Koronaviruset vil ramme verdens jenter og kvinner hardest. Ikke fordi korona lettere smitter kvinner, faktum er at langt flere menn smittes, men fordi epidemier følger samme mønster som konfliktsituasjoner. De svekker myndighetene, skaper kaos, eskalerer vold og krenker menneskerettighetene. Særlig kvinners rettigheter.
Tiltak som på papiret framstår som gode, kan slå negativt ut. Det har ebolaresponsen vist oss.
Portforbudet økte vold i hjemmet
Under ebolaepidemien ble tiltak som karantene, portforbud og stengte kafeer innført. Folk som vanligvis møttes utendørs, ble tvunget inn i trange og overfylte hjem. Stressnivået ga økt sinne og mer voldelig oppførsel, og portforbudet gjorde at voldsofre ikke hadde mulighet til å komme seg bort. I en Redd Barna-studie i Sierra Leone, fortalte nesten alle jentene som ble intervjuet at de hadde blitt utsatt for voldelige og seksuelle overgrep i karantene under ebola. De betalte en svært høy pris for smitteverntiltakene.
Skolestenging ga flere voldtekter og barneekteskap
Fem millioner barn i Vest-Afrika ble rammet av skolestenginger under ebola. Det førte til en dramatisk vekst i antallet voldtekter. Andelen rapporterte tenåringssvangerskap økte til det dobbelte, og for de fleste av de gravide jentene betydde svangerskapet kroken på døra for skolegang. For mange av dem betydde det ekteskap med overgriperen. Forskning viser at jenters utdanning er den viktigste beskyttelsen mot barneekteskap og tidlig svangerskap. Jenter som ikke går på skole løper en betydelig større risiko for å bli giftet bort enn jenter som går på skole.
I dag er hele 1,5 milliarder barn i 165 land rammet av skolestengninger på grunn av korona, ifølge UNESCO. Det er grunn til bekymring.
Omprioriteringer til ebolatiltak ga dårligere fødselshjelp
Under ebolaepidemien ble mye penger som skulle ha gått til helsetjenester til gravide og fødende kvinner, i stedet brukt til å bekjempe epidemien. Dermed mistet mange gravide kvinner tilbudet om svangerskapsomsorg og trygge fødsler. Konsekvensene var dramatiske. I de 16 månedene ebolaepidemien varte, døde 75 prosent flere kvinner under svangerskap, fødsel og barsel enn normalt i de ebolarammede landene Guinea, Liberia og Sierra Leone.
Langt mellom liv og lære
Kvinners behov blir ofte oversett når respons utformes. De har mindre makt, innflytelse og mulighet til å ta beslutninger enn menn. Informasjon om utbrudd og medisinsk behandling stopper noen ganger hos ektemenn – og når aldri deres koner og døtre.
For å være bedre rustet for senere epidemier, nedsatte FNs generalsekretær i 2016 et panel for global respons på helsekriser. Panelet har samlet inn erfaringer med hva som virket og ikke virket under ebola. En av anbefalingene er at vi må huske på kjønnsdimensjonene i globale epidemier. Likevel viser forskning at kjønnsperspektivet har glimret med sitt fravær i senere responser. Behov for å sikre grunnleggende menneskerettigheter og tjenester har blitt satt til side, til fordel for å løse akutte hendelser.
Huskeliste for vår internasjonale koronarespons
Nå, mens vi utformer vår koronarespons, har vi sjansen til å gjøre dette bedre. Både forskning og erfaring viser at vi kan oppnå mye med relativt enkle tiltak:
- Dersom det innføres portforbud: Få på plass krisesentre for voldsofre. Ikke ta for gitt at noe som oppleves som trygt for en mann, gir kvinner tilsvarende beskyttelse. Vær særlig obs på situasjonen for jenter under 18 år. Under kriser er de ekstra utsatt for overgrep og barneekteskap.
- Ikke tro at vi vet hva folk trenger. Ta folk med på råd, og hør hva de har behov for og hva de mener er effektive tiltak. Sjekk med dem underveis at vi er på rett vei. Husk spesielt å lytte til jenter og kvinner som tilhører marginaliserte grupper som religiøse, språklige og seksuelle minoriteter, samt eldre, kronisk syke og mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Gi informasjon direkte til kvinne og jenter. Husk: Langt færre kvinner enn menn har internett, telefon og leseferdigheter.
- Sett av penger i budsjettet til målrettede og integrerte likestillingstiltak. Ikke regn med at det ordner seg av seg selv, selv om vi har likestilling og kvinners rettigheter i ryggmargen.
Selv om koronasituasjonen er svært akutt, må vi ta oss tid til å tenke gjennom tiltak før vi ruller dem ut. Det er så viktig at det bør gjentas ofte: Bistand skal ikke skape nye langvarige problemer. Kjønnsperspektivet må være hele veien, fra planlegging til gjennomføring. Vi må være sikre på at tiltak ikke rammer hardere enn selve sykdommen. Ellers risikerer vi at kvinner og jenter må betale en høy pris for koronabekjempelsen.
