Pedagogisk entreprenørskap innebærer at man formidler kunnskap om entreprenørskap med en spesiell strategi for læring som aktiverer elevene og generelt trener deres evne til å gripe muligheter.
1) Det gir basiskompetanse og motivasjon til å starte egen virksomhet.
2) Elevene lærer å ta bevisste valg i samarbeid med andre, og å levere på andres forventinger.
3) Pedagogisk entreprenørskap slik det er lagt opp inneholder både et sosialt og økologisk perspektiv.
4) Jenter får en mer framtredende rolle i samarbeid med guttene i klassen.
5) Fagets elevsentrerte og aktiverende form myker opp stive og autoritære utdanningssystemer. Dette medfører blant annet økt skolemotivasjon og potensiale for redusert dropout-rate.
Å legge til rette for næringsutvikling er ofte primærgrunnen for å introdusere entreprenørskap i skolen. Samtidig er pedagogisk entreprenørskap også et virkemiddel for å modernisere skolen og bedre kvaliteten i utdanningen.
Den menneskelige faktoren er sentral
Det er til dels svært komplisert å skape utvikling. I sin tid tok det Vest-Europa opp mot 700 år å gå fra middelalderske jordbrukssamfunn til industrielle og post-industrielle økonomier. Dette tok lang tid fordi menneskenes faglige, samfunnsmessige og entreprenørielle kompetanse ble bygget steg for steg sammen med den teknologiske utviklingen.
Afrikas historiske problem er at Europas blomstring og utvikling også medførte en fase av imperialisme. Dette har vært medvirkende til at det i dag er mange svake stater på det afrikanske kontinentet, og man har i en del sammenhenger mistet kontinuiteten i sosial og samfunnsmessig organisering. Samtidig finnes det ofte suksessfulle entreprenører og en ny middelklasse. Dette er en situasjon av store muligheter og store utfordringer - som fordrer at man har virkemidler som tar høyde for kompleksiteten i langsiktig samfunnsutvikling.
Pedagogisk entreprenørskap kan fylle en viktig rolle i utviklingen av afrikanske land, da man bidrar til den menneskelige byggestenen i samfunnets integrering av menneske og teknologi.
En modell for Afrika
Pedagogisk entreprenørskap for hele årskull av unge sår et frø av interesse, verdier og motivasjon. Sporingsstudier og evalueringer viser at elevgruppene adopterer entreprenørielle grunnholdninger, og ikke minst blir de opptatt av å bidra til utvikling av samfunnet de er en del av. Etter noen år har flere informanter startet egen bedrift, inspirert av det landsdekkende skolefaget.
Selve skolefaget ble utarbeidet og introdusert fra pilotfase med 7 skoler til full nasjonal introduksjon på 650 skoler i løpet av 3 år. Til enhver tid omfavnes 90 000 elever på ungdomstrinnet, og et mindre antall i videregående. Det mest sentrale norske bidraget har vært spesialisert fagpersonale og løpende oppfølging av koordinator, mens styrken på namibisk side er et utdanningsdirektorat med tydelig eieforhold til prosjektet. Et sammensatt norsk-namibisk team har vært optimalt for å finne en lokal tilpasning til en relativt krevende pedagogisk omstilling. Vi ser at det også har vært viktig å få med personell fra lærerutdanningene i landet i prosessen, da mye faglig motstand ligger her.
Den namibiske modellen for pedagogisk entreprenørskap som skolefag og læringsstrategi kan være et forbilde for flere afrikanske land, og mange har allerede vist interesse. Vi ser at interessen skyldes både ønsket om næringsutvikling og økt skolemotivasjon.
Det er grunnlag for å si at dette er et vellykket norsk bistandsprodukt, som er klar for å bli gjenskapt i andre land. Pedagogisk entreprenørskap bør være et av virkemidlene hvis vi som bistandsnasjon ønsker å bidra til bærekraftige utviklingsprosesser i afrikanske land.
