Jeg har nettopp vært i Den demokratiske republikken Kongo. Her møtte jeg noen av de overlevende fra den systematiske bruken av voldtekt i krig og konflikt. Sammen med utviklingsminister Dag Inge Ulstein besøkte vi Panzi-sykehuset i Bukavu.
Der har nobelprisvinner Denis Mukwege bygget opp et tilbud med behandling og rehabilitering til kvinner som er rammet av grufulle voldshandlinger. Kirkens Nødhjelp har vært Mukweges nære partner og støttet hans arbeid i 25 år.
Kjønnsbasert vold har enorme konsekvenser
Vi arbeider med jesidier i Irak, med rohingyaer i Myanmar, og overlevende i det krigsherjede Kongo. Vi møter kvinner og barn, til og med spedbarn, som blir voldtatt, ofte ved bruk av skytevåpen og macheter. Ektefeller, søstre, brødre, døtre og sønner, samt hele landsbyen, kan bli tvunget til å se på.
Kjønnsbasert vold har enorme konsekvenser for de utsattes fysiske og mentale helse. Uønsket graviditet, utrygge aborter, traumatiske fistula-lidelser, HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer er vanlig. Noen dør av skadene.
Men det får også alvorlige konsekvenser for verdigheten, sikkerheten og selvbestemmelsen til de overlevende, og for deres forhold til familier og lokalsamfunn. Konsekvensene kjønnsbasert vold har på overlevende og lokalsamfunn etter at den humanitære nødsituasjonen er over, blir altfor ofte oversett. De overlevende, og deres familier og samfunn, må derfor leve i usikkerhet, skam og smerte i lang, lang tid. Og de får sjelden hjelp. Partene i konflikter vet hvor ødeleggende denne formen for vold er for et samfunn. De bruker voldtekt som våpen, nettopp fordi det er så effektivt.
Vi kan ikke lenger ha en slik blindsone i synet på vold i humanitære kriser. Verdenssamfunnet må ta ansvar, slik at overlevende og berørte samfunn kan få livene sine tilbake etter disse grusomme krigshandlingene.
De skyldige blir ikke straffet
Men noe av det viktigste er å hindre at kjønnsbasert vold i krig og konflikt i det hele tatt skjer. Altfor lenge har voldtekt blitt brukt som masseødeleggelsesvåpen, og som regel går de skyldige fri for straff. Denne straffriheten må ta slutt.
Det finnes resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd slår fast at parter i konflikter som begår voldtekt og andre former for seksuell vold skal sanksjoneres. Men disse resolusjonene må spesifisere staters ansvar for å beskytte kvinner og jenter i krig. I tillegg må vi støtte og styrke nasjonale prosjekter som har mål om å styrke straffeforfølgelse av kjønnsbasert vold.
Vi i Kirkens Nødhjelp har tidligere oppfordret Norges regjering til å ta en internasjonal lederrolle for å fremme beskyttelse av kvinner og barn i krig og kampen mot kjønnsbasert vold. At regjeringen nå er vertskap for denne konferansen er gledelig, og viser at dette er en sak Norge setter høyt. Vi ser fram til en fortsatt styrket innsats internasjonalt, også framover.
Verden må svare på Mukweges utfordring
Kirkens Nødhjelp har sammen med partnere i Kongo bygget opp hjelpesentre som Dorcas Hus i Bukavu og Lydias Hus i Goma. Her får overlevende helhetlig omsorg og hjelp til å rehabiliteres og reintegreres i samfunnene sine. Møtet med Denis Mukwege inspirerte meg til forsterket innsats i dette livreddende arbeidet, og ga meg innsikt som jeg nå tar med til Oslo-konferansen.
Men møtene med kvinnene som har overlevd de mest brutale og fornedrende handlinger ble skjellsettende for meg. Jeg fikk høre historier som jeg aldri vil glemme. Her var dyp fortvilelse, bønn om fred og rop om rettferdighet. Ingen går uberørt fra slike møter. De krever handling.
Det er en viktig oppgave for oss og verdenssamfunnet å bidra til å bekjempe seksualisert vold, slaveri og overgrep. Da er det godt å se at det nytter. At selv om det ser som mørkest ut, og volden er ufattelig brutal, ser vi en positiv effekt av det arbeidet vi og andre nå gjør.
Oslo-konferansen 23. og 24. mai gir verden en sjanse til å svare på utfordringen Mukwege ga oss alle fra talerstolen under fredsprisutdelingen i desember. Den gang sa han at en fredspris som ikke skaper endring, er verdiløs. Jeg håper konferansen viser at verden har lyttet til fredsprisvinneren fra Kongo.
