Mange nordmenn assosierer Angola med korrupsjon. Da er det godt nytt at landets nye president João Lourenco gir uttrykk for at han vil gjøre bekjempelse av korrupsjon til sin kampsak og har satt i gang en formidabel ryddejobb. Den tidligere presidentens sønn, som ledet landets pensjonsfond, sitter nå bak lås og slå, og datteren (også kjent som Afrikas rikeste kvinne) har mistet alle sine offisielle stillinger, inkludert styrelederjobben i statsoljeselskapet Sonangol. Angola har dessuten bedt FN om hjelp i korrupsjonsjakten, og i september ba angolanske myndigheter USA om hjelp til å sikre stjålne penger og støtte landet med andre reformer på området. Jakten på landets korrupsjon er viktige signaler for norske bedrifter som jobber etter en krystallklar null-toleranse for korrupsjon – og som samtidig vil oppleve et mer rettferdig næringsklima der det ikke lenger vil være greit å kjøpe seg plass foran i køen.
Næringsutvikling og flere arbeidsplasser
Angola er et land med store forskjeller. Det er fortsatt er preget av borgerkrigen som varte til 2002 og er et av landene i Afrika med befolkningsandel under fattigdoms-grensen. Da statsminister Erna Solberg i forrige uke besøkte landet, hadde hun med seg en fersk rapport som dokumenterer at norske statlige midler har bidratt til vekstmuligheter for små og mellomstore bedrifter og nye arbeidsplasser i Angola.
Ved borgerkrigens slutt tok Norfund initiativ til å etablere Angolas første fond med risikokapital til små og mellomstore selskaper, FIPA. I 2010 ble fondet en realitet gjennom investeringsselskapet Angola Capital Partners og med støtte av flere internasjonale partnere. Siden da har Norfunds investeringer på over 200 millioner kroner bidratt til 1600 nye jobber i sektorer som landbruk, fiskeri, media og bygningsutstyr og til at selskapene i investeringsporteføljen har betalt over 500 millioner kroner i skatter og avgifter i Angola.
Størst norsk engasjement i olje
Olje og gass står i dag for en tredjedel av GDP og 90 prosent av Angolas eksportinntekter og norsk næringslivs engasjement i Angola er i all hovedsak fokusert på denne sektoren. Angola er Afrikas nest største oljeprodusent og oljen finnes på så dypt vann at norsk kompetanse og teknologi har vært som hånd i hanske. Selskaper som Equinor og Aker Solutions har vært til stede i mange år. Med rundt 170 000 fat per dag utgjør Equinors produksjon i Angola rundt åtte prosent av selskapets totale dagsproduksjon, og er ett av de viktigste landene for selskapet. Og satsingen på olje ser ut til å fortsette. Tidligere denne måneden lanserte Total og de angolanske myndighetene et nytt oljefelt, Kaombo, med en verdi på 137 milliarder kroner.
For norske bedrifter kan det være verdt å notere seg at angolanske myndigheter har en målsetting om at 60 prosent av landet innbyggere skal få tilgang til energi innen 2025. Her vil det også være potensial for norsk kompetanse innen fornybar energi og tilhørende utstyrsleveranser. Myndighetene i Angola gjør nå en stor jobb for å tiltrekke seg investeringer i flere sektorer, ikke minst med en revidert og forbedret investeringslov. Sjømatrådet er en av flere norske aktører som fokuserer på Angola, og som merker optimismen i landet etter at ny president kom på plass.
Norske næringslivsaktører kan gjøre en forskjell
Med statsminister Erna Solbergs besøk forrige uke håper vi norsk næringsliv har fått økt interesse for dette landet – og at selskapene kan se nye muligheter innen fornybar energi, teknologi, fisk og landbruk – for å nevne noe. Man må være forberedt på at selv om økonomien er på bedringens vei og Angolas GDP er forventet å stige med 2,8 prosent i 2019, så har landet fremdeles en lang vei å gå. Jakten på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene næringslivet møter i øyeblikket. Jobbskaping for Angolas unge vil også være et viktig fokusområde for President Lourenco i tiden som kommer, og hvis den nye vinden fortsetter å blåse i riktig retning, så vil det her bli gode muligheter for norsk næringsliv til å være med og å gjøre en forskjell.
