghanere kan leve godt og skaffe seg egne inntekter. Samtidig er det på tide at Afghanistan bidrar til verden gjennom sin rike kulturarv, slik at internasjonale partnere kan bli kjent med Afghanistan på en mer positiv måte – et Afghanistan utenfor krigsretorikken.

twitter: @viasamina

 

Mening

Fokuset for neste fireårsperiode bør være å fremme økonomisk vekst i Afghanistan.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.07.2020 14:35:50 Sist oppdatert: 29.07.2020 14:35:50