Slave. Ordet smaker av fornedrelse, undertrykking og utnytting. Et begrep det er lett å tenke at har mistet sin betydning og kun finnes i historiebøkene, med assosiasjoner til pyramidebygging, vikingtidas treller eller amerikanske bomullsplantasjer.
Slik er det dessverre ikke. Hver eneste dag er vi omgitt av produkter som kan være knyttet til slavevirksomhet. Som utviklingsminister Dag-Inge Ulstein påpekte under vårt felles arrangement om moderne slaveri under Arendalsuka, er det en direkte kobling mellom moderne slaveri og hvordan vi lever våre liv i dag. Det kan være knyttet til det vi spiser, bilen vi kjører og klærne vi har på oss. Det må vi forholde oss til.
40 millioner slaver
Til tross for at slaveri i dag er forbudt i de fleste land, lever 40 millioner mennesker som slaver, anslår International Labour Organization og Global Slavery Index. Av disse er 25 millioner fastlåst i ulike former for tvangsarbeid, mange i fabrikker hos underleverandører i globale produksjonskjeder som også norsk næringsliv benytter seg av og som lager produkter som norske forbrukere kjøper. Opp mot 9000 personer kan være ofre for menneskehandel eller slavelignende forhold i Norge, ifølge Global Slavery Index.
I vårt arbeid møter vi i Kirkens Nødhjelp mange mennesker som er blitt eller blir utnyttet gjennom for eksempel tvangsarbeid eller menneskehandel, og vi jobber mot moderne slaveri blant annet i Kongo, Myanmar og Malawi. Vi ser at en bredere og sterkere innsats er tvingende nødvendig.
Vi opplever også at kampen mot moderne slaveri engasjerer menigheter over hele landet også her hjemme, og kirkene har i lang tid vært en sterk stemme i denne kampen. Alle kirkesamfunn har gjennom Norges Kristne Råd bedt regjeringen om å handle. Det var derfor svært gledelig at regjeringen tidligere i år varslet en økt innsats mot ulike former for moderne slaveri.
En forutsetning for å bekjempe moderne slaveri er å bekjempe fattigdom. Mennesker som ikke klarer å dekke grunnleggende behov for mat, vann, helsetjenester eller utdanning for sine barn, er sårbare og kan ofte bli presset inn i slaveri eller slavelignende forhold som tvangsarbeid eller sexslaveri. Det er umulig å bekjempe slaveri uten å bekjempe fattigdom.
Derfor er fattigdomsreduksjon en uunngåelig overbygning i helhetlig tilnærming mot moderne slaveri. Hele den utviklingspolitiske verktøykassa må tas i bruk for å sørge for gode handelsvilkår for fattige land, sikre at utenlandske selskaper betaler skatt og at landene ikke bukker under for nye gjeldskriser. Bistanden må brukes til å bekjempe fattigdom og ikke sikre egne sikkerhetspolitiske eller økonomiske interesser. I tillegg til denne brede tilnærmingen må det spissede tiltak til, og vi ønsker derfor denne satsingen velkommen.
Rammer sårbare grupper
Et bistandsprogram mot moderne slaveri må rette seg særlig inn mot sårbare grupper. Kvinner og barn utgjør 70 prosent av dem som rammes. Ekstra sårbare er mennesker som migrerer eller flykter på grunn av fattigdom, klimaendringer, konflikt, diskriminering eller mangel på et livsgrunnlag. Mange av disse blir ofre for slaveri i desperat jakt på en inntekt som kan fø familien.
Disse gruppene og deres behov må kartlegges og tiltak må være tilpasset og målrettede, og dette er viktig både i humanitær og langsiktig innsats. I kriser er det avgjørende at sårbare grupper identifiseres og får tilbud om målrettede tiltak for å øke deres beskyttelse, for eksempel gjennom såkalte trygge steder hvor kun kvinner og barn har adgang og helhetlige, integrerte helsetilbud.
I langsiktig arbeid er det spesielt viktig at de sårbare gruppene får muligheten til å skaffe seg et livsgrunnlag for å slippe unna slaveri. Her er voksenopplæring, yrkestrening og småskala næringslivsutvikling spesielt viktige satsninger for å gi mennesker verdige alternativer.
Sammensatt tilbud nødvendig
Det er ofte en tung kamp å komme tilbake til livet etter de overgrep slaveriet innebærer. Mennesker som har overlevd ulike former for moderne slaveri, vil ofte trenge støtte for å klare å bygge et nytt livsgrunnlag for seg og sin familie. De har behov for traumebehandling, opplæring og støtte til å tilpasse seg samfunnet og klare å leve et fullverdig liv.
Et sammensatt tilbud av psykososial støtte, juridisk rådgiving og yrkesopplæring er viktig for å gi disse menneskene den helhetlige støtten de trenger. Holdningsendring i lokalsamfunn de skal komme tilbake til er også sentralt, og her må lokale myndigheter og lokale ledere involveres, særlig tradisjonelle og religiøse ledere.
Kirkens Nødhjelp ser at religiøse ledere er viktige nøkler til samfunnsendring. De har stor innflytelse på normer og regler, og ofte er det lokale skikker som er gjeldende, ikke nasjonale lover. Dette har vi også sett i arbeidet med næringslivet i sårbare samfunn.
Kirkens Nødhjelp har gjennom flere år støttet en grasrotbevegelse i sørlige Afrika, hvor gruvesamfunn og religiøse ledere sammen utfordrer næringsliv og myndigheter rundt næringslivets samfunnsansvar. Gjennom denne dialogen har det fremkommet flere konkrete resultater, som bedring av arbeidsvilkår, opprydding av miljøskader og forbedring av lokale lover og reguleringer.
Alle kan bidra
Vi kan alle gjøre en forskjell i kampen mot moderne slaveri. Vi kan være bevisste forbrukere og be om informasjon om arbeidsvilkår og produksjonsforhold når vi kjøper en vare eller en tjeneste.
Slik kan vi som enkeltmennesker være med å legge press på næringslivsaktører med globale leverandørkjeder, for næringslivet har ikke selv vist tilstrekkelig vilje til å hamle opp med moderne slaveri. Derfor trenger vi et lovverk som forplikter næringslivsaktører til å bære sin del av ansvaret.
Både globale og lokale virksomheter trenger økt kunnskap om og økt innsats mot moderne slaveri. Det er også et enormt behov for å bekjempe straffefrihet for overgripere, uansvarlige næringslivsaktører, militære og væpnede grupper og andre som tvinger mennesker inn i slaveri.
Vi er enige med utviklingsminister Ulstein når han sier at vi alle må jobbe sammen for å “leave modern slavery behind”. For det finnes ingenting moderne ved slaveri. Det er et forhistorisk overgrep mot menneskeverdet. Derfor må vi alle stå sammen i kampen for å gjøre slaveri til historie.
