Norske organisasjoner, offentlige bistandsorganer og deres partnere kjenner heller ikke til vedtatt offentlig norsk politikk og retningslinjer på dette feltet. Unntaket er Atlas-alliansen som har dette som arbeidsfelt.
Dette går fram av evalueringen ”Mainstreaming disability in the new development paradigm ” utført av Nordic Consulting Group som legges fram i dag. Den dekker perioden 2000-2010, og omfatter feltarbeid i fire land: Malawi, Nepal, Det palestinske området og Uganda, samt en deskstudie av Afghanistan.
Utestengt
– Rapporten er sterk lesing selv om den ikke inneholder noen overraskelser. Det som er spesielt trist og alvorlig er konstateringen av at funksjonshemmede mange steder blir systematisk utestengt fra utdanning. Det er noe som det må gjøres noe med umiddelbart, sier Rikke Bækkevold, daglig leder i Atlas-alliansen.
Rapporten påpeker at mennesker med funksjonsnedsettelser utgjør 15 prosent av verdens befolkning, omlag en milliard personer. Mellom 110 og 190 millioner opplever alvorlige funksjonsnedsettelse. De fleste er bosatt i utviklingsland.
- Denne rapporten tyder på at norsk bistand ikke når ut til dem som trenger det mest. Det er svært bekymringsverdig. I vårt arbeid ser vi at barn med funksjonsnedsettelser er spesielt sårbare; de stenges ute fra skolegang og er oftere utsatt for vold, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge. Hun leder en organisasjon som i rapporten trekkes fram som et godt eksempel på en organisasjon som har tatt tydelige grep for å bli edre på å inkludere funksjonshemmede i sitt arbeid.
Rettighetstenkning
Det siste tiåret har en rettighetstenking begynt å påvirke utviklingsprogrammer. Tilnærmingen til funksjonsnedsettelse har forandret seg fra et medisinsk, velferdsfokus til økt vekt på sosial- og menneskerettigheter. Målet er å redusere barrierer slik at alle mennesker kan delta i samfunnet. Dette speiles i den nye FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser som snart skal godkjennes.
Norsk politikk
Målet med evalueringen har vært å se hvordan dette paradigmeskiftet er blitt praktisert og støttet i norsk utviklingsarbeid.
Norge var tidlig ute med krav og retningslinjer for integrering av funksjonshemmede i bistanden. Utenriksdepartementets utformet en egen handlingsplan i 2001 og Norad hadde klare retningslinjer fra 2002. Norge har brukt 1, 4 milliarder i bistand direkte rettet (targeted) mot mennesker med funksjonsnedsettelse i løpet av det siste tiåret. Ytterligere 1,6 milliarder kroner er brukt på generelle prosjekter der folk med funksjonsnedsettelse skal ha vært inkludert (mainstreamed) eller vært en del av prosjektet eller programmet.
Resultater
Men kun to prosent av denne bistanden har vært brukt til å fremme funksjonshemmedes rettigheter, heter det i rapporten.
Handlingsplan for integrering av funksjonshemmede i bistand er det nesten ingen av de norskstøttede utviklingsorganisasjoner som har hørt om.
Rapporten slår fast at manglende resultater på det praktiske nivået skyldes:
- Lav politisk prioritering.
- Manglende forståelse av rettighetene til funksjonshemmede og hvor viktig disse menneskerettighet er i arbeidet med fattigdomsreduksjon.
- En oppfatning av at å inkludere mennesker med funksjonshemninger er vanskelige, dyrt og ikke nyttig.
- Svak politisk lobbyvirksomhet fra funksjonshemmedes interesseorganisasjoner.
Kritikk
Norad får også passet påskrevet:
Norads krav til sivilsamfunnsorganisasjoner om å spisse deres prosjektporteføljer har ført til at støtte til prosjekter knyttet til funksjonsnedsettelse er blitt redusert, ikke økt. Og ingen av de spurte organisasjonene er blitt spurt av Norad om å rapportere hvordan de inkluderer barn, kvinner og menn med funksjonsnedsettelse i deres prosjekter. Mens det har vært fokus på kvinners og barns rettigheter har folk med funksjonsnedsettelse falt ut av den bistandspolitiske radaren.
Atlas-alliansen mener dette er nedslående.
– Det viser at funksjonshemmede er ekskludert fra norsk bistand. Det knapt noen bistandsaktører ute eller hjemme som hadde hørt om og ingen har blitt bedt om å rapportere på dette siden 2000. Det er liten tvil om at store norske organisasjoner har vært lite opptatt av dette. Men dette er norske myndigheters ansvar, sier Bækkevold.
Samtidig tror hun at evalueringsrapporten blir en viktig verktøy framover.
Må på banen
– Norske myndigheter må nå komme på banen. Atlas-alliansen ønsker å være en god støttespiller videre. Norge liker å se seg selv som et foregangsland innen menneskerettigheter og inkludering, men dette gjelder tydeligvis ikke bistanden. Det er på høy tid å sette i gang med tiltak som inkluderer funksjonshemmede i praksis og ikke bare på papiret. Man må forvente at norske myndigheter følger opp sine egne forpliktelser. Inkludering av funksjonshemmede skjer ikke av seg selv, det må satses aktivt på og legges til rette for, sier Bækkevold.
De funksjonshemmedes organisasjoner ser fram til at Norge vil ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD). Da vil vi være forpliktet til å inkludere funksjonshemmede i alt utviklingsarbeid, og vil legge klare føringer i arbeidet videre.
– Vi lurer på hvorfor ikke FN-konvensjonen ikke er ratifisert allerede. Norge bør være et foregangsland på dette området. Vi henger etter flere av våre samarbeidsland, sier Bækkevold.