Aslak Orre og Helge Rønning stiller i Bistandsaktuelt 15. oktober flere spørsmål om Norfunds investering i selskapet African Century Real Estates (ACRE) i Mosambik. Blant annet reiser de tvil om investeringen er i tråd med Norfunds mandat om «… å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.»
For det første tar skribentene feil om investeringen.
Orre og Rønning omtaler investeringen som «Et luksushotell», trolig ukritisk inspirert av et feilaktig oppslag i Dagbladet tidligere samme uke.
Investeringen dreier seg ikke om luksusfasiliteter, men om innkvarteringsfasiliteter (Palma Residences) primært basert på langtidsleie som gir leietakere et tilbud i tråd med vestlige krav, dvs. forutsigbar tilgang til vann, sikkerhet, strøm og andre tekniske fasiliteter, og et industriområde for produksjon, inklusive kontorer, lager, etc. (Palma Business Park).
ACRE er en av de få større investeringene i næringsfasiliteter som er gjort i regionen. Investeringsmidlene fra Norfund og Takura (et Zimbabwe-fond med blant annet Norfunds britiske søsterorganisasjon CDC i ryggen) ble brukt til å ferdigstille arealene i Palma (husvære og industriområde) samt driftskapital i påvente av FID (final investment decision, endelig investeringsbeslutning for petroleumsutbyggingen).
Entusiasme og forventninger
På det tidspunktet Norfund investerte i 2015 var det entusiasme og forventninger knyttet til petroleumssektoren i regionen, men det var samtidig også stor usikkerhet og skepsis til aktørenes tidslinje frem til utbyggingsbeslutninger for petroleumsfeltene (FID, final investment decision). Skepsis var blitt ytterligere forsterket etter at den nye presidenten tiltrådte i januar 2015. Presidenten brukte i realiteten det meste av sin første 5-årsperiode til å rydde opp i striden mellom Frelimo og Renamo. I denne situasjonen var investorenes investeringsvilje for denne type prosjekter svært lav.
I perioden 2016-2019 har ACRE holdt lav aktivitet, i påvente av FID og inntreden av tjenestetilbydere og internasjonale olje- og gassaktører. Covid-19 har lagt en demper på aktivitetene så langt i 2020.
Etter at Norfund investerte i 2015 har alle risikoer økt betraktelig i Mosambik, også som følge av de siste to års uroligheter i Cabo Delgado-provinsen.
Strømmer det inn kapital?
For det andre ser skribentene ut til å tro at kapital strømmer til Mosambik. Investeringskapital strømmer ikke til Mosambik. Her synes artikkelforfatterne å være feilinformert.
Landet er svært fattig. Internasjonale investorer viser generelt svært liten interesse for å investere i verdens fattigste land. MUL-landene (de minst utviklede landene etter FNs definisjon) har 13 prosent av verdens befolkning, men mottar bare én prosent av de samlede direkteinvesteringene.
På tidspunktet for ACRE-investeringen i 2015 hadde Mosambik et BNP per innbygger på 590 USD. Etter 2015 har BNP per innbygger falt, til 490 USD i 2019. Det betyr at landet nå er det sjette fattigste landet i verden i Verdensbankens statistikk, på nivå med Den sentralafrikanske republikken, Sierra Leone, Malawi og Madagaskar (Norge har til sammenligning et BNP per innbygger på 75.400 USD).
Rangeres lavt av en rekke aktører
Landet vurderes som lite attraktivt etter en rekke av de indikatorer som investorer vurderer når de skal investere (for eksempel Verdensbankens «ease of doing business», internasjonale kredittratinger, Transparency Internationals korrupsjonsindeks, mv.).
Ifølge Verdensbanken var netto direkteinvesteringer (FDI) i Mosambik i 2019 på minus 2,2 milliarder USD. Netto utenlandske porteføljeinvesteringer i landet var på minus 13,4 mrd USD i 2019. Det vil si at investorer trekker penger ut av landet, og innenlandske investorer foretrekker å investere utenfor landet fremfor i eget land. Inngående direkteinvesteringer (FDI) i Mosambik var i 2015, da Norfund investerte i ACRE, på 3,8 mrd USD. Inngående FDI har deretter gått jevnt nedover, i 2019 var de på 2,1 mrd USD. Det meste av inngående FDI har gått til store prosjekter i bl.a. gruveindustrien, lite eller ingenting til lokale næringsutviklingsprosjekter, som for eksempel det ACRE representerer.
Tilgangen til kapital fra innenlandske kilder er også svært liten i Mosambik. Innenlandsk kreditt til privat sektor sett i forhold til BNP var i 2019 på 22 prosent, halvparten av gjennomsnittet for Afrika sør for Sahara, som var på 45 prosent. Til sammenligning er det globale gjennomsnittet på 132 prosent. Lokale banker tilbyr sjelden annet enn kortsiktige lån til høy rente.
Alt i alt betyr dette at det er lite kapital tilgjengelig for næringsutviklingsprosjekter. Det er dessverre også veldig få kommersielt attraktive investeringsmuligheter i landet. Like fullt er næringsutvikling avgjørende for jobbskaping og økonomisk vekst.
Romslige lagerhaller er en del av fasilitetene som tilbys ved næringsparken i Palma. Foto: ACRE
En lokal leverandørindustri?
For Mosambik utgjør de gassforekomstene som er funnet utenfor kysten en mulighet til å bygge en landbasert leverandørindustri. Det er sjelden et land får en slik mulighet. All erfaring tilsier imidlertid at dersom lokalsamfunnene skal dra varig nyttig av store utbyggingsprosjekter, må det tas aktive grep for å bygge opp en lokal leverandørindustri.
At det er mulig å lykkes er politikken bak oppbyggingen av en norsk leverandørindustri til olje- og gass-sektoren det beste beviset på. Fra tidlig på 1970-tallet bygget Norge bevisst og målrettet, med et bredt sett av virkemidler, opp lokale leverandører, som i dag er en bærebjelke i norsk økonomi, og som nå bruker sin kompetanse på stadig nye områder. Norfunds investering i ACRE må ses i et slikt perspektiv.
Med investeringen i ACRE har Norfund ønsket å bidra til å bygge opp et lokalt næringsmiljø, gjennom å utvikle næringsarealer, boliger, kontorer, produksjons- og lagerbygg, etc. i et område der det i utgangspunktet var nesten ingen relevant virksomhet. Med investeringen ønsket vi å legge til rette for produksjon av lokale varer og tjenester knyttet til den kommende utbyggingen av gassfeltene, framfor at alle innsatsfaktorer, varer og tjenester skal importeres.
Få, om noen, kommersielle aktører er villig til å ta slik risiko, blant annet på grunn av mange usikkerhetsfaktorer knyttet til gassutbyggingene, sikkerhetsutfordringer og private investorers tilbakeholdenhet mot å investere i verdens fattigste land. Norfunds mandat er nettopp å ta slik risiko for å bidra til å bygge opp lønnsomme selskaper, lokal verdiskaping og lokale arbeidsplasser.
