På den internasjonale jentedagen 11. oktober la regjeringen fram sin nye strategi mot skadelige skikker. Den omhandler både kvinnelig omskjæring, barneekteskap og bortvelgelse av jentebarn.
Kirkens Nødhjelp ønsker denne strategien velkommen. Vi er glade for at strategien legger opp til en helhetlig innsats mot skadelige skikker og at det anerkjennes at innsatsen må være kontekstavhengig.
Religiøse aktører, involvering av sivilsamfunn og lokale aktører er sentralt i strategien. Lokalt har de religiøse aktørene en helt spesiell rolle og vi er glade for at de trekkes frem.
Kirkens Nødhjelp har jobbet med religiøse aktører for å avskaffe skadelige skikker over flere år, og vi ser at det virker. Vi vet at religiøse ledere er viktige endringsagenter. De er respektert i sine lokalsamfunn, de når en mengde mennesker gjennom fredagsbønn og gudstjenester og de blir ofte lyttet til av politiske ledere.
Globalt problem
Globalt rammes en av tre kvinner av kjønnsbasert vold, og det er en av hovedårsakene til kvinners død og helseskader. Det er langt igjen før jenter kan vokse opp med samme rettigheter og like vilkår for et trygt og godt liv som gutter.
Dette ser vi over alt hvor vi jobber. Jenter er mer sårbare for overgrep, de er ofre for barneekteskap og de er ofre for kjønnslemlestelse.
I flere land hvor Kirkens Nødhjelp jobber, er flertallet av jentene utsatt for kjønnslemlestelse: I Somalia er utbredelsen 98 prosent, i Mali 91 prosent og i Etiopia 74 prosent.
Ringvirkningene er store. Det store flertallet av den kvinnelige befolkningen lever med store fysiske og mentale skader som også bidrar til at jentene faller ut av skolen, til barneekteskap og til høy mødre- og barnedødelighet. De fleste jenter blir lemlestet når de er under 15 år, mange rett etter fødsel.
Religiøse ledere som nav
I Etiopia har vårt samarbeid med religiøse ledere bidratt til at langt færre jenter utsettes for kjønnslemlestelse. Der ser vi tydelig hvordan det nytter å kjempe. Sammen med Redd Barna har Kirkens Nødhjelp hatt et program mot denne skadelige skikken. Omfanget har gått ned med 31 prosent i prosjektområdene vi har jobbet i.
Les mer: Slik jobber KN og Redd Barna med å hindre kvinnelig omskjæring
En stor styrke for Kirkens Nødhjelp er at norske menigheter er våre oppdragsgivere, og at vi samarbeider med partnerorganisasjoner som ofte selv er menigheter. Mye av suksessen skyldes vårt tette samarbeid med religiøse ledere. I mange av de landene hvor vi jobber, fungerer menighetene, selv om både offentlige institusjoner og sivilsamfunn kan ha falt sammen.
Menighetene kan løse konflikter, støtte familiene, gi opplæring i praktiske ting og gi folk håp om en bedre hverdag. De er navet i mange lokalsamfunn. Takket være dem kommer vi inn i miljøer som er lukket for andre.
Hver etiopisk-ortodokse prest følger 15 familier tett, og besøker dem jevnlig. «Det presten sier, er lov for familien», sier Kirkens Nødhjelps programdirektør i Etiopia, Kidist Belayneh. Hun har en stor del av æren for at ortodokse, evangeliske, protestantiske og muslimske kirkeledere begynte å jobbe systematisk mot omskjæring.
Historien om presten Feleke Tekile
En av disse etiopiske religiøse lederne er Feleke Tekile, som har vært prest i Ankober i 31 år. Han har ansvar for å følge opp 120 familier, og han besøker dem hver måned. Før kom han for å velsigne det nyfødte barnet etter sju dager. Nå har han også flere ting han vil snakke med nybakte mødre om.
Fra å være en tradisjonell prest, snakker han nå om kvinnehelse, omskjæring, barneekteskap, prevensjon og velferd for jentebarn. Det hele startet for tre år siden, da Tekile ble med på et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Nødhjelp og den ortodokse kirken. Der fikk han opplæring i hvordan han skal snakke med unge mødre om omskjæring. Nå bruker han første mulighet han har til å snakke med mødre, besteforeldre og fedre om den skadelige skikken.
Før Tekile og de andre prestene fikk denne opplæringen, ble mange jenter giftet bort, bortført, voldtatt og både fysisk og psykisk skadet.
Ingen religion støtter kjønnslemlestelse i sine skrifter. Snarere understreker både Koranen og Bibelen at alle mennesker er født frie i Guds bilde. Likevel lemlestes hundretusener hvert år. Skikken opprettholdes i stor grad av eldre kvinner og mødre som tror at dette må til for å bli en ærbar og gifteklar kvinne. I patriarkalske samfunn er kvinner og barn underlagt menns kontroll på de fleste områder, også over kvinners seksualitet og fruktbarhet.
Ulikheten mellom kjønnene må endres før retten til et liv uten vold for jenter og kvinner blir en realitet. Derfor er det spesielt viktig å mobilisere menn og religiøse ledere i arbeidet mot å få slutt på skikken.
Framgang i Etiopia
Våre egne tall fra Etiopia de siste tre årene viser at færre nå vil omskjære døtrene sine og flere tar direkte avstand fra skadelige skikker i prosjektområdene våre. Nesten 14 millioner barn, ungdom og voksne har fått informasjon om skadelige skikker gjennom våre programmer.
I august i år besluttet myndighetene i Etiopia å lage en handlingsplan mot skadelige skikker som kjønnslemlestelse og barneekteskap fra 2020-2024. Kirkens Nødhjelp og Redd Barna har spilt en viktig rolle inn i dette arbeidet. Målet er å få slutt på omskjæring i Etiopia innen 2025.
Vi er glade for at strategien statssekretær Aksel Jakobsen la frem trekker frem de aktørene som virkelig kan gjøre en endring – nemlig de som kjenner konteksten og er anerkjent. Samtidig tekker den frem viktigheten av å bekjempe skadelige normer og jobbe for rettigheter både regionalt og globalt.
Vi ser frem til å jobbe sammen med norske myndigheter for å fremme menneskerettighetene på globale arenaer, og jobbe sammen med våre lokale partnere for å endre skadelige normer på bakken.
Samarbeid med menigheter, kvinnegrupper og grasrotbevegelser gir rom for endringer i samfunnet, også på de områdene vi mener er skadelige, som barneekteskap og omskjæring.
