Det må tas drastiske grep for å begrense smittespredningen og kontrollere pandemien: stengte grenser og mindre bevegelsesfrihet, nedstengninger og begrensninger på skole, jobb, arrangementer og aktiviteter.
I Norge har vi fått smitteappen. I et personvernperspektiv er det opplagt utfordringer. Likevel har de fleste av oss tillit til norske myndigheter og til at informasjonen ikke misbrukes til annen overvåkning og kontroll.
Slik er det ikke i alle land som også sporer mennesker og samler data om hva de foretar seg. Både Human Rights Watch og Amnesty har uttrykt bekymring for at tiltakene rammer menneskerettighetene. FN har også ropt varsku om fare for brudd på menneskerettigheter og advart mot mer hatprat.
Bekymringsfull overvåkning
Nå kommer det rapporter fra flere partnere i Midtøsten og Asia om at en del stater benytter sjansen til å stramme inn virksomheten til det sivile samfunn. Dette rammer gjerne aktører som myndighetene fra før finner plagsomme, slik som politiske organisasjoner, opposisjonelle politikere og partier, minoriteter, religiøse virksomheter eller media.
Trosfriheten innskrenkes, organisasjonsfriheten begrenses og presse- og ytringsfriheten rammes. Vi må være forsiktig med å tilkjennegi hvilke land noen av eksemplene kommer fra, av hensyn til nettopp sikkerheten til våre partnerne.
En partner melder om at etterretningstjenesten i landet de operer i bruker smitteovervåkningen til å få tilgang til privat informasjon og spionere på mennesker. Kontroll over smittespredningen brukes til å styrke overvåkningen ytterligere. Det er grunn til stor bekymring for dette.
De forteller også om minoritetsgrupper som i lang tid før pandemien brøt ut har vært fullstendig innestengt i bestemte områder. Meldinger tyder på at det har blitt opprettet leirer for å utrydde kulturelle eller religiøse identiteter. Bekjempelse av ekstremistgrupper brukes som begrunnelse.
Etter at pandemien brøt ut har det kommet meldinger om tvangsflytting med smittevern som begrunnelse. Mennesker fra minoritetsbefolkningen brukes også som arbeidskraft i andre deler av det aktuelle landet, der majoriteten ikke har kunnet gå på jobb som følge av at samfunnet har blitt stengt ned.
Nye lover rammer ytringsfriheten
Stefanusalliansen arbeider i en rekke land, og følger situasjonen for menneskerettigheter og trosfrihet. Det kommer meldinger om at Indonesia presser gjennom en omdiskutert straffelovgivning. Denne lovgivningen begrenser rettighetene til religiøse minoriteter, kvinner og lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle personer.
Forskriftene om blasfemilovgivningen utvides og rammer ytringsfriheten. Ved å implementere denne typen innstramminger i straffelovgivningen midt i en ekstraordinær situasjon, risikerer man at trosfrihet og menneskerettigheter undergraves varig i landets rettssystem.
Iran har langt flere smittede og døde enn noe annet land i Midtøsten. Landet har heldigvis sluppet minst 70.000 fanger midlertidig fri for å forhindre smittespredning i fengslene, deriblant også noen samvittighetsfanger.
Det iranske regimet har imidlertid nektet å etterkomme anmodningen fra FNs spesialrapportør om å også sette fri samvittighetsfanger med lengre straffer enn 5 år. Ifølge Den amerikanske kommisjonen for trosfrihet (USCIRF) er sufi-muslimer (en gruppe som står for islamsk mystikk) i to iranske fengsler flyttet til avdelinger med kjente tilfeller av covid-19.
Minoriteter får skylden for pandemien
Fra storbyen Karachi i Pakistan kommer bekymringsfulle meldinger om at kristne, hinduer og andre minoriteter ble nektet matutdeling. Årsaken til at disse gruppene ble nektet mat var at organisasjonen som stod bak utdelingen hevdet at maten var forbeholdt muslimer.
Det faktum at noen av de første personene som fikk påvist covid-19 i Pakistan var sjia-muslimer, har ført til økt stigmatisering av den sjia-muslimske befolkningen i landet. Muslimer har også blitt utpekt som syndebukker i India og Kambodsja.
I Sør-Korea ble den nyreligiøse Shincheonji-kirken attpåtil beskyldt for å bruke viruset bevisst mot storsamfunnet. Lokale myndigheter har anmeldt kirken for å undergrave folkehelsen. Landets helseminister har bekreftet at kirken samarbeidet med myndighetene om å bekjempe viruset da smitten ble oppdaget og spredte seg i fulle forsamlingslokaler og videre ut i befolkningen.
I kriser kommer dype fordommer mot minoriteter enda tydeligere til syne. Den amerikanske kommisjonen for trosfrihet (USCIRF) påpeker at myndighetene i en rekke land ikke har klart å beskytte religiøse minoriteter. Vi er også dypt bekymret over eksempler på at jødene, som historisk sett har blitt beskyldt for å spre pest ved en rekke anledninger, nok en gang pekes ut som syndebukker.
Bekymret for hensynet til minoriteter
Verdenssamfunnet er i FN blitt enige om 17 mål for en bærekraftig utvikling. En viktig overbygning er at ingen skal utelates. Alle skal med. Det inkluderer de mest marginaliserte.
Bærekraftsmål 16 handler om fred og rettferdighet, om å fremme fredelige og inkluderende samfunn for alle. FNs generalsekretær uttrykte i en rapport for 2019 bekymring for fremdriften når det gjelder dette målet.
Det gjelder ikke minst hensynet til religiøse minoriteter, urfolk, flyktninger og mennesker som blir tvunget på flukt av konflikter, forfølgelse og fortrengning. Bekymringen øker ytterligere under pandemien.
Vår sterke og tydelige oppfordring til myndigheter verden over, er at de ikke må vedta tiltak og innstramninger som rammer kulturelle og religiøse minoriteter mer enn andre. Sivilsamfunnets frihet og viktige rolle for å nå ut til de mest marginaliserte, må ikke undergraves. Og pressefriheten og den uavhengige journalistikken må ikke begrenses eller trues til taushet.
Nå søker Norge plass i FNs sikkerhetsråd. Vi vil utfordre norske myndigheter til å bruke en eventuell posisjon der til å kjempe for rettighetene til kulturelle og religiøse minoriteter, til å kjempe for åpne samfunn med presse- og organisasjonsfrihet, hvor sivile samfunnsaktører kan spille en viktig rolle for å bygge frie og demokratiske samfunn.
Det kan komme nye kriser. Sultkatastrofer, klimaødeleggelse, økt fattigdom og store økonomiske utfordringer truer. Men også trusselen mot frihet og rettferdighet for alle henger over verden.
