Internasjonalt samarbeid er viktigere enn noensinne for at verden skal snu de negative trendene og komme ut av pandemien på en god måte.
2020-2030 er definert av FN som «handlingens tiår»; en nøkkelperiode der verden virkelig skal mobilisere for å nå bærekraftsmålene. Men i startgropa for tiåret peker mange av pilene i feil retning. FNs egne tall viser at pandemien har ført til at global menneskelig utvikling har gått ned for første gang siden målingene begynte i 1990.
Til dags dato er over 1 million mennesker døde og minst 37 millioner mennesker blitt smittet av Covid-19. Mange land, særlig i Asia og Afrika, mangler ressurser for å forhindre smittespredning. Pandemien har vist hvor sårbare og gjensidig avhengige vi er av hverandre i en globalisert verden.
I de fattigste landene, med ung befolkning, er koronapandemien først og fremst en sosio-økonomisk krise. Mange hundre millioner mennesker har mistet jobbene sine eller blitt permittert. I land uten sosiale sikkerhetsnett kan dette være like dødelig som sykdommen selv. I uformell sektor, som består av 1,6 milliarder fattige arbeidere, har inntektene sunket med 60 prosent.
Som vanlig er det de sårbare gruppene som rammes hardest. For selv om flere menn blir alvorlig syke og dør av covid-19, rammes kvinner og jenter hardere på grunn av økt vold i hjemmet, svekket økonomi og ujevn fordeling av ressurser. Det er også en økning i antall barneekteskap, og mange jenter tas ut av skolen for alltid.
1,6 milliarder barn og unge har blitt berørt når skolene har stengt. Mange skoler mangler ressurser til å følge digital undervisning. For 31 millioner barn på flukt, er situasjonen prekær, de mangler ofte såpe og vann, og fysisk avstand til andre er umulig. Mange steder spør mennesker seg – «Skal vi dø av sult, eller skal vi dø av covid-19?». Hovedbudskapet bak bærekraftsmålene var «å ikke utelate noen». Nå er det helt nødvendig å gjøre en ekstra innsats for de mest utsatte.
Mens utviklingen går i feil retning på flere av bærekraftsmålene, trues FN av økonomisk krise. Flere land venter med å betale medlemskontingenten sin på grunn av økonomiske vanskeligheter eller villet politikk. Innen utgangen av 2020 vil verdens brutto nasjonalprodukt synke med rundt 3,2 prosent. Dette vil føre til redusert bistand, som igjen kommer til å vanskeliggjøre både det langsiktige utviklingssamarbeidet, og kampen mot smittsomme sykdommer
Alle må være med på dugnaden for å løse verdens store utfordringer; myndigheter, næringslivet, organisasjoner og enkeltmennesker. Over 1200 næringslivledere fra mer enn 100 land ba nylig om et styrket globalt samarbeid, og ga sin fornyede støtte til multilateralt- og mellomstatlig samarbeid. Det er en god start. Skal vi slå tilbake sult, fattigdom og ulikhet, må alle ta ansvar.
Koronakrisen gjør det enda tydeligere; samarbeid mellom nasjoner er avgjørende når vi står overfor store utfordringer. Med medlemskap i FNs sikkerhetsråd og en solid økonomi, har Norge har en unik mulighet til å gå i bresjen for at FN skal få den økonomiske og politiske støtten verdensorganisasjonen trenger for å fungere gjennom denne krisen.
