Mandag 29. juni ble Hachalu Hundessa, en populær musiker og aktivist, skutt og drept i den etiopiske hovedstaden Addis Ababa. Drapet har ført til protester i Oromia-regionen, Etiopias største region. Årsaken til protestene er måten statsminister og fjorårets fredsprisvinner Abiy Ahmed har valgt å styre landet på. Han er på villspor.
Hachalu tilhørte den etniske gruppen Oromo, og var en kjent figur i kampen mot undertrykkelse gjennom sine protestsanger. Siden 2015 mobiliserte han Qeeroo (ungdommer) i Oromia-regionen. Dette førte til at daværende statsminister Hailemariam Desalegn gikk av, og i april 2018 kom Abiy Ahmed Ali til makten.
Det nye håpet har begynt å svekkes
I løpet av de første ni månedene introduserte Ahmed imponerende liberaliserende reformer i Etiopia, som var en et land med streng politisk kontroll. Han slapp flere tusen aktivister, ungdommer og politiske fanger ut av fengsel. Han inviterte partier og politikere som oppholdt seg i eksil til Etiopia for å bidra til en felles demokratisk dugnad for landets velstand. Han utnevnte flere kvinner til framstående stillinger og vedtok mange andre gode politiske reformer.
Dessuten skapte han fred med «fienden» Eritrea, hvilket førte til at han fikk Nobels fredspris i 2019. Nobelkomiteen begrunnet prisen med at «tildelingen var vitnesbyrd og støtte til idealene hans om enhet, samarbeid og gjensidig sameksistens blant det etiopiske folket og Afrikas horn".
Håpet reformene og fredsprisen ga oss begynte imidlertid å svekkes 10 måneder etter at Abiy tiltrådte som statsminister. Den nye statslederen valgte å omgås med utvalgte nasjonalistiske eliter fra diasporaen og hans eget parti. I tillegg begynte han å karakterisere føderalistiske krefter som sjåvinistiske og destabiliserende. Dette førte til at Abiy ikke klarte å se årsakene til protestene som brakte ham til makten. Han klarer ikke å løse problemene som førte til at folk protesterte, det vil si ulikhet, mangel på frihet, utbredt arbeidsledighet, korrupsjon og selvberikelse.
Nye statuer skapte sinne
Istedenfor å involvere alle berørte i pragmatiske og inkluderende sosio-politiske og økonomiske reformer, begynte Abiy å styre landet ovenfra og ned. Han lagde en ny ideologisk resept eller styringsfilosofi som han kalte «medemer», og som han ga ut bok om i 2019. Oversatt fra amharisk betyr ordet «medemer» «synergi» eller «å føye sammen».
Abiy implementerte også et prosjekt der det ble bygget statuer av tidligere keisere og diktatorer. Disse statuene ble bygget istedenfor å bekjempe fattigdom og sysselsette ungdommer.
Statuene og den nye ideologien skapte sinne blant både oromoer og andre folkegrupper som led under disse tidligere herskerne. Selv om fredsprisvinneren begrunner prosjektet med at hensikten er å dempe motsetningene mellom de ulike folkegruppene i landet, ser han bort fra det dype historiske såret mange marginaliserte etiopiere har opplevd gjennom tiden.
Marginalisering utløste nye kamper
Før koronapandemien kom til Etiopia ble makten gradvis sentralisert gjennom Abiys nylig ombygde politiske parti, Prosperity Party. De som protesterte mot denne tilnærmingen, slik som «Oromo Liberation Front» og «Tigrian People’s Liberation Front» ble marginalisert. En av de marginaliserte gruppene fra «Oromo Liberation Front» har startet en ny væpnet kamp i det vestlige Etiopia.
Den berømte artisten Hachalu Hundessa ble drept samme dag som Amnesty ga ut en ny rapport om de alvorlige menneskerettighetsbruddene etiopiske sikkerhetsstyrker har begått i forbindelse med den nye væpnede kampen. Dette viser at mangelen på ekte forhandling for flerpartidemokrati er grunnen til at alt det positive som Abiy startet nå kollapser.
I løpet av de siste par dagene har spenningen økt, og internett har blitt stengt. Uroen varer lenger enn man har opplevd under tidligere protester.
Dagen etter Hachalus død ble et ukjent antall personer drept. Første juli ble onkelen hans skutt sammen med en annen person i byen Ambo fordi de nektet å gi sangerens levninger til sikkerhetsstyrker. Man visste ikke hvorfor disse styrkene ville ha Hachalus lik. Onkelen ble erklært død. Alt dette har jeg selv fått bekreftet av venner i Ambo som jeg har snakket med over telefon.
Flere andre personer har også blitt drept på ulike steder i Oromia-regionen de siste par dagene. Totalt kan så mange som 88 personer blitt drept så langt. I tillegg har den prominente pro-demokrati-aktivisten Jawar Mohammed blitt arrestert og fengslet sammen med kollegaen Bekele Gerba. TV-stasjonen Oromia Media Network (OMN) er også stengt, og journalister har blitt arrestert av myndighetene i Addis Ababa. Det er ikke lenger mulig å unngå risikoen for et utbrudd av voldshandlinger som vil destabilisere landet og regionen.
Bør ta styringsproblemene mer alvorlig
Mange av de som skrøt av Nobelprisvinneren – meg selv inkludert – har nå gitt opp. Drapet på Hachalu Hundessa var over streken for et flertall av Oromoene og de andre folkegruppene i Etiopia. Statsministeren klarer ikke å leve opp til forpliktelsene som følger av Nobelprisens formål. Det er uheldig at noen vinnere som utfører kortsiktige mirakler belønnes med en så prestisjetung pris som Nobels fredspris.
Norge bør ta Etiopias styringsproblemer på større alvor enn man har gjort tidligere. Det er særlig viktig at Norge nå inntar en mer prinsipiell holdning overfor den etiopiske regjeringen.
I 2019 ga Norge 698 millioner kroner i bistandspenger til Etiopia. Norge har også lovet å gi støtte til både styrking av menneskerettighetene og til oppbygging av et demokratisk og godt styresett i Etiopia. Utdanning for jenter, miljø og klima samt humanitær hjelp som utdeling av mat til flyktninger i Etiopia er også et prioritert satsningsområde for norsk bistand.
Fredsprisvinneren må presses
For 10 år siden erkjente Norge at det å bygge demokrati, beskytte menneskerettighetene og etablere et godt styresett i Etiopia er vanskelig. Likevel valgte Norge å fortsette å sende flere hundre millioner kroner til de autoritære lederne som hadde makten i landet før Abiy ble statsminister.
De norske pengene hadde imidlertid liten innvirkning på forholdene bistanden var ment å endre. For eksempel fikk de etiopiske politi- og rettsmyndighetene norsk støtte for å gi rettsikkerhet til Etiopias innbyggere. Disse myndighetene drepte uskyldige etiopiere fra 2016 og til Abiy kom til makten i 2018. De har begynt å gjøre det samme nå.
Dette er en tid der norske aktører bør være forsiktige med å støtte en autoritær ledelse i Etiopia. Jeg håper alle norske aktører vil ta opp menneskerettighetsspørsmålene og samarbeide med etiopiske interessegrupper.
Fredsprisvinneren må presses til å løslate journalister og politiske ledere samt til å gjennomføre en troverdig og klar etterforskning av drapet på Hachalu for å roe ned folket. Han må presses slik at partiet hans velger å forhandle med alle politiske og sivile aktører om en demokratisk føderalstat i Etiopia.
