Ifølge det globale Gender Gaps Index 2018 ligger Norge på andreplass bak Island. Samtidig bør vi passe på å ikke bli altfor selvsikre – vi har ennå lang vei å gå for å oppnå full likestilling.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er fortsatt er stort problem i Norge. Ifølge Eurostat tjener norske kvinner i gjennomsnitt 15 prosent mindre enn menn. Samtidig er det kvinnelige innvandrere fra ikke-vestlige land og kvinnelige flyktninger som er aller dårligst stilt. Sysselsetting blant innvandrere og flyktninger fra ikke-vestlige land er lavere enn blant nordisk-fødte kvinner. Ifølge SSB arbeider kun 5 prosent av kvinnelige flyktninger fra Syria 30 timer eller mer, og kun 10 prosent av kvinner fra Somalia.
Bra for økonomien
Det er altså fremdeles mye å kjempe for når det gjelder likestilling, også i Norge – og særlig på en dag som denne, hvor vi markere den internasjonale kvinnedagen. FNs generalsekretær, Antonio Guterres, har gjentatte ganger konstatert at likestilling mellom menn og kvinner er den viktigste pådriveren i arbeidet for bærekraftig utvikling. Likestilling er ikke bare en menneskerettighet, men det også bra for verdensøkonomien. I tillegg er likestilling avgjørende for både fred og sikkerhet, samt bærekraftig utvikling.
La oss begynne med økonomien. Undersøkelser viser at kvinners deltagelse i arbeidsmarkedet i de nordiske landene over de siste 50 årene har bidratt til landenes økonomiske vekst. Fra et globalt perspektiv viser en undersøkelse nylig utgitt av Mckinsey at likestilling vil medføre en vekst i verdensøkonomien på hele 12 billioner dollar innen 2025. Til sammenligning vil det koste ca. 5-7 trillioner dollar i investeringer for å nå verdensmålene.
Kvinner i fredsprosesser
Fred og sikkerhet er viktig grunnstein i bærekraftig utvikling. Verdensbanken antyder at i 2030 vil nesten to tredjedeler av verdens aller fattigste bo i konfliktrammede og sårbare stater. Hvis vi skal redusere fattigdom og nå verdensmålene innen 2030 er det viktig å fremme fredsprosesser og fredsbygging. Alt tyder på at å få flere kvinner i arbeid vil gjøre en forskjell. Erfaring viser at det er større sjanse for at en fredsavtale varer i minst 15 år hvis kvinner deltar i fredsprosessen. Virkeligheten i dag er at kvinner fortsatt står på sidelinjen når fredsavtaler fremforhandles.
Når det gjelder det sosiale aspektet av bærekraftig utvikling har likestilling også en positiv spin-off effekt, og kan være med på å bryte den sosiale arven. Undersøkelser viser at kvinners utdanningsnivå har stor innflytelse på mer enn bare inntekt – det kan ha en innvirkning på hvor mange og hvor tidlig en kvinne får barn, i tillegg til deres barns helse og utdanningsnivå. Statistikk viser bl.a. at sannsynligheten for at kvinner får barn innen de fyller 18 år faller for hvert ekstra år med utdanning.
Må investere i likestilling
I lys av studiene om fordelene med likestilling mellom kvinner og menn, er det vanskelig å forstå hvorfor vi ikke har kommet lengre. På det nylig avholdte World Economic Forum i Davos ble det anslått at det vil ta oss 108 år å oppnå full likestilling hvis vi fortsetter i nåværende tempo. Dette har vi ikke tid til hvis vi skal oppnå bærekraftsagendaen innen 2030.
Hva er nødvendig for å øke innsatsen for å oppnå likestilling? Det er først og fremst viktig at vi anerkjenner fordelene med å investere i likestilling både i verden og hjemme. Vi burde ikke slå oss til ro med at vi har oppnådd ”nok” i Norge. De nordiske landene er eksempler på likestilling og står som en god rollemodell for andre land i verden. Samtidig har vi også et spesielt ansvar for at å vise at vi kan og vil gå hele løpet – både fordi det er det riktige å gjøre, men også fordi det er helt avgjørende for overgangen til bærekraftig utvikling