Korona-viruset sprer seg over hele verden, og frykt og panikk sprer seg enda raskere. Ute på gata begynte noen å hylgråte da de fikk høre at det er bekreftede tilfeller av korona-smittede her i Bukavu. “Dette viruset som herjer så vilt i rike, europeiske land!?! Vi kommer til å bli helt utradert!”, skrek de. Panikken spredde seg også da det ble bestemt at grensa skulle stenges, ikke bare for personer men også matvarer, og den sprer seg hver gang det går rykter om lockdown. ”Vi kommer til å sulte i hjel!”, fortviler folk.
TV-bilder fra Italia og USA skremmer vannet av mange – forståelig nok. Noen mener heldigvis at det afrikanske kontinentet er bedre rustet til å tåle og overleve korona-epidemien enn mange rike land. Men når det gjelder å tåle de sosiale og økonomiske konsekvensene av tiltakene, er det neppe tilfelle, og det er skremmende å se hvordan afrikanske ledere kopierer tiltakene innført i rikere land.
Kan miste tilgang til mat
Tiltakene har kostbare sosiale og økonomiske konsekvenser i rike land også, inkludert Norge. Mange av de økonomiske konsekvensene forsøker myndighetene å avhjelpe med ulike krisepakker, men de sosiale konsekvensene – for eksempel for kvinner som blir utsatt for vold fra sine partnere og barn som lever under skadelige forhold – er vanskelig å få avverget og avhjulpet tilstrekkelig, selv i den rike velferdsstaten Norge. At kvinner og barn også i afrikanske land blir ekstra utsatt for vold har vi sett under tidligere epidemier.
Men lockdown og andre tiltak setter i tillegg millioner av mennesker i fare for å miste tilgang til mat. Lockdown vanskeliggjør selve oppkjøpet av mat, og det er svært få som har mulighet til å kjøpe så mye mat på en gang at man kan leve i flere uker. Men selv når det innføres fritak som tillater folk å gå ut å kjøpe mat, gjenstår det store spørsmålet: Hva skal man kjøpe mat med? Hvordan skal man ha penger til å kjøpe mat om man ikke får jobbe? ”Folk flest” her i Kongo, og i mange andre afrikanske land, lever fra hånd til munn, dag for dag. Dersom folk ikke får gå ut og tjene litt penger hver dag, slik at de hver kveld kan kjøpe litt mat, og lage familiens ene måltid før de legger seg for natta, vil vi stå overfor en massiv økning av ekstrem fattigdom og etter hvert utbredt sult. Det vil ha omfattende konsekvenser for barn og unge, generell helse, vold og kriminalitet, og de fleste andre aspekter av samfunnet.
Sosial katastrofe
Myndighetene vil neppe klare å rulle ut ordninger for sosialhjelp, mathjelp, borgerlønn, e.l. for å demme opp mot den sosiale katastrofen som vil følge de drastiske tiltakene som nå settes i gang for å dempe smittespredningen av koronaviruset. De fleste land vil slite med å ha økonomi til å finansiere en slik omfattende sosialhjelpspakke, og selv om noen land på mirakuløst vis skulle klare å ha pengene som trengs, har de ikke infrastruktur på plass til å implementere det raskt (folk har for eksempel ikke bankkonti).
Myndighetene i alle land i verden gjør nå løpende avveininger og prøver å balansere smitteverntiltak og smitterisiko mot sosiale og økonomiske hensyn, og ingen har noe fasittsvar. Dette er vanskelige vurderinger, og selv blant de rike landene i Norden har man landet på ulike strategier. Jeg etterlyser at Norge og Vesten, gjennom FN og bilateral bistand, setter fokus på disse vanskelige avveiningene i land med helt andre økonomiske forutsetninger, og legger til rette for dialog slik at lederne i fattigere land kan gjøre gode analyser og innføre så hensiktsmessige tiltak som mulig.
Viktig å se helheten
Med en estimert dødelighet på 0,3-1 prosent, hvilke tiltak er det hensiktsmessig å innføre for å begrense koronasmittespredning, og hvilke tiltak skader mer enn de gjør nytte? Det er per i dag forholdsvis politisk ukorrekt å uttrykke ønske om å begrense smitteverntiltak til fordel for andre problemstillinger, men det er viktig å se så helhetlig som mulig på befolkningens velferd. Dette bør ikke bli et VM i å innføre så strenge tiltak mot koronasmittespredning som mulig, men man bør heller stille spørsmålet for hvert enkelt land: Hva kan gjøres for å minimere menneskelig lidelse mest mulig?
