– Synet på navnet har vært polarisert, hvor «Myanmar» ble sett på som pro-militært og «Burma» ble sett på som pro-demokratibevegelse. I reformprosessen ble dette tolket til de som var for og mot militærets reformer. Dette var en overdreven og misforstått strid, som komisk nok har vært mer påtrengende for utlendinger enn hos burmesere, sier Audun Aagre leder i «komiteen» som nå har byttet ut «Burma» med «Myanmar» foran komité-navnet.
Han forteller at organisasjonen ikke har valgt å profilere navne-endringen.
– Vi har brukt «Burma» og «Myanmar» om hverandre i mange år, og kommer til å fortsette med det, avhengig av hvem vi snakker med. Styret vedtok å endre juridisk navn i vår, siden den polariserte navnedebatten er historie, landet har en folkevalgt regjering, «Myanmar» er det offisielle navnet, og enklere å registrere lokalt, og et skifte av navn i dag neppe blir sett på som en politisk handling.
– Men mange i demokratibevegelsen steilet da de generalene i 1989 skiftet navn på landet som hadde hett Burma helt siden britene dro. Navnediskusjonen har vært teoretisk men symbolladet. Hva er forskjellen på de to for deg i dag?
– Det er mange fornøyelige misforståelser rundt navnet. Landet heter «Myanmar» på burmesisk. Det er den engelske betegnelsen som har vært et stridstema. At generalene skiftet det engelske navnet fra «Burma» til «Myanmar» i 1989 er som om vi i Norge skulle forby bruken av «Norway» eller «Norwegen» og blitt forbannet på alle som ikke sa «Norge». Det er diktaturkomikk på sitt beste. Argumentet fra demokratibevegelsen var at juntaen ikke hadde mandat til navneendringen siden de ikke var folkevalgte, sier Aagre.
Lederen i det som nå er Den norske Myanmarkomité forteller at militærregimet den gang argumenterte med navneendring for å inkludere alle landets etnisiteter, siden de mente «Burma» kun refererte til burmanere.
– Det morsomme er at «Myanmar» refererer til den største etniske gruppen på nøyaktig samme måte, som kaller seg «myanmar» på engelsk, mens de etniske minoritetene ofte foretrekker «Burma». Det er fremdeles noen som legger mye politikk i navnet, men det har vi ikke forholdt oss til de siste årene. Landet har dessverre langt større utfordringer enn hva landet skal hete.
