De kornete mobilvideoene fra Khartoum viser unge menn i morgengryet som står og ser på de framrykkende sikkerhetsstyrkene. De virker forvirret. Når de første skuddene høres, står de der fortsatt. Først etter noen runder begynner noen av dem å huke seg ned før panikken tar resten. Ett døgn senere var det fortsatt uklart hvor mange som ble drept på plassen foran landets militære hovedkvarter, der demonstranter siden april har gjennomført en sitt-ned-aksjon for å legge press på militærrådet.
Militærrådet tok over etter at den første runden av protester fikk avsatt den mangeårige diktatoren Omar al-Bashir den 11. april. Selv om dødstallene var uklare, var det ingen tvil om hvem demonstrantene i Khartoum og andre steder i Sudan holdt direkte ansvarlig for massakren. Det var den nylig innsatte nestlederen i rådet, krigsherren Mohammed Hamdan Dagolo, kjent som Hametti (transkriberes også som Hemedti/Hamedti), og hans Rapid Support Forces (RSF).
Anklaget for folkemord i Darfur
I månedsvis har det vært uklart hvem som er venn og fiende i Khartoum. Deler av hæren har stilt seg på demonstrantenes side, og i noen av mobilvideoene denne uka ser man fortsatt soldater som står sammen med demonstrantene. Det var nemlig ikke regulære styrker som i morgentimene 3. juni rykket inn mot demonstranter i Khartoum og andre steder.
RSF er en spesialstyrke med røtter i janjaweed-militsen fra Darfur, og Hametti er en krigsherre mistenkt for å ha stått bak noen av verdens verste forbrytelser samme sted. Fra 2003 og noen år framover ble minst 300 000 mennesker drept i Darfur og 2,7 millioner mennesker drevet på flukt. Hamettis avgåtte sjef Omar al-Bashir er anklaget for å stå bak folkemord i Darfur, en anklage som nødvendigvis også må omfatte en av hans fremste håndlangere i regionen.
Ikke underlagt hærens kommando
RSF ble dannet i 2013 for å sikre Khartoum kontroll over janjaweed da en av Darfurs andre krigsherrer, Musa Hilal, ble for egenrådig. I 2013 var Hilal og janjaweed en del av grensestyrkene som Sudan hadde i områdene mot Tsjad og Libya. Å fungere som grensestyrke ble også en av hovedoppgavene for RSF. Men RSF ble ikke underlagt hærens kommando.
Hametti rapporterte direkte til sudansk etterretning – det notoriske NISS. RSFs unike stilling og kamperfaring gjorde militsen til et nyttig verktøy for president al-Bashir. Allerede i 2013 ble RSF brukt mot demonstranter i Khartoum. Senere ble de flyttet til urolige områder i Kordofan, Blånilen og Nuba-fjellene, områder mot grensen til Sør-Sudan, der Khartoum fortsatt ligger i krig med opprørsstyrken SPLA-North. Både i Darfur, Khartoum, Kordofan og Nubafjellene skal RSF ifølge menneskerettsgrupper ha begått grove overgrep mot befolkningen.
Pariastat ble samarbeidspartner
Så traff flyktningkrisa Europa. For Den europeiske union ble det raskt en prioritet å hindre strømmen av flyktninger og migranter før de nærmet seg Europa. Og her var Sudan et viktig land. Sudan hadde en stor flyktningbefolkning og var i tillegg et transittland for flyktninger og migranter fra Afrikas Horn og Sør-Sudan. Ruta gikk dels gjennom Darfur og nordover gjennom Den libyske ørken til havner i Libya ved Middelhavet. I 2014 satte man i gang den såkalte Khartoum-prosessen, der EU signerte flere avtaler med Khartoum om å stoppe flyktningene. For president Omar al-Bashir – isolert og underlagt sanksjoner som følge av krigsforbrytelsene i Darfur – var dette veien tilbake på den internasjonale arena. Fra å være pariastat ble Sudan i løpet av kort tid en viktig samarbeidspartner. Også for Norge.
De påfølgende årene signerte EU, Norge og Khartoum flere avtaler om bistand til å håndtere flyktninger i Sudan. En del av midlene skulle gå direkte til tiltak som skulle hjelpe flyktningene, men en hel del skulle også gå til utstyr og trening av spesielle grensestyrker. I 2017 viste en rapport fra «The Enough Project», som i flere år har jobbet med å dokumentere overgrep i Sudan, hvordan man ikke kunne utelukke at midler fra EU tilfløt RSF. RSF var da utplassert i grenseområdene mot Tsjad og Libya. «The Enough Project» og andre som dokumenterer menneskerettsbrudd i området peker i samme tidsperiode på et økende antall brutale overfall på flyktninger i Den libyske ørken. I realiteten var den notorisk brutale janjaweed-militsen fra Darfur blitt Europas grenseforsvar.
Skal ha store ambisjoner
Faren med å styrke sikkerhetssektoren i land som Sudan eller Libya, eller andre land, for å stoppe flyktninger og migranter, er at man ender opp med å støtte krefter som på sikt vil sende flere på flukt. Dette gjelder i høyeste grad RSF, en milits som altså har bidratt til å drive folk på flukt i både Darfur og Nubafjellene. Hametti, som den siste måneden har svingt seg opp til nye makttinder i militærrådet som nå styrer i Khartoum, skal ha ambisjoner om selveste toppjobben. Den siste tiden har han også vist dette ved å reise rundt i regionen for å sikre støtte. Bare dager før Hametti slapp helvete løs på gatene i Khartoum, var han på besøk hos kronprins Mohammed bin Salman i Saudi Arabia. Der lovet han fortsatt sudansk støtte i krigen i Jemen. Som gjenytelse skal Hametti være lovet både økonomisk og militær støtte. For befolkningen i Sudan, for regionen og for de som er opptatt av å faktisk gjøre noe for flyktninger og migranter i Afrika, bør dette være svært urovekkende.
