I oktober annonserte valgkommisjonen i Myanmar at hele eller deler av valget skulle avlyses i flere valgkretser i de etniske delstatene. Dermed får ikke 1,5 millioner innbyggere brukt stemmeretten sin.
Myndighetene har i tillegg nektet 600 000 rohingyaer adgang til å stemme. Dette vedtaket har blitt innført av sikkerhetsgrunner, ifølge valgkommisjonen.
Kommisjonen har imidlertid ikke svart på hva de mener med det og hvilke kriterier som er lagt til grunn for dette vedtaket.
Ikke tilfeldig
Det er dessverre ikke tilfeldig at dette er områder hvor regjeringspartiet NLD (National League for Democracy), ledet av Aung San Suu Kyi, gjør det dårlig.
Mange av parlamentssetene i disse valgkretsene har tidligere blitt vunnet av etniske partier, som er kritiske til måten NLD-regjeringen behandler landets etniske minoriteter. I flere av disse områdene pågår det konflikter mellom de sentrale myndighetene og etniske minoriteter. I delstatene Chin og Rakhine pågår en aktiv, væpnet krig mellom den burmesiske hæren og den etniske militærgruppen Arakanhæren.
Til tross for skjøre våpenhvileavtaler i ulike delstater har landet vært preget av konflikter i flere tiår. Disse konfliktene har aldri blitt løst. Stengte stemmelokaler vil neppe fungere som noen fredspipe.
Studenter arrestert
De to siste månedene har flere studentaktivister blitt arrestert. 14 av dem er tilknyttet All Burma Federation of Student Unions (ABFSU), landets største studentorganisasjon og tidligere vinner av Studentenes Fredspris.
Flere av de arresterte har allerede blitt dømt til alt fra straffarbeid til fem års fengsel. Forbrytelsene de har begått: fredelige protestaksjoner mot regjeringens krigføring i delstatene Chin og Rakhine. Flere studentaktivister har nå gått i skjul i frykt for myndighetenes represalier.
I Myanmar har studentbevegelsen, og ABFSU spesielt, vært sentrale i samfunnsendring og kampen for demokrati. Måten myndighetene vilkårlig arresterer og torturerer studenter, og begrenser deres ytrings- og organisasjonsfrihet, ble dokumentert i en rapport utgitt av den myanmarske menneskerettighetsorganisasjonen Fortify Rights i april i år.
Kombinert med de siste månedenes angrep på studentaktivister gir det all grunn til å rope varsko for studentaktivisters sikkerhet i landet.
Bistand fra Norge
Myanmar får mye bistand fra Norge, og er et av Norges «partnerland» i utviklingspolitikken. Norge har også vært aktive i fredsprosessen i landet. Senest i forrige uke ga statssekretær Marianne Hagen følgende sitat til Bistandsaktuelt:
«I de siste årene har vi styrket støtten til Rakhine og innsatsen for menneskerettigheter. Myanmar trenger fortsatt støtte fra det internasjonale samfunn for å navigere den komplekse og krevende overgangen fra militært til sivilt styre. Den sivile regjeringen er nøkkelfaktoren i denne demokratiseringsprosessen».
I disse dager er imidlertid den sivile regjeringen og landets valgkommisjon nøkkelfaktorer til demokratiske begrensninger, og ikke til utvikling av demokratiet. Situasjonen ser ikke ut til å bedre seg.
Unge studenter som engasjerer seg for demokratiet bør løftes frem, ikke settes i fengsel. Når flere folkegrupper er utestengt fra valglokalene, er det høyst problematisk og langt fra demokratisk. Det håper vi Norge vil si tydelig ifra om til sin partner Myanmar.
