Den sentralafrikanske republikk (SAR), som i 1960 erklærte sin uavhengighet fra franske kolonialister, har til tider vært svært ustabilt. Politisk ustabilitet, konflikter og vold på tvers av politiske og etniske skillelinjer har resultert i en av verdens verste humanitære kriser. Siden begynnelsen av 2000-tallet har landet blitt dratt inn i regionale konflikter med utspring i Sudan og Tsjad. I tillegg har landet også blitt rammet av militsgrupper som Lord Resistance Army (LRA).
Landet er i dag sterkt preget av en voldelig historie, konfliktlinjer og enorme regionale forskjeller i tilgang på ressurser. Høy forekomst av verdifulle naturressurser forsterker faren for vold og fattigdom.
Hardt rammet av vold og borgerkrig
De såkalte Seleka-opprørerne fra de hovedsakelig muslimske områdene i nord grep makten under den blodige borgerkrigen fra 2013 til 2014. Kuppet utløste en ekstrem voldsbølge da de såkalte Anti-Balaka-styrkene fra sør gikk til hevnangrep på muslimske samfunn over hele landet. Uskyldige sivile som havnet i kryssilden utgjør fortsatt et flertall av ofrene.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) oppholder 623.400 flyktninger fra SAR seg fortsatt i nabolandene. 684.000 mennesker er å anse som internt fordrevne. Dette er høye tall i et lite land med en befolkning på 4,9 millioner. Selv om religion i utgangspunktet ikke var en del av konflikten, førte overgrep fra begge sider til sterke motsetninger og vold mellom muslimske og kristne samfunn.
Angrep og vold har rammet befolkningen hardt, også etter inngåelsen av den nåværende fredsavtalen. Likevel må vi se positivt på utviklingen etter at 14 parter signerte den nye fredsavtalen, som ble inngått i februar 2019.
FN vil sette sivilbefolkningen i sentrum
SAR regnes som et land som ikke har lykkes med å etablere en statsstruktur der myndighetene har kontroll og kan tilby innbyggerne grunnleggende sivile og politiske rettigheter. De nasjonale myndighetene er ute av stand til å hjelpe egen befolkning, og behovet for mat, vann, medisiner og andre grunnleggende basisbehov er enormt. Seks av ti personer er underernærte, og hele 110 av 1000 barn dør før fylte 5 år, ifølge FNs estimater.
SAR er i dag på de fleste lister over verdens mest neglisjerte konflikter. Den langvarige konflikten i landet virker tilnærmet umulig å løse på grunn av partenes manglende evne og vilje, manglende internasjonal oppmerksomhet og få humanitære ressurser. FNs Generalsekretær løfter nå behovet for at sivilbefolkningen i SAR, og da særlig kvinner, unge og flyktninger, settes i sentrum for å komme frem til nye og fredelige demokratiske og politiske løsninger.
Sivilsamfunnet, deriblant Caritas, er til stede med humanitær assistanse, men rammes av ustabil humanitær tilgang. FN er også til stede, både humanitært og i form av fredsbevarende operasjoner. Begge deler bidrar til å ivareta sivilbefolkningen. Styrking av FNs arbeid, i tillegg til internasjonal humanitær assistanse, er kritisk for å sikre en mulig, men skjør politisk løsning.
Norges rolle gir håp for styrket innsats
Norges inntreden i Sikkerhetsrådet 1. januar 2021 vil kunne gi gode muligheter for å øke den samlede internasjonale innsatsen for SAR. Norges engasjement i regionen, og i fredsbevarende operasjoner globalt, lover godt for at denne regionen nå kan løftes ytterligere. Vi forventer at Norge bidrar til å sikre bedre humanitær tilgang og grunnleggende respekt for menneskerettighetene. Norge må aktivt støtte FNs tilstedeværelse i landet og bidra til at fredsavtalen videreføres og respekteres. De humanitære organisasjonene, inkludert FN og lokale institusjoner slik som kirker, må inkluderes i den endelige løsningen.
I mars ble Den sentralafrikanske republikk også rammet av covid-19. Pandemien ser ikke ut til å ha rammet SAR like hardt som en rekke andre land, men frykten for høye mørketall er stor også her. FN påpeker at de umiddelbare humanitære, men også mer langsiktige utviklingsbehovene, nå har økt ytterligere. Karantenebestemmelser, samt restriksjoner på bevegelse, folkeansamlinger, arbeid og dagligliv rammer økonomien hardt og fører til alvorlige konsekvenser på lang sikt. Pandemien vil ramme det fra før av svært ustabile landet i uoverskuelig fremtid. Dette gjør at internasjonal tilstedeværelse og assistanse blir enda viktigere.
Valget i desember blir en krevende utfordring, men åpner også opp for muligheter. Tiden frem mot valget, og veien videre inn i 2021, blir avgjørende og viktig å følge.
